Med 4 dager til rådighet, er denne turen i den østlige delen av Hardangervidda en super tur. Her kommer du deg på kort tid langt inn i villreinens rike. Dette er en tur med start og mål på samme sted, og det er mest hensiktsmessig å ha egen bil hvis du ønsker å gå akkurat denne runden.

Hardangervidda Øst

For å få med deg hele turen på 4 dager, krever det at du starter grytidlig med en transportetappe i bil slik at du rekker inn til første hytte før det blir mørkt.

Fra Oslo er det 3 – 3,5 time å kjøre til Solheimstulen som er utgangspunktet for denne skituren. Solheimstulen ligger innerst inne i Uvdalen etter at du har kjørt langs Numedalen.

Fra parkingsplassen ved Solheimstulen er det ca. 36 km til den betjente DNT-hytta Rauhelleren. Dette er en etappe i relativt flatt terreng, men 36 km er absolutt det jeg kaller en voksen etappe, så stålsett deg for mange timer på ski.

Hardangervidda Øst

Dag 1

Hvis det er strålende vær og klar sikt, kan du gjerne ta turen utenfor den kvistede løypa og ta turen innom Dagfiskehytta. Dette er en hytte som etterhvert skal komme inn i DNT systemet og vil gi deg mulighet til å dele opp denne lange etappen i to. Enn så lenge må du belage deg på hele veien inn til Rauhelleren.

Velger du dette alternativet, får du litt mer variasjon i det ellers så flate terrenget som kjennetegner Hardangervidda. Å gå utenfor de kvistede løypene krever at du har god kontroll på kart, kompass og evnt GPS. Skulle det plutselig komme et værskifte og du mister all sikt, må du kunne navigere deg frem uten hjelp av de kvistede løypene.

Når du nærmer deg målet, kan du skimte en fjelltopp med navnet Langsjønuten. Rauhelleren ligger ved foten av denne toppen, så da vet du at du er svært så nærme målet. Før du er helt fremme, skal du krysse et stort, langt og flatt myrområdet. Og denne er seig når du kanskje har vært ute i 8-9 timer.

Rauhelleren

Vi brukte 9 timer på denne etappen som inkluderte 2 veldig lange matpauser og flere småstopp.

Første etappe: Solheimstulen (parkering) – Rauhelleren (Betjent DNT-hytte)

  • 36 km
  • Fra Solheimstulen 1000 moh til Rauhelleren 1220 moh
  • 9 timer inkl pauser

Dag 2

Etter en deilig frokost på Rauhelleren går turen videre til den selvbetjente DNT-hytta Lågaros. Siden denne etappen er omtrent halvparten av gårsdagens, er det perfekt å legge inn en liten ekstra topptur til Store Skrekken på 1429 moh.

På en vidde som Hardangervidda, kan det blåse en del. Det gjorde det på vår tur, så da var det bare å sette seg i le av varden etter å ha pakket seg godt inn i den varme dunjakka.

Store Skrekken Hardangervidda

Fra Store Skrekken har du 360 graders utsikt langt utover de flate viddene. Hardangervidda er Norges største nasjonalpark og villreinen som holder til her er Europas største villreinbesetning. Er du heldig, kan du skimte villreinen som holder til her oppe. Vi så bare mengder med brede spor der villreinen hadde gått.

Vi brukte nesten 6 timer fra Rauhelleren til Lågaros. Dette inkluderte topptur og nok en lang matpause. På grunn av vanskelige smøreforhold, brukte vi også mye tid på utallige smørestopp.

I en egenlagd snøsofa og godt innpakket i dunjakke og ullpledd, kunne vi nyte en flott solnedgang over viddene fra hytteveggen på Lågaros.

Hardangervidda Øst

Andre etappe: Rauhelleren – Lågaros (Selvbetjent DNT-hytte)

  • 17 km
  • Fra Rauhelleren 1220 moh til Lågaros 1290 moh
  • I underkant av 6 timer inkl. pauser og topptur på Store Skrekken på 1429 moh

Lågaros

Dag 3

Dette er en etappe med mer nedover enn oppover. I utgangspunktet en grei etappe på 20 km, men vær og føre kan spille inn på om dette går fra å være en enkel til en krevende etappe.

Selv om det er både surt og kaldt, må man ha pause. Når man er på en vidde, er det ikke lett å finne le. Og denne dagen var det mye vind. Har du med deg en nødbivuakk (noe du bør ha med), er det derfor helt perfekt å spenne opp denne når du skal ha en pause. Vi satte oss tett i tett slik at hele turfølget på 3 kunne sitte i le.

Lurer du også på hva annet du skal putte i sekken før du begir deg utpå tur i fjellet om vinteren, så les gjerne dette innlegget: Hva har du sekken på vintertur i fjellet?

Hardangervidda Øst

Det er litt sånn når man sitter slik bak en vegg av blafrende duk, vinden blåser nesten kakaoen ut av koppen, sikten er lik null der man sitter pakket inn i varm dunjakke – det er da jeg får følelsen av å være på ekspedisjon. Og akkurat den følelsen rett og slett elsker jeg!

Pausene blir ikke veldig lange på slike dager. Derfor pakkes både vindsekk og dunjakke kjapt ned i sekken igjen, og Mårbu er neste milepæl. Mårbu er betjent og har alt du måtte ønske deg etter en lang dag på ski. Fyr i peisen og litt godt i glasset! Det er utrolig hvor fort man glemmer det dårlige været som nå ikke lenger suser rundt ørene.

På slike hytter kommer du raskt i prat med andre fjellfolk. Det snakkes om hvor du har vært, hvor du skal, hvor lenge du skal være på tur samt gode råd til morgendagens tur. For noen er en hytte målet for dagen, mens andre tar lunsjen sin i samme hytte og fortsetter videre til neste hytte. Jeg jakter ikke på flest kilometer, for meg er gode turopplevelser viktig. Og som hyttesamler vil jeg jo gjerne bo på så mange hytter som mulig.

Skulle du ta turen til Mårbu og være så heldig å få det ene rommet hvor det finnes en leselampe over sengen. Ja, da skal du vite at du har havnet på det rommet dronning Sonja hadde da hun en gang var på tur her.

Tredje etappe: Lågaros – Mårbu (Betjent DNT-hytte)

  • 20 km
  • Fra Lågaros 1290 moh til Mårbu 1130 moh
  • 5 timer på vanskelig føre

Fjerde og siste etappe er til bilen. Det er en kort og fin etappe på 15 km i lett terreng.

Kilometerantallet som er oppgitt kan avvike noe. Sjekk alltid ut.no for oppdaterte løyper. Kvistene er stort sett likt plassert hvert år, men det kan kom endringer.

Trenger du andre tips til fjellturer på vinteren? Ta gjerne en titt i disse innleggene også:

Og før du tar turen til fjells, håper jeg du leser igjennom de nye fjellvettreglene!

Previous article24 timer i Edinburgh
Next articleHotellomtale: Relais San Maurizio – når du vil bo i et gammelt kloster

5 COMMENTS

    • Hei Jens og takk for hyggelig kommentar! Jeg syns det er deilig å variere litt egentlig. I fjor gikk jeg i Ryfylkeheiane som desidert ikke er flatt. Det er når man sliter seg oppover de bratte bakkene, man gjerne ønsker seg flatt terreng og det er når man går endeløse vidder man ønsker seg bakker (i hvert fall de som heller nedover…). I år skal jeg gå langtur i Sylan. Har ikke studert kartet, men det skal nok være et av de snillere terrengene. Hyggelig å høre at jeg kunne inspirere litt da 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.