Som seg hør og bør må jo året avsluttes med en årskavalkade. Ikke bare for en reiseblogger har året vært noe utenom det vanlige, for nærmest alle mennesker har fått kjenne på annerledesåret 2020. Vi startet året uten covid-19 bekymringer i Norge selv om viruset allerede var på villspor i Kina da. Jeg rakk en tur til Asia og kom hjem i slutten av februar. Det var ikke før i mars vi skjønte alvoret. At jeg da ikke fikk reise utenlands på ubestemt tid, tok jeg egentlig veldig greit. Jeg har alltid hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har fått prioritert Norge mer, og nettopp nå kom muligheten. Så reise ble byttet ut med tur og det er det som har preget bloggen det siste året.

Januar

Vi hadde akkurat tippet nyåret da jeg fant frem fjellskiene og pakket sekken. Det er egentlig ikke før i mars jeg bruker å dra til fjells, men noen ganger syns jeg det er altfor lenge å vente helt til mars. Jeg plukket meg ut en rute på fjellet der det skulle være permanent merkede løyper og turen gikk til Ringebufjellet. Her er avstandene mellom hyttene akkurat passe til å du klarer å komme deg til neste hytte før det blir mørkt. Dette skulle bli en tur med mye vær og ikke visste jeg da at dette skulle bli årets eneste fjellskitur. Det er godt man ikke alltid vet.  

Les mer: På ski fra hytte til hytte på Ringebufjellet

Januar/Februar

I januar bestemte vi oss for å dra til Bali. Det var en tur som ikke ble planlagt før et par uker før avreise. Vår niese og samboer bråbestemte seg for en lengre ferie og spurte om vi ville henge oss på. Vi var ikke så vanskelige å be. 

På Bali fikk vi med oss mange fine steder, men favorittene var øya Gili Trawangan og Ubud. Bali er et sted med mye liv. På godt og vondt! Med mye liv mener jeg også mye folk og ekstremt mye trafikk. Derfor likte jeg nok den bilfrie øya Gili Trawangan ekstra godt. Her fant jeg det jeg egentlig savner med Asia; sol, sand mellom tærne og late dager. 

Vi kom hjem bare noen uker før det ble lockdown i Europa og Norge gikk i dvale. Jeg rakk aldri å publisere noe fra denne turen. Det ble liksom helt feil midt i pandemien. 

Mars 

Før hele Norge stengte helt ned, rakk jeg en kortreist hyttetur til Spikertjernhytta i Romeriksåsen. Det hadde vært snøfattig i marka hele vinteren, men akkurat den dagen vi skulle gå, hadde det lavet ned med snø. Vi hadde med skia i bilen, men endte opp med at vi gikk inn til fots på sommerruta inn til hytta. 

Les mer: Kortreist hyttetur: Spikertjernhytta – med snøgaranti på Romeriksåsene

April 

Rett etter påske bestemte jeg og min venninne Mette seg for at vi skulle gå første del av Flyktningeruta gjennom østmarka, fra Skullerud til Enebakk. April viste seg fra en nydelig side, og vi hadde sol og t-skjortevær. Vi overnattet i hengekøye og koste oss med digg middag på primus. 

Les mer: Flyktningeruta i Østmarka fra Skullerud til Enebakk

Her kan du også se en liten videosnutt fra denne turen:

Mai

Nok en gang tok jeg turen tilbake til Vassfaret og skulle overnatte i en av de nye tretopphyttene til Fosstopp. Og det ble ikke hvilken som helst dag vi valgte, det var nemlig på selveste nasjonaldagen. Vi inviterte med oss turfølget fra Bali og feiret en veldig hyggelig 17. mai der vi også fikk med oss en trugetur i det vakre området.

Les mer: 17. mai i tretoppene

I mai kunne jeg også feire at jeg hadde klart å overnatte en natt i måneden ute i hengekøya. Og hvordan feirer man det? Jo, med en hengekøyetur selvfølgelig. 1 år med hengekøyeovernattinger har gitt meg en bratt lærekurve når det kommer til det å campe utendørs. Alle årstider har sin sjarm og jeg ble mest overrasket over hvor deilig jeg egentlig syns det var å være på tur ute om vinteren. Det er faktisk veldig koselig når det er bekmørkt og du sitter og varmer deg foran et bål. 

Les mer: 1 år med hengekøye

Juni

Sommeren er i gang og jeg var litt usikker på om det ville bli noen hytte til hyttetur på meg. Jeg nærmest løp til sportsbutikken og investerte i et telt, ringte mine vestlandsvenninner og spurte om de var klare for en telttur. Ikke lenge etterpå var turen til Husedalen og Dronningstien et faktum. Denne langhelgen ble avsluttet med en kajakk- og telttur til byøyene utenfor Stavanger. Jeg hadde fått en fin forsmak på teltlivet og på denne turen la vi jammen meg en plan for ny tur allerede måneden etter! 

Ler mer: Langs fossene i Husedalen og Dronningstien i Hardanger

Juli

Bare noen uker etter at jeg innviet teltet mitt, dro jeg til Hardangervidda. Dette er et området jeg har gått en del på ski og terrenget er relativt flatt – ja ihvertfall hvis du er i den østlige delen av vidda. 

Vi er 5 damer som møtes og vi skal gå fra Solheimstulen helt øst på Hardangervidda. Vi har valgt å følge de merkede stiene, men slår leir akkurat der det skulle passe oss. Tross at vi hadde mange dager med mye rufsete vær i form av vind og regn, så digget jeg teltlivet. 

Les mer: Med sekk, telt og fiskestang på Hardangervidda

September

I august så gjorde jeg ikke noe spesielt annet enn å nyte sommeren hjemme i Oslo, men da vi tippet over til september tok jeg toget til Åndalsnes. Her skulle jeg først gå klassikeren over Romsdalseggen med en gjeng damer fra Jomfrureiser. Etter å ha lagt Romsdalseggen bak meg, møtte jeg turvenninne Kari og vi skulle gå 8 dager i fjellet. Dette skulle vise seg å bli en krevende og utrolig flott tur. Mest krevende fordi vi kom oppi mye dårlig vær, men for en natur når skylaget lettet og det var opphold. Turen som startet i Åndalsnes, ble avsluttet i Oppdal der vi tok toget hjem. 

Les mer:

Det var også på min langtur gjennom Romsdalen, Eikesdalen og Sunndalsfjella at jeg endelig rundet 100 besøk på DNT-hytter og fikk gullnøkkelen som du får om du er hyttesamler.

Les mer: 100 DNT-hytter og gullnøkkelen!

Oktober, November og Desember

På slutten av året ble det fokus på private ting. I 2021 skal vi bygge hus og det krever sin planlegging, så da holdt jeg meg hjemme. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle gjenta fjorårets juletur i hengekøye. Jeg avtalte dato med Elin fra Reisehjerte og var klar! Jeg bruker ikke la været stoppe meg, men da yr meldte mye nedbør i form av sludd og regn, bestemte vi oss for å ta en juletur på en DNT-hytte i stedet. Vi endte opp i Indre Østfold og besøkte Ertevannhytta. 

Les mer: Juletur til Trømborgfjella og Ertevannhytta

Og jammen meg fikk jeg ikke en juletur nummer da da jeg og Kari dro opp til Huldreheim i Østmarka på bittebittelille julaften. Hyttesamlingen min endte derfor på 106 hytter før året var omme.

Vanligvis så oppsummerer jeg hvor mange land jeg rakk innom, men i år ble den kort. 1 land, herav 1 nytt land: Indonesia. Så, ikke fikk jeg reist til Georgia som planlagt. Ei heller til Nord-Makedonia, Romania, Serbia og Albania. Alle mine turer med mitt nyoppstartede reiseselskap Vandring på Balkan ble kansellert. Det har vært et trist år, et rart år, et annerledes år. Det vil snu, det vet jeg, men jeg fikk jo mer tid til å prioritere Norge for en gangs skyld – mitt favorittland faktisk. 

Jeg har valgt Norge som destinasjon for 2021 også. Jeg har faktisk satt opp hele 5 turer med Jomfrureiser neste år. Kanskje du vil bli med? I vinter blir det hundekjøring og moskussafari til Oppdal. Jeg skal tilbake til klassikeren Romsdalseggen hele to ganger og jeg skal gå vakre Aurlandsdalen. Oppdal skal også testes på sommeren med moskussafari og topptur. Gjett om jeg gleder meg til alt dette! Les mer om alle mine turer med Jomfrureiser her.  

Hva med deg? Hvordan har annerledesåret 2020 vært for deg? 

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.