Bli med ut en kald vinternatt

Neste vinter drømmer jeg om å krysse Svalbard på langs på ski. For min egen del (og kanskje også for mine kommende turkamerater), syns jeg det er greit å teste ut om jeg egner meg for en slik type tur. Akkurat den skibiten har jeg kontroll på, men jeg har aldri dratt en pulk etter meg, ei heller sovet i telt på vinterstid. Så vinterens mål var å få gjort dette.

OLYMPUS DIGITAL CAMERASom sagt så gjort. Forrige helg strålte solen fra knallblå himmel. Vi hadde fått påfyll av svært etterlengtet snø i Oslomarka og  jeg sto og trippet og hoppet av glede på parkeringsplassen på Skar, så langt inn i Maridalen og du kan komme. På med pulken og klar – ferdig – GÅ! Der stoppet den energiske hoppingen jammen meg fort. Steike så tungt dette var da! Kanskje ikke så rart når 2 jenter som aldri har campet ute på vinteren skal pakke alt i en og samme pulk!  Etter ca 10 meter innser jeg at jeg må smøre skiene på nytt. Etter nye 10 meter innser jeg at det er håpløst å ha skiene på beina! Ja, faktisk – håpløst! Det er her feller kommer inn i bildet, men feller er bare noe jeg har til fjellskiene mine. På denne turen har jeg valgt vanlige langrennski. De første 3 km starter i oppoverbakke – en evig og seig oppoverbakke! Puuuh!!! Skiløypene er brede og i midten er det hardpakket snø. Jeg spenner av meg skiene, tar sats og drar den altfor tunge pulken oppover. En real treningsøkt er aldri feil, så her holdes humøret oppe.

Vi bytter på og dra pulken. Over de flere vann og tjern som vi skal krysse, går turen som en lek. Det er verre opp de smale skogsløypene og musklene dirrer hver gang vi har lagt en real stigning bak oss. Etter 14 km og 4 timer når vi Bjørnsjøen som vi har sett oss ut som turens mål. Dette er i nærheten av den betjente hytta Kikut. Det er en bitteliten trygghet og vite at der er det folk og en varm stue dersomattehvisomatte…

OLYMPUS DIGITAL CAMERAPå en av øyene i Bjørnsjøen finner vi en passe flat flekk og skal sette opp teltet. Undertegnede har knapt satt opp et telt før og min turvenninne har kun satt opp teltet en gang tidligere på sommerstid. Etter mye knot og kalde fingre, får vi teltet riktig opp. Det er nok kanskje med en god dose flaks at det ikke er vind dette døgnet. Vår neste lærdom var at om vinteren skal det brukes snøplugger. Med hjelp av pulk og ski, får vi teltet opp på et vis, men Lars Monsen hadde nok neppe blitt imponert!

Bålet klarer jeg å tenne på første forsøk. Vi setter oss godt til rette rundt bålet og flytter oss ørten ganger i forhold til hvor røyken går. Man kan uansett ikke komme hjem etter en natt i marka uten å lukte bål.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAMin neste lærdom er at gassbrenner funker dårlig i minusgrader. Heldigvis har jeg en stor termos fylt med varmt vann, så vi trenger ikke vente lenge før maten er servert. Vi har gjort det enkelt og har gått for Real Turmat. En gang må bli den første. Jeg blir mett, men har allerede pønsket ut hvordan jeg kan lage min egen turmat. Litt flid har jeg gjort med desserten i hvert fall, og slenger 2 bananer fylt med sjokolade og pakket inn i folie, på bålet. Ingenting slår denne desserten på tur!

Så kommer det store spørsmålet. Klarer jeg å sove når yr sier at det skal bli 8 minus? Siden jeg hater å fryse, har jeg i det minste gått til innkjøp av skikkelig utstyr. Jeg hadde tidligere investert i en dunpose egnet til ekspedisjonsbruk og nylig gått til innkjøp av et solid liggeunderlag ment for vinterbruk. Det holdt mål. Det var selvfølgelig kjølig, men jeg frøys faktisk ikke gjennom hele natten. At underlaget ikke var like mykt som min egen seng, er en annen historie. Det er nok mer en tilvenningssak, så her må jeg bare øve meg mer til sommeren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERASå, neste morgen – nok en lærdom. Vi hadde håpet på å våkne av at de første solstrålene traff teltduken, men vi var nok mer opptatt av å ligge flatt enn å få med oss hvor solen står opp. Det aller verste med hele turen, var å komme seg ut av den varme, gode soveposen, stikke beina ned i iskalde sko og rigge ned teltet i skyggen. Det var nok den kaldeste affæren med hele turen. Jeg kunne ikke vært kjappere med å få ned teltet, pakke og spenne på meg ski og pulk, for her skulle jeg komme meg ut i solen, svette og dra pulken slik at varmen kom på plass.

Når man skal pakke en pulk i hui og hast, kan man fort pakke litt for mye i høyden. Resultatet er at pulken lett velter. Over flate vann er ikke dette noe stort problem, men alle de skogsløypene vi karret oss oppover dagen før, skulle nå forseres nedover. Og da kan det gå relativt fort når du har en passe tung pulk bak deg. Så med litt innvendig banning og sverting, kom jeg meg på et vis ned – enten med meg eller pulken litt på halv tolv. Det var vel nok en lærdom å notere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet høres kanskje ut som dette ble en tur med mye lærdom. Og ja, det gjorde det. Men jeg storkoste meg ute i marka. Nå vet jeg så mye mer om hvordan det er å overnatte ute midt på vinteren. Vintertelt er til og med satt opp på ønskelisten min! Nå vet jeg hva som skal til før neste tur. For ny tur blir det – og ikke minst: Svalbard here I come!!!

Har du prøvd deg på vintertelting? Kanskje har du noen gode tips du vil dele?

Recent Comments

  • Ontrip.dk
    3. mars 2016 - 10:21 · Svar

    Nej det har vi ikke prøvet men det ser da helt fantastisk ud. Det må være utrolig smukt at vågne op ude i ødemarken men fred og ro i sådan en smuk natur. Det ser rigtig dejligt ud 🙂

    • GlobetrotterElisa
      3. mars 2016 - 10:54 · Svar

      Hei Ontrip.dk og takk for hyggelig kommentar! Det er en helt egen ro å våkne opp i naturen på denne måten. Og det aller beste er at Oslomarka er så lett tilgjengelig for meg, så det er mye jeg rekker å gjøre selv når jeg bare har et døgn til rådighet også 🙂

  • Marianne - Glimt av verden
    3. mars 2016 - 23:44 · Svar

    Åh, så mange nydelige bilder! Jeg har overnattet mye ute hele året opp gjennom årene, og om vinteren har jeg sovet i både lavvo, snøhule og gapahuk. Nå begynner det imidlertid å bli noen år siden sist, kanskje jeg må komme meg ut i skog og mark igjen! Marka ligger jo der, rundt store deler av hovedstaden, så det burde strengt tatt ikke være så innmari vanskelig.

    • GlobetrotterElisa
      4. mars 2016 - 08:33 · Svar

      Takk for det Marianne! Nei, for oss som bor i Oslo er vi jo så heldige å ha marka på alle kanter. Med bil,T- bane eller buss er man jo der på null komma svisj og en liten utflukt er derfor veldig enkelt. Jeg har blitt veldig flink til å bruke marka året rundt nå, og ikke bare om sommeren. Det er en liten avkobling som gjøre stor nytte!

  • Hamaca Reiseblogg
    4. mars 2016 - 09:02 · Svar

    Dette hørtes jo ut som en veldig vellykket telttur i marka med en høy læringskurve. Å gjøre ting i praksis er alltid den beste læringsmetoden! =) Jeg husker jeg sov ute under åpen himmel i 18 minus i Valdres da jeg gikk på folkehøgskole. Og en annen gang gravde vi vår egen snøhule og sov der. Det var skikkelig kaldt, men noen utrolig spesielle og artige opplevelser 😉

    • GlobetrotterElisa
      8. mars 2016 - 11:04 · Svar

      Oj, 18 minus ja! Det MÅ jo ha vært en kald opplevelse! Men det er jo slike opplevelser man husker. Jeg tror snøhule overnatting må bli mitt neste steg. Kanskje finpusse litt på denne læringskurven først, men så er jeg nok klar for neste vinterutfordring 🙂

  • Reiselykke
    7. mars 2016 - 20:48 · Svar

    Hei, Elisabeth. Dette innlegget har jeg gledet meg til å lese! Fint å høre det gikk bra, da. Strålende å lære så mye av en og samme tur. Høres skikkelig kaldt ut på morgenkvisten. Flotte bilder!

    /Mette

    • GlobetrotterElisa
      8. mars 2016 - 11:09 · Svar

      Hei Mette! Tusen takk 🙂 Ja, de tærne mine var iskalde i evig tid, men det var verdt det. Det er den største utfordringen til neste tur – hvordan holde skoene varme når det er bitende kaldt ute? Jeg kan jo ikke akkurat legge de ned i soveposen heller… 😉

Leave a Comment