Fjellvandring og bading i sjøen på en og samme tur! Det er det faktisk ikke så ofte jeg gjør, men i Montenegro kan du gjøre nettopp dette. Her ligger idylliske små landsbyer på rad og rekke i den vakre Kotorbukten, og rett bak ruver majestetiske fjell. Og hvor digg er det ikke å kunne hoppe rett i sjøen etter en lang og svett vandredag i fjellene?

På gruppereise med en fin gjeng glade vandrere fra Jomfrureiser

Sammen med 11 andre damer fra Jomfrureiser, skal vi nyte 1 hel uke i de svarte fjellene her ved Adriaterhavet. Montenegro betyr nemlig svarte fjell. Kotorbukten er på UNESCO´s verdensarvliste og er landets turistmagnet. Kotorbukten er også Sør-Europas største fjord.

Første delen av vandreturen i Montenegro skal foregå ved Kotorbukten. Her ligger idylliske landsbyer med sine koselige, trange brosteinsgater og restauranter helt nede ved vannkanten. Det krystallklare vannet innbyr til avkjølende dukkert etter endt vandretur. Her skal vi garantert klare å kose oss.

Idylliske Perast

Vår base i Kotorbukten er den sjarmerende lille landsbyen Perast med bare noen få hundre fastboende. Vi ankommer tidlig på formiddagen og skal bruke dagen på komme i feriemodus. Det siste døgnet har temperaturen økt med hele 10 grader og årets hetebølge er et faktum. Vi setter fra oss bagasjen på gjestehuset vi skal bo på. Gjestehuset er et gammelt kloster beliggende i åsen rett bak byen. Her er det enkelt uten mye glam, men klosteret tar igjen med sjarm og utsikt. Etter å ha båret bagasjen opp de mange trappene, er det egentlig bare å sette kursen mot en av de hyggelige restaurantene for litt lunsj. Vi finner oss til rette ved en koselig restaurant rett ved vannkanten.

Our Lady of the Rocks

Etter lunsjen tar vi båt over til den lille øya med navnet Our lady of the Rocks. Historien bak denne øya, som forøvrig er den eneste kunstige øya i Adriaterhavet, er at noen fiskere fant et ikon av Jomfru Maria og barnet i vannet, den 22. juli 1452. Etter hver vellykket fisketur, ble det en tradisjon å kaste steiner i vannet ved denne plassen. Med årenes løp vokste denne haugen seg stor og kom over havoverflaten. I dag er det en vakker kirke bygget på øya. Den opprinnelige kirken ble plyndret og brent ned av pirater, så dagens kirke er fra 1630 og ble bygd opp av venetianske innflyttere.

Mange sjømenn kommer fortsatt til Our Lady of the Rocks for å be til Jomfru Maria om en trygg reise på sjøen, og hvert år den 22. juli ved solnedgang, kastes det fortsatt steiner i havet rundt øya.

Rett ved siden av ligger en annen øy, Island of Saint George. Denne øya er naturlig og det er et Benediktinerkloster fra 1100-tallet og en gravplass her. Ingen av båtene går ut til denne øya, så den kan du bare beskue på båtturen til og fra Our Lady of the Rocks.

Strandliv og bading i Perast

Vel tilbake på fastlandet tar vi turen bort til det som er landsbyens strand. Den er ikke så stor, men det er heller ikke så altfor mange mennesker her. Det tar ikke lang tid før alle damene ligger og plasker uti vannet. Ferien er et faktum og det er bare å stille seg inn i feriemodus. Dette blir den mest avslappende dagen av de alle, for denne gjengen har jo tatt turen til Montenegro for å vandre i fjellene. Alle er derimot enige om at dette var en fin måte å starte ferien på.

Vandretur til den gamle festningen Fort Vranovo Brdo

Vi nyter frokost med utsikt fra den fine terrassen på klosteret. Vandringen starter rett bak klosteret og siden vi bor på havnivå, starter turen rett opp. Turens mål er toppen Vranovo Brdo på 743 moh og den gamle festningen her oppe. Første delen av turen går i frodig og ganske tett skog. Fordelen med det er at du er mye i skyggen, for her er det varmt. Ingen av oss er akkurat direkte godt akklimatisert og varmen gjør at turen blir ekstra tung. Jo høyere vi kommer, jo bedre utsikt får vi.

Når vi kommer ut av skogen, åpner utsikten seg enda mer, men vi er også mer eksponert i solen. Vi tar derfor hyppige pauser så fort vi når skyggen av et og annet enslig tre. Vi drikker vann som tørste kameler og dytter i oss litt ekstra snacks. Et godt stykke oppi fjellsiden, kan vi endelig skimte ruinene etter den gamle festningen. 4 timer etter at vi startet vandringen fra hotellet, når vi toppen. Her blåser det lett og vi finner oss til rette i skyggen og tar en solid pause. Utsikten er fantastisk.

Etter å ha fått tilbake litt av energien, er det bare å ta beina fatt. Vi skal jo ned igjen også. Vi skal gå videre bortover og følge en sti ned tilbake til landsbyen Donji Orahovac. Det er fortsatt veldig varmt, men den ørlille brisen og det at du går nedover, hjelper mye. Vi går forbi det som tidligere var en liten landsby. Den største bygningen var landsbyens skole og vi kan se rester etter flere hus. Det som var aller mest kjærkomment, var en brønn fylt med regnvann. Fjellguiden vår Nana henter vann i en liten bøtte som vi heller over hodet. Og for en lykke! Kaldt vann over hodet er himmelsk i denne varmen. Vi kjøler oss ned noen grader før vi begir oss ut på det siste stykket. Mer utsikt og mer vakker natur. Vi nyter og går, knipser bilder og drikker vann og tar en rast i de skyggene vi kan.

Et godt stykke ned fra toppen, møter vi en gjeter. Han er skravlesyk og slår mer enn gjerne av en prat. Hver dag kommer han opp hit og passer på sauene sine. Når vi går videre, hører vi at han roper på sauene og lyden fra sauebjellene tyder på at de ikke er så langt unna.

9 timer senere er alle sammen vel nede fra fjellet. Ved landsbyen Donji Orahovac slår vi oss ned ved en restaurant rett ved stranden. For min del er kroppen greit overopphetet og jeg går rett ned på stranden. Et avkjølende bad har førsteprioritet. Maten kan vente. Etter å ha duppet litt i den avkjølende sjøen, bestiller jeg mat og iskald drikke i restauranten. Både drikke og mat går ned på høykant. Appetitten min påvirkes ihvertfall ikke i varmen. Vi hopper på en lokalbuss tilbake til Perast og jeg er så sliten at jeg resten av kvelden bare slapper av på rommet mitt.

På besøk til en forlatt landsby og mer bading!

Mange av damene var ganske slitne etter turens første fjelltur, så denne dagen deler vi oss opp. 3 av damene velger å bruke formiddagen i Perast og resten av gruppa tar en båt over til andre siden av bukten, til landsbyen Stoliv.

Dagens vandretur starter på en gammel kjerrevei oppbygd av stein ved den nedre delen av landsbyen, Donji Stoliv. Veien går inne i tett skog, så det er mye skygge. Etter en drøy halvtime kommer vi til en gammel kirke. Kirken er dedikert til profeten Elijah (Crkva Sv Ilije) og er fra 1553. Noen av oss vil ta turen til en topp lenger opp, mens noen vil ta en nærmere titt på kirken og den fraflyttede landsbyen som er den øvre delen, Gornji Stoliv. Det er kun 2 familier som bor her oppe nå, alle de andre husene er fraflyttet.

Jeg blir igjen sammen med de som vil se den gamle landsbyen og kirken. Utenfor kirken sitter 2 menn og rydder gårdsplassen for ugress. Vi kommer i prat og vår lokale guide Maja oversetter og forteller. Den ene av mennene kan fortelle at han vokste opp i dette området. Han prater ivrig og Maja oversetter. Plutselig tar de frem en flaske hjemmelaget likør. De skjenker opp i små glass og deler ut. Det er visst sånn man bare gjør her i Balkan. Vi tar høflig i mot den sterke drikken og jeg tenker for meg selv at dette ihvertfall dreper det meste av bakterier jeg eventuelt har fått i meg.

Plutselig tar den ene av mennene opp en kjempestor nøkkel og spør om vi vil se kirken innvendig. Det er klart vi vil. De holder på å rydde innvendig også, for både kirken og gårdsplassen skal være klar for en liten festival om noen uker. Han sier vi alle må komme. Dessverre er vi nok tilbake i Norge da.

Mennene sier de må rekke en buss, så de er nødt til å gå. Han låser både kirken og porten inn til kirkeområdet. Jammen meg var det flaks at disse karene var her når vi kom, siden det vanligvis er låst er.

Vi tar en runde i den forlatte landsbyen og finner en fin plass i skyggen for matpakkepause. Vi går litt videre innover i skogen før vi bestemmer seg oss for å gå ned igjen å ta en dukkert. 3 av damene og fjellguiden Nana som tok turen til den lille toppen hadde bestemt seg for å gå hele veien over fjellet og ned til Kotor. Vi avtaler derfor å møte dem i Kotor litt utpå ettermiddagen.

Vel nede fra dagens lille vandretur, blir vi liggende som små dupper i vannet. Vel avkjølte slapper vi enda litt mer av på en lokal restaurant med kalde forfriskninger før vi tar lokalbussen til Kotor.

UNESCO-byen Kotor

Kotor er sammen med Perast, en by med UNESCO status. Hit kommer det daglig store cruisebåter og byen bærer preg av det. Kotor er allikevel en by som er verdt å få med seg, men besøk gjerne byen tidlig om morningen eller sent på ettermiddagen hvis du vil unngå å vandre sammen med de mange cruisepassasjerene.

Gamlebyen befinner seg innenfor de store murene og det er 4 innganger inn hit. Inne i gamlebyen finner du trange brosteinsgater, kirker og flere åpne torg. Det bugner av kafeér, restauranter og suvernirbutikker. Vi får en guidet bytur og får masse interessant historie med oss i bagasjen. Dagen avsluttes med en deilig 3-retters middag på en av de hyggelige restaurantene.  

Vi hopper igjen på en av de lokale bussene tilbake til Perast. 3 innholdsrike dager i Montenegro ligger bak oss og vi har allerede opplevd og sett utrolig mye. Siste delen av denne vandreuken skal tilbringes i nasjonalparken Lovcen der vi skal bo i vakre omgivelser på omkring 1.300 meter over havet. Der venter nye fjellturer og nye opplevelser. Mer om dette kommer på bloggen snart.

Bli med til Balkan da vel!

Har du lyst til å bli med Jomfrureiser til Balkan? I desember er det ny tur på gang. Denne gangen er det vinsmaking og lette vandreturer på agendaen. Alt om denne turen kan du lese om her.

Få med deg alle turene jeg leder eller arrangerer i min facebookgruppe Aktive reiser med GlobetrotterElisa. Her publiserer jeg alle turer du kan være med på!

Balkan er som skapt for vandrereiser. Til nå har jeg vandret i Makedonia, Kosovo, Bulgaria og Serbia. Planen er jo selvfølgelig å vandre meg gjennom alle land i Balkan, og trolig er det Kroatia som blir neste destinasjon. Altså neste nye destinasjon – for Montenegro skal jeg tilbake til igjen allerede i september.

Denne reisen til Montenegro ble gjennomført juni/juli 2019. Turen var arrangert av Jomfrureiser i samarbeid med Vandring på Balkan, og jeg var med som norsk turleder fra Jomfrureiser.

6 COMMENTS

  1. Vakre, vakre Montenegro! For noen flotte bilder og fine opplevelser. Blir fristet til å reise tilbake med en gang. Det virker jo som et perfekt sted å vandre i fjellene, for ikke å snakke om alle de koselige landsbyene.

    • Hei Desirée! Tusen takk 🙂 Ja, dette landet bør stå på enhver ønskeliste. Montenegro kan by på litt av hvert! Anbefaler å ta turen før det blir like populært som nabolandet Kroatia!

  2. Det hørtes i overkant varmt ut for vandring, men spennende å komme opp i høyden og utforske så mange fine steder. Det ser så flott ut i Montenegro, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg fremdeles ikke har tatt turen dit! Jeg blir i hvert fall mer og mer sikker på at jeg kommer til å like meg der når jeg endelig kommer meg dit 😀

    • Hei Marianne! Det er utrolig hva kroppen venner seg til, men det er klart at når vi kom fra «kjølige» Norge til denne varmen, så ble det jo litt av en overgang 🙂 Det gikk bedre og bedre jo lenger ut i uken vi kom (men temperaturene var også litt lavere i høyden). Det er bare å glede seg, for Montenegro er fantastisk! En dag kommer du hit også, det er jeg helt sikker på!

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.