Noen turer gleder jeg meg mer til enn andre turer. Noen turer gjentar jeg år etter år. Den årlige vinterturen på fjellet med fjellski og sekk, er rett og slett vinterens høydepunkt. Valg av fjellområdet kan variere og aldri er jeg garantert godt vær. Fjellet har en helt spesiell dragning på meg og under årets tur på Hardangervidda er vi hele 6 damer som skal gå sammen.

Dag 1 – Fra lavlandet til høyfjellet

Onsdag før påske er vi derfor 3 damer som setter oss i bilen med nesa mot Telemark. Årets skitur er lagt til det nederste høyre hjørnet av Hardangervidda. Denne delen av Hardangervidda har jeg bare så vidt vært innom før, men den helt sørøstlige biten på kartet er ny for meg.

De 3 resterende damene i turfølget har tatt både tog, buss og taxi fra Stavanger, for å møte oss ved første hytte Kalhovd. De ligger derfor noen timer foran oss i løypa.

Etter en 3 timers kjøretur, parkerer vi på Steinsbøle og gradestokken viser pluss 1. I lufta ligger snøen og lurer. Vi smører lilla under skiene og tar fatt på den 17 km lange turen inn til første hytte. Vi starter i skogen og skal opp til snaufjellet. Det er noen høydemetre for å si det på den måten. Med friske bein og godt mot, gjør vi unna turen på 4 timer og 15 minutter. Fremme på hytta møter vi vestlandsdamene og feirer sammenkomsten med både en deilig 3-retters middag og noe godt i glasset.

Fakta etappe 1

  • Steinsbøle (parkering) – Kalhovd Turisthytte
  • 17 km
  • Høydestigning: 558 m
  • Høydereduksjon: 166 m
  • DNT´s tidsberegning uten pauser: 4 timer
  • Vårt tidsforbruk: 4 timer og 15 minutter (inkl. småpauser)

Kalhovd Turisthytte 1.110 moh

Kalhovd Turisthytte er en betjent DNT-hytte med fokus på kortreist og lokal mat. Menyen er alltid hemmelig og blir presentert når gjestene har satt seg til bords. Min oppfatning av menyen er at den er litt mer forseggjort og annerledes enn det som er gjengs på de betjente DNT-hyttene. Jeg spiste middag her på både starten og avslutningen av turen, og maten kan virkelig anbefales.

Kalhovd har 75 sengeplasser fordelt på 4 bygninger. Det er også 4 hunderom med 4 senger i hver (NB! Må bookes i forkant).

Når snøen er borte, går det bilvei helt frem til Kalhovd, noe som gjør hytta veldig populær om sommeren. T-merkede stier og kvistede løyper til hyttene Helberghytta, Stordalsbu og Mårbu.

Dag 2 – Alene på Hardangervidda i strålende solskinn

Det er en fryd å våkne opp til en knallblå himmel uten skyer. Det ligger et lett vinddrag i luften på 5 meter per sekund, men det er innafor på en slik dag som dette. Vi nyter en deilig frokost og smører en solid matpakke før vi begir oss utpå dagens etappe. Første delen av turen går over Kalhovdfjorden. Vi har knapt gått 1 time før vi finner ut at vi må nyte solen og ta dagens første snackspause. Dagens etappe til den selvbetjente DNT-hytta Stordalsbu, er på nesten 18 km, men den er enkel og relativ flat. Med en sol som skinner og en temperatur på 6-7 minusgrader, er det dagen for mange pauser.

Skiene er vårt viktigste verktøy på en slik tur, og det er derfor litt frustrerende hvis det skjer noe med disse. På denne turen skulle vi få diverse utfordringer når det kom til akkurat dette. Denne dagen fikk vi vårt første møte med trøblete ski. En av jentene opplevde at deler av stålkanten plutselig slapp den ene skia. Med en stålkant som stikker ut, er det vanskelig å få noe særlig flyt, så da måtte vi frem med multiverktøyet og redde situasjonen. Heldigvis fikk vi skien sånn nogenlunde i orden, slik at vi kunne gå videre.

Vi ankommer Stordalsbu 5 timer, 45 minutter og mange deilige pauser etter at vi forlot Kalhovd. Stordalsbu ligger litt opp i en fjellside og har storslagen utsikt over den sørlige delen av Hardangervidda. Hytta er liten og intim, og vi er glad for at vi har tyvstartet påsken og foreløpig har Stordalsbu for oss selv. Utpå ettermiddag kommer det 2 tyske jenter og de får de 2 siste sengeplassene i hovedhytta.

Fakta etappe 2

  • Kalhovd Turisthytte – Stordalsbu (selvbetjent)
  • 18 km
  • Høydestigning: 238 m
  • Høydereduksjon: 201 m
  • DNT´s tidsberegning uten pauser: 4 timer
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer og 45 minutter (inkl. 3 gode pauser)

Stordalsbu 1.132 m.o.h

Den selvbetjente DNT-hytta Stordalsbu ligger øverst i Stordalen. Hytta har 12 sengeplasser (8 i selve hytta og 4 i sikringsbua). Har du hund, må denne settes i buret som er i sikringsbua.

Hytta ligger midt mellom de betjente hyttene Kalhovd og Mogen, og er et fint stopp om du ikke ønsker å gå hele etappen mellom de betjente hyttene på én dag.

Hytta er stengt i perioden 19. august til 1. oktober pga reinsjakta.

Dag 3 – Nede i dalen venter turens beste måltid

Etter en deilig frokost med stor porsjon havregrøt, vasker og rydder vi oss ut av hytta. Vi er klare for ny dag og nye kilometere med skispor skal tilbakelegges. Været er overskyet og temperaturen holder seg på 5-6 minus. Dagens etappe er litt mer kupert, men med sine 14 km, er det turens korteste etappe.

En vind bygger seg opp og vi sliter litt med å finne et egnet sted for å spise lunsj. Etter å ha gått litt på overtid når det gjelder inntak av energi, finner vi et passe ok sted å spise lunsj. Den blir kortere enn de mange stoppene vi hadde dagen før, men med påfyll av energi er vi klare for å begi oss utpå siste delen av etappen.

Etappen går forbi Vråsjøen og mellom skaret mellom Vråsjønutane. Rett før nedstigningen til Mogen får du en fantastisk utsikt over Austredalen.

De tyske jentene hadde advart oss mot denne grusomme nedstigningen til Mogen. Den samme bakken hadde de nemlig gått opp på vei til Stordalsbu. Jeg hadde ikke kikket så grundig på kartet, og var derfor ikke forberedt på at bakken skulle være så bratt som den var.

Med dyp snø og mye skog, var det helt umulig å seile elegant ned til Mogen. I flere kilometer og ikke minst høydemeter, kavet vi oss ned på kryss og tvers, mellom kronglete småtrær og kupert terreng. Hvis du lurer på om det er mulig og bli svett og sliten av en nedoverbakke, så kan jeg herved bekrefte dette.

Fakta etappe 3

  • Stordalsbu – Mogen
  • 14 km
  • Høydestigning: 337 m
  • Høydereduksjon: 522 m
  • DNT´s tidsberegning uten pauser: 4 timer
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer (inkl. pauser)

Mogen Turisthytte 950 m.o.h

Mogen er en av Hardangerviddas eldste DNT-hytter. Den er også som Kalhovd, en av innfallsportene til Hardangervidda. Mogen har 48 sengeplasser og 2 hunderom. Også Mogen fokuserer på kortreist og lokal mat. Vi fikk irrgrønn ertsuppe med bacon basert på hjemmelaget kraft til forrett og brassert oksekjake på en seng av deilig potetmos til hovedrett. Til dessert hadde vi en peanøtt- og karamellbar med vaniljeis. Dette måltidet fyker opp på listen over de beste middagene jeg har spist på en DNT-hytte!

Mogen er en hytte som skal fornyes og planene med dette er allerede i gang. Mer om dette kan du lese på Mogen sin egen hjemmeside.

Dag 4 – En eneste lang, men fin og slak oppoverbakke

Når du har havnet nede i en dal sier det seg selv at du må opp igjen – for skituren vår er langt i fra ferdig. Etter gårsdagens noe heftige bakke, fryktet jeg at noe lignende ventet meg opp til den selvbetjente hytta Lågaros. Vertskapet på Mogen kunne berolige oss med at dagens oppoverbakke bare var både slak og uproblematisk, og egentlig bare en veldig fin tur.

Med nok en strålende sol på himmelen var vi klare for en ny dag med fjellski og sekk. Etter en nøyere kikk på skia til en av jentene, ser vi at det må litt førstehjelp til. Splitter nye fjellski har fått en trøkk, uvisst akkurat når, men den lider og vi lider med. Vertskapet på Mogen stiller med strips og gaffa-tape. Vi går for bare gaffa-tape i første omgang. Et par runde rundt skia og vi går en liten strekning først for å teste løsningen. Gaffa-tape mot sylskarpe stålkanter og harde skispor er ikke den beste kombinasjonen. Vi stopper og legger på litt ekstra lag med tape og med en bandasjert Amundsen er vi klare for bakkene opp til Lågaros.

Bakkene går greit. Først blir vi svette, men så kommer en frisk vind og kjøler oss ned. Halvveis på turen finner vi en hytte der vi bestemmer oss for å sitte i leveggen og spise matpakka vår. Det blåser og føyker rundt oss, og uansett hvilken side av den lille hytta vi prøver oss på, er det ikke le. Vi pakker oss inn i en jervenduk og prøver å spise opp de kalde brødskivene før de blir våte av snøføyka.

Vi ser både en enslig rein og en rev på turen videre. Tidligere har vi også sett en stor flokk med ryper, så dyrelivet er livlig her på Hardangervidda. På turen møter vi 2 karer som er på vei ned til Mogen og et turfølge bestående av far og datter tar oss igjen og skal også overnatte på Lågaros. Bortsett fra det, er vi fortsatt nesten alene på fjellet.

Vel fremme på Lågaros blir vi møtt av en hyggelig hyttevakt. 11 påsker på rad har hun vært på Lågaros for å ta imot påskegjester. Det er vanlig med hyttevakter på mange selvbetjente hytter når det er sesong, og Lågaros er et knutepunkt mellom 3 betjente hytter, og hun sier hun aldri har vært alene en eneste natt på hytta under de påskene hun har vært her.

På Lågaros får vi skiproblem nr 3! Enden på en av skiene har splittet seg. Igjen er Gaffa-tapen vår gode venn. Vi taper og plastrer og er både overrasket og noe frustrert over at nå har halve gruppen hatt skitrøbbel i en eller annen form. Og alle de berørte har gått på Åsnes-ski. Åsnes – dette er ikke bra altså! Mine Amundsen-ski (også jeg har Åsnes) går nå på 8. sesongen, og jeg krysser fingrene for at de holder seg i mange år til.

Lågaros er en hytte jeg har besøkt tidligere også, men da gikk vi en helt annen rute. Denne turen kan du lese om her: Langhelg på ski over Hardangervidda Øst

Fakta etappe 4

  • Mogen Turisthytte – Lågaros (selvbetjent)
  • 16 km
  • Høydestigning: 468 m
  • Høydereduksjon: 109 m
  • DNT´s tidsberegning uten pauser: 4 timer
  • Vårt tidsforbruk: 4 timer og 45 minutter (inkl. pauser)

Lågaros 1.288 moh

En relativt stor selvbetjent DNT-hytte med 38 sengeplasser. Her går det merkede T-løyper og kvistede skiløyper i flere retninger, til de betjente hyttene Sandhaug, Rauhelleren og Mårbu. Hunder kan plasseres i hundebur i uthuset.

Dag 5 – Når øst og vest skilles

På turen til nå har vi vært 6 damer i turfølget, men her skilles Team Østlandet og Team Vestlandet. Damene fra Vestlandet har hele påsken til rådighet og velger å gå vestover og så sørover for å komme til Haukeliseter og busskommunikasjon tilbake til Vestlandet.

Vi skal begi oss utpå turens lengste etappe som er 24 km, men alt er med oss denne dagen. Godt føre, strålende sol og en vind som på slutten av dagen dytter oss i ryggen helt frem til Mårbu.

Hardangervidda er som navnet sier, en vidde. Deler av Hardangervidda kan være veldig kupert, men mange gode plasser for å finne le finner du ikke. Denne dagens pause nyter vi i le av vindsekken. Den er et fast følge på vinterturene mine og er veldig god å ha når du ikke finner noe sted med le for kraftig vind.

Når vi ankommer Mårbu, er det palmesøndag og det er første gang på runden vi får kjenne på det yrende folkelivet på påskefjellet. Her er det mange fjellfolk som akkurat har startet påsken. Noen skal videre fra hytte til hytte som oss, mens andre velger å bli boende på hytta og gå på dagsturer i området.

Fakta etappe 5

  • Lågaros – Mårbu
  • 24 km
  • Høydestigning: 178 m
  • Høydereduksjon: 356 m
  • DNT´s tidsberegning uten pauser: 7 timer
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer og 15 minutter (inkl. pauser)

Mårbu 1.130 moh

Mårbu ligger helt i nordenden av vannet Mår. Hytta har 38 sengeplasser i hovedhuset og 20 sengeplasser i sikringsbua. Mårbu ligger på Skartåkervollen langs Søre Nordmannsslepa. Denne vollen var danseplass i gammel tid. Terrenget rundt hytta er småkupert og relativt snilt.

Dag 6 – Det måtte jo komme en dag med dårlig vær

På Mårbu spiser vi turens beste frokost. Varme rundstykker og nystekte vafler gjør at jeg spiser dobbelt så mye som jeg strengt tatt hadde trengt. Det blir jammen meg en vaffel i dagens matpakke også. Jeg vet å kose meg på tur!

Innen vi får spent på oss skia, har det begynt å snø. En god del av dagens etappe går over vannet Mår før vi skal klyve oss over Mårsbrotet og ned igjen til der vi startet turen, på Kalhovd. Sikten er innafor, men du ser ikke akkurat omgivelsene. Alt er hvitt, hvitt, hvitt. Du kunne liksom vært hvor som helst på slike dager. Alt er likt.

Når vi er ferdig med den flate etappen og skal begynne det relativt snille klatringen, kommer vinden skrått mot oss fra øst. Snøen pisker oss i ansiktet. Det blir noen korte stopp for å dytte innpå med litt sjokolade og nøtter. Også i dag spenner vi opp vindsekken for å få le når vi skal ha pause. Før vi går videre må jeg kle på meg et ekstra lag både på kroppen, hendene og hodet. Både vindvotter og vindlue som har ligget urørt i sekken på hele turen må frem. Det er da jeg er glad jeg har med alle disse ekstra småtingene som jeg pakker med meg ”i tilfelle…”.

Med ekstra bekledning, blir det siste stykket av turen hakket mer behagelig. Ja, så behagelig det kan bli når vinden og snøen pisker i mot deg. Det er egentlig litt viktig at man får oppleve slike dager på fjellet også. Alt er ikke fryd og gammen slik det kan se ut på bilder til tider. Vi var heldig at vi hadde god sikt denne dagen, men det er ikke gitt på fjellet. Det er viktig å ha respekt for fjellet og fjellvettreglene er ikke laget for moro skyld.

Les mer: De nye fjellvettreglene – les, lær og følg dem!

Tilbake på Kalhovd blir vi oppmerksomme på at det har herjet et virus på Hardangervidda. På dette tidspunktet hadde over 30 personer blitt fraktet ut av fjellet. Vi kom til fjellet før viruset brøt ut, og siden vi omtrent var alene på de 4 første hyttene, unngikk vi jo også både store folkemengder og det påfølgende viruset. Da vi var tilbake på Kalhovd som var en av de rammede hyttene, hadde situasjonen heldigvis roet seg ned.

På Kalhovd avsluttet vi med bobler og en nydelig middag. Kokken på Kalhovd er svært så kreativ. Av uvisse årsaker hadde han gått tom for akevitt, så da hadde han gravet ørreten på gin i stedet. Funket utmerket det! Til hovedrett fikk vi røkt lammeskank og en deilig potetmos.

Dag 7 – Alle reiser har en slutt

Når vi våkner opp på turens siste dag, skinner solen igjen fra knallblå himmel. Årets skitur er over og når jeg ser på langtidsvarselet, burde jeg bare blitt her på Hardangervidda minst en uke til.

Etappen tilbake til bilen på Steinsbøle, er som en sjarmøretappe å regne. Dette er den samme som etappe 1, bare nedover vel og merke. Du gjør turen unna på 3 timer på godt føre og uten pauser.

På første og siste etappe kan du også bestille scootertransport. Dette sparer deg evnt. for overnatting på Kalhovd første dagen hvis du kommer tidlig og evnt. siste dagen om du vil rett hjem. En overnatting på Kalhovd anbefales, så du bør egentlig bare sette av tid til dette.

Komme hit uten bil

Du kan også gjennomføre denne turen uten egen bil. Ta toget til Notodden med togbytte på Nordaguta (tog til/fra Stavanger). Herfra tar du buss (Rjukanekspressen) til Mæl rasteplass og bytter til lokalbuss 209 fra Tinn Billag (korresponderer). Gå av på Atrå og ta taxi herfra til Steinsbøle. En taxi koster ca. 350,- kr.

Ta turen på Hardangervidda Øst utenfor sesong?

Turen kan fint gjennomføres utenfor påsken også. Både Kalhovd og Mårbu har åpent 1 uke etter påske. Utenom dette kan du benytte en ubetjent del (Kalhovd) og en selvbetjent del (Mårbu) av hytteanlegget. Ubetjent betyr at du må ha med egen mat og selvbetjent betyr at det finnes et proviantlager. Mogen har kun åpent i påsken og har ikke egen del som er ubetjent/selvbetjent. Det betyr at du må gå hele strekket fra Stordalsbu til Lågaros på en dag, noe som er fullt mulig. Alle hyttene på denne runden er DNT-hytter.

De betjente hyttene er åpen i sommersesong som er i slutten av juni til begynnelsen av september. Sjekk nøyaktige datoer på ut.no, da dette varierer litt fra år til år. Mogen har også åpent i skolens høstferie.

Sjekk alltid ut.no før du planlegger å legge ut på tur. Der er det alltid oppdatert informasjon om når løypene er kvistet og når hyttene er åpne.

Andre innlegg du også bør lese:

Denne turen ble gjennomført mars 2018.

6 COMMENTS

  1. Dette var en fin, spennende og informativ beskrivelse av en tur jeg fikk lyst til å teste ut. Størrelsen på hyttene og maten de tilbyr overrasket positivt. Må også få fjellski anbefalinger av deg ser jeg;)

    • Hei Erik! Ja, denne turen håper jeg dere tar en gang. Et alternativ er jo å gå den på sommeren også. Jeg er jo veldig fornøyd med mine Åsnes Amundsen, men jeg vet ikke om du tør å gå for Åsnes nå… he he.

  2. Tydeligvis et område som «spiser» Åsnes ski… ;D

    Som vanlig er turen notert ned, så får tiden vise om vi gå i dine skispor en vakker dag.

    Et spørsmål, hvor mange liter er sekken din?

    • Hei Jens! Nei, denne løypa var nok ikke Åsnes vennlig… 😉 Hvis dere vil legge bort toppturer en uke og bytte den ut med en hytte-til-hytte tur i stedet, så er dette et perfekt valg og en fin kombo av betjente og selvbetjente hytter. Denne sekken var på 50 liter. Den var egentlig helt perfekt for akkurat denne type tur (det kommer faktisk et eget innlegg om denne sekken snart).

  3. Så mye godvær dere fikk på turen! Jeg planlegger en fem dager lang tur på Hardangervidda sammen med ei venninne i sommer, og vi prøver å bestemme oss for hvor vi skal gå. Det er jo en del muligheter på den store vidda 🙂

    • Hei Marianne! Ja, vi var heldige med været. Ikke det ekstremt bra påskeværet som kom rett etterpå, men det vi fikk var absolutt innafor til å kalle det en meget bra påske 🙂 Hvis dere har 5 dager til rådighet, så hva med å kjøre inn til Kalhovd (hvis dere har bil, hvis ikke går det buss helt inn om sommeren) og gå den samme runden som oss? Hardangervidda er jo ekstremt stor da, så det er jo veldig mye å ta av 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here