Miniguide til terrengsykling

I dette innlegget skal jeg fortelle om min andre store lidenskap ved siden av reising, nemlig terrengsykling. Før jeg begynte aktivt med dette, så jeg allerede da på meg selv som terrengsyklist. Jeg syklet inne i skogen på brede, fine grusveier, så langt inne i skogen du komme, høyt og lavt – men fortsatt bare på grus. Norges største terrengsykkelritt, Birken, går med unntak av 2 små partier, kun på grus. Altså, grus = terreng! Jeg var en ensom terrengsyklist som ville litt mer. Å sykle timesvis på grusen alene kan noen ganger være ok, men oftest mest kjedelig. Jeg meldte meg derfor inn i en sykkelklubb og havnet i en egen jentegruppe der fokuset var teknikktrening på sti. Og det var i det øyeblikket jeg skjønte at jeg ALDRI egentlig hadde vært en terrengsyklist. Nå derimot, er jeg en terrengsyklist på ordentlig, men sykler selvfølgelig fortsatt en og annen godtur på grus.

2015-05-10_0002Og for meg som bor i Oslo er jo hele Oslomarka en eneste stor lekegrind. På terrengsykkelen finner du meg mest i Østmarka. Når det er helg treffer jeg fortsatt den samme gjengen jeg møtte på nybegynnerkurset for 3 år siden. På denne turen er vi 5 jenter. Og Svein da! Svein er definitivt ikke jente, men det blir ikke skikkelig stitur med jentene uten Svein. Svein er kjæresten til en av jentene og har en tålmodighet jeg beundrer. Det kan nemlig være litt utfordring å være med 5 jenter på tur. Jenter har som kjent litt behov for å skravle. Vi bruker sikkert dobbelt så lang tid, minst, på en runde i marka enn det en gjeng gutter ville gjort.

I tillegg kan vi gjerne øve på en kneik eller rufsete utforkjøring både 2 og 3 ganger. Det er klart det tar litt tid da. Og vi har bananstopp, pratestopp, teknisk stopp, bamsemums stopp, pustestopp eller rett og slett bare en stopp! Hvor langt vi sykler er ikke så vesentlig, men det som teller er at vi får mange timer på flotte stier i vakker natur. På denne runden sykler vi forbi Smalvann. Mitt favorittsted på denne runden. Her er det så idyllisk at det er obligatorisk med en stopp her – bare for å nyte. Og denne gangen også for å dele matpakka med et svært selskapsykt andepar. Ingenting slår en skikkelig stitur i godt vær en lørdag formiddag!

Kanskje du også har lyst til å prøve deg på terrengsykling? Eller la oss kalle det stisykling, så blir det ihvertfall ingen tvil om hva vi snakker om.

Her er noen råd du kan ta med deg på veien…

  1. Begynn med den sykkelen du har (vel og merke om det er av typen offroader da. Landeveissykkel funker definitivt IKKE). Sett på litt brede dekk. Dette gir deg bedre grep på sti, sleipe røtter og våte steiner.
  2. Det aller beste er å sykle sammen med noen som kan sykle på sti og vise deg enkle triks og råd. Kjenner du ingen? Ta kontakt med en sykkelklubb.
  3. Finn enkle stier. Prøv deg på korte avstikkere fra den grusveien du kanskje alltid sykler på.
  4. Øv deg på balanse. Dette kan du gjøre på en flat gresslette. Balanse i terrenget er litt alfa omega egentlig.

2015-05-10_0001Når du har prøvd deg litt og kanskje vil utfordre deg selv litt, er det spesielt 3 ting som er viktig når det kommer til teknikken din:

  1. Bruk blikket! Se langt frem og velg deg ut en «linje» i terrenget. IKKE nistirr på den skumle rota rett foran dekket. Da blir den kjempeskummel og umulig å komme over når den i virkeligheten bare er en liten forhøyning i terrenget som sykkelen fint triller over på egenhånd.
  2. Tyngdeoverføring. Bruk kroppen og følg terrenget med sykkelen.
  3. Farten er din venn! Ikke vært redd for å ha litt fart når du prøver deg. Det er mye lettere å bare «rulle» over steiner og røtter med litt fart. Det føles kanskje litt skummelt ut i begynnelsen, men det er faktisk når jeg har for liten fart at det går litt gæærnt i terrenget – for det gjør det! Regn med å få både blåmerker og skrubbsår. Selv med både knebeskyttelse og albuebeskyttelse, får du blåmerker de merkligste steder.

2015-05-10_0003Terrengsykling er ikke en typisk frøkenvennlig sport. Mang en gang har jeg måtte bytte ut sommerskjørtet med en lang bukse nettopp pga blåmerker store som verdenskart. Du må også tåle å få møkk under neglene. Punkteringer skjer titt og ofte og at kjede hekter seg eller hopper av må du også regne med. Og de fleste kjeder er jo full av olje. I tillegg blir du god på å vaske sykkelen din! For når du kommer hjem etter endt økt, er ofte sykkelen full av gjørme.

2015-05-10_0004Sykling og ferie er en uslåelig kombinasjon. Da mener jeg all slags type sykling, ikke nødvendigvis stisykling. Jeg har syklet langs Moseldalen i Tyskland, opp og ned i Himalaya, i bushen i Thailand, i Italias fjell og mang en storby.

Håper du fikk lyst til å prøve deg på terrengsykling nå. Finn frem sykkel, hjelm og sykkelhansker og kom deg ut!

Advarsel: Du kan bli hekta!

Leave a Comment