Mount Rtanj – med fare for å møte på romvesener og flyvende ildkuler

Fjellet Rtanj er ikke et hvilket som helst fjell. Det går rykter om at fjellet skjuler en hemmelig skatt, at fjellet er fylt med romvesener og de mange historier om den positive energien fjellet gir. Det skal visstnok vokse en helbredende urt ved fjellet, en urt som bare finnes her.

Mount Rtanj – en populær fjelltur i Serbia

Skrøner eller ei, fjellet tiltrekker turister. Det skulle vise seg å bli den eneste dagen på mine vandreturer i Serbia, at jeg møtte på andre turglade. Dog tror jeg det er historien bak fjellet mer enn den vakre naturen som tiltrekker de besøkende. Rtanj har en perfekt pyramideform. Spekuleringene rundt dette er mange. Det sies at dette egentlig har vært en pyramide, at det er høyere makter som har skapt det (romvesener?) eller den mest troverdige; at det er naturen selv som har skapt fjellet.

Det sies at alle som har besøkt fjellet, kan føle en spesiell energi, at de kjenner at luften er annerledes, at man finner en egen fred og at de også har blir kurert av denne helbredende urten. Det er kanskje ikke så rart forventningene er litt høye når jeg skal bestige Rtanj. Fjellet står litt for seg selv, som et utstøtt romvesen, og ruver 1.565 moh. På avstand er det derfor enkelt å se fjellet og dets karakteristiske pyramideform.

Toppen Siljak og en bombet kirke

Vi skal starte turen på ca 500 moh, så gjennom 1.000 høydemetre skal jeg se naturen forandre seg fra frodig skog til bar fjelltopp. Vår lokale guide, Mio, ber oss gå på rad og rekke. I begynnelsen av turen skal vi gå igjennom tett og frodig skog. Her finnes det en giftig slange som ofte ligger midt på stien og soler seg. Jeg går foran sammen med Mio og snakker løst og fast om turlivet. Plutselig stopper han og peker på stien. Der ligger jammen meg denne giftige slangen og slikker sol. Vi tramper litt ekstra i bakken og slangen tar sats og forsvinner inn i det tette buskaset på siden av stien.

Vi kommer etterhvert ut av skogen og kan endelig skimte målet vårt. Det ser alltid langt ut, men Mio forsikrer oss om at på en drøy time er vi nok på toppen. Selv om vi legger skogen bak oss, er det fortsatt grønt og frodig og stien er behagelig å gå på. Hjemme er det fleste fjelltoppene store steinrøyser, så det føles ikke ut som vi er på drøye 1000 høydemeter.

Når det kun er et par hundre høydemetre igjen, er det såpass bratt at det beste er å gå i sikk sakk oppover. På toppen Siljak er det nok en historie på lur. Her finnes ruiner av en kirke som en gang var dedikert til St. George. Den ble sprengt i filler med dynamitt da noen skattejegere var på jakt etter den hemmelige skatten som fjellet visstnok skulle skjule.

Hele veien opp hadde vi fint skue utover det serbiske landskapet. Sammen med oss på vei til toppen, kom tunge regnskyer, tåke og kald vind. Lunsj med utsikt ble dermed avlyst. Vi valgte derfor å gå litt ned igjen før vi kunne nyte den medbragte nistepakka. Etter å ha gått akkurat passe langt, forsvant de tunge skyene og den sure vinden, så da var det bare å legge seg godt til rette i det grønne gresset, høre gresshoppene synge og være fornøyd med dagens innsats så langt.

Jeg treffer på 3 ivrige syklister. De har dyttet sykkelen opp i 2,5 time og kan endelig se frem i mot den deilige utforkjøringen som bringer dem ned til start på 15 minutter. Jeg spøker og spør om det blir flere turer i løpet av dagen. Bare uttrykket i øynene forteller meg at én tur er mer enn nok. Når de setter utfor, føles det ut som jeg er i ferd med å dø av misunnelse. Jeg elsker å gå fotturer, men akkurat nå så det så utrolig fristende ut og bare suse ned fra fjellet på smoothe stier. Neste gang kanskje…

Legende eller sannhet?

Det kommer vel alltid til å være et spørsmål rundt fjellet Rtanj. Har fjellet virkelig en egen energi? Blir man frisk av denne urten? Flere påstår også at de har sett flyvende ildkuler over fjellet.

Det har også vist seg at fjellet har nøyaktig samme helling som ”Pyramide of the Moon” i Mexico og Kheopspyramiden (den største av de 3 pyramidene i Egypt). Så da kommer vi vel til spørsmålet om dette er en tilfeldighet eller ei da?

Turen er 14 km tur/retur og vi brukte 5,5 time inkludert pauser. Jeg opplevde ingen spesiell energi, så ingen flyvende ildkuler og fant ingen skjult skatt. Turen kan allikevel anbefales da du får en fantastisk utsikt over Serbia, både på vei opp og på toppen (hvis du ikke opplever å møte på tåka).

Fjelltursesongen i Serbia er lang, så her kan du vandre helt fra begynnelsen av april til slutten av oktober. Mount Rtanj ligger 83 km nord for Serbias 3. største by, Nis, og 209 km sør/sørvest for hovedstaden, Beograd.

Har du lyst til å lese mer fra mine turer i Balkan. Her finner du alle mine innlegg fra Makedonia og Kosovo.

Nysgjerrig på Balkan som reisemål?

Kanskje du har lyst til å bli med meg til Skopje, hovedstaden i Makedonia, i september? Sammen med min gode bloggvenninne Ingeborg fra HamacaReise arrangerer vi en 4-dagers foto- og fjellferie. Hele turen med alle detaljer kan du lese om her: Foto- og fjellferie – en gruppetur for aktive jenter

Jeg har blitt invitert med på turen i Serbia av Hiking The Balkans. De gjennomfører aktive turer i hele Balkan. Fokuset er fjellturer med innslag av kulturelle besøk. Turen ble gjennomført i juni 2017.

Recent Comments

  • OnTrip.dk
    6. juli 2017 - 13:09 · Svar

    Det ser da ud som om det var en dejlig tur, Elisabeth. Sikke en smuk natur men synd at du ikke fandt en special energi, så ildkuler eller fandt en skjult skat. Men oplevelsen, er vel i sig selv værdifuld 😉

    /Annette

    • GlobetrotterElisa
      6. juli 2017 - 13:32 · Svar

      Hei Annette og takk for hyggelig besøk! Absolutt, opplevelsen er alene verdt turen. Kanskje det egentlig var tåka som var den magiske energien? Jeg burde kanskje blitt på toppen litt lengre allikevel… he he 😉

Leave a Comment