At Serbia har en stor bjørnestamme, var ganske ukjent for meg. Da jeg får vite at turen vår gjennom Tara nasjonalpark skal gå igjennom det området der 75% av Serbias brunbjørn holder til, da kjenner jeg pulsen øker et par hakk. Vår lokale guide kan berolige meg med at han tross det, aldri har møtt på bjørn på sine mange vandreturer i nasjonalparken.

Vokt deg for bjørnen!

Turen i nasjonalparken Tara starter gjennom et bratt terreng inne i en frodig bøkeskog. Det er en solrik dag i midten av juni. Siden vi ikke er i høyfjellet, kan det derfor bli ganske varmt. Det er deilig at mesteparten av nasjonalparken ligger under tregrensen og gir oss masse skygge. Jeg går litt i min egen verden i den flotte bøkeskogen, men sperrer øynene ekstra opp da jeg møter på det første varselskiltet:

Ikke gå utenfor stien! Mulighet for å møte på bjørn! Vandring på egen risiko!

 

Brunbjørn i Serbia

Etter å ha karret oss opp i høyden, er det på tide med utsikt. Inne i den skyggefulle skogen er det ikke så mye utsikt å se, så guiden leder oss inn på en sti som skal ta oss ut til en perfekt utsiktspost. Og den er perfekt! Herfra kan vi se utover de evige skogkledde åsene i Serbia og over til Bosnia-Hercegovina, forbi de mange gårder kan vi skimte høyder og vakker natur. Guiden drar opp rakia fra sekken og sender flasken rundt i gruppa. Ingen vandring uten rakia. Egentlig er det vel ingenting som skjer i Serbia uten at rakia er fast følge har jeg fått erfare.

Guiden peker på andre siden av dalen, høyt oppe på en liten fjellknaus innimellom all den frodige skogen. Der ser dere neste utsiktspunkt vi skal til! Altså, det ser ut som er real dagsmarsj før vi kommer oss til det punktet.

Det fine med å gå i skogen, er at det ikke blir så himla varmt. Og skogen er beroligende og sval. Fuglene kvitrer og du kan se et ekorn eller to på din ferd.

Vi går forbi vakre, små innsjøer der det egentlig frister veldig med en avkjølende dukkert. Etter en stund dukker det opp en forlatt bygning midt i skogen. Det ser ut som et stort hotell med verdens mest idylliske beliggenhet. Hvorfor i all verden er denne bygningen ikke i bruk? Guiden forteller oss at under krigen var det militæret som tok over bygningen. De gjorde alt annet enn å ta vare på den, og i dag – fortsatt eid av det militære – står den der og forfaller.

Omsider, mange timer etter den første utsiktsplassen, når vi ut til utsiktspunktet som skal være enda mer storslått enn den første. Og det er den. Og ikke er det enkelt å komme ut dit. Smal sti med bratte stup rett ved siden av. Ikke for deg med høydeskrekk altså. Vi ser tilbake på punktet vi besøkte helt i starten av turen, nyter snacks og utsikt før vi begir oss utpå de siste kilometerne på rundturen.

Fakta om Nasjonalparken Tara

  • befinner seg helt vest i Serbia, ved grensen til Bosnia-Hercegovina
  • fjellene i denne nasjonalparken strekker seg i snitt opp mot 1000-1200 moh, noe som gjør at du befinner deg under tregrensen når du vandrer i dette området.
  • den høyeste toppen i nasjonalparken er Kozji på 1.591 moh.
  • parken er på nesten 25.000 hektar og det er omlag 50 brunbjørn i parken. Noen få steder i parken er det satt ut matstasjoner til bjørnen. Her finnes det også små hytter for 4 personer der man tålmodig kan sitte i timesvis og kanskje dagesvis for å se etter bjørnen. Matstasjonene er ment som et supplement og bjørnene finner vanligvis maten de trenger selv ute ellers i nasjonalparken. Vi var ikke i nærheten av disse matstasjonene, som forøvrig er plassert langt unna de nærmeste bosetningene.

Sirogojno – slik de levde i gamle dager

Et annet hyggelig sted å besøke i denne delen av Serbia, er utendørsmuseet Sirogojno. Dette er Serbias svar på vår egen Maihaugen ved Lillehammer. Her kan du besøke en autentisk landsby slik det var på 1800-tallet.

Her får et innblikk i hverdagslivet, kulturen og levesettet gjennom å besøke de tradisjonelle trehusene i en typisk serbisk landsby fra dette området. I midten finner du alltid det største huset; hovedhuset. Og videre er det mindre hus til alle barna og deres familier. Eget hus for ysteri, kornlagring, hønsehus, destilleri til nasjonaldrikken rakia (selvfølgelig) og små hus for lagring av mat.

På området finner du også en ortodoks kirke fra 1764. Den er dedikert til apostlene St. Peter og St. Paul. I tillegg er det også et galleri og en suvenirbutikk som selger håndlagde produkter fra området, samt en liten restaurant der du kan bestille en ekte serbisk middag der husmannskost står på menyen.

Har du fått med deg mine tidligere innlegg fra Serbia?

Jeg ble invitert med på denne turen av Hiking The Balkans. De gjennomfører aktive turer i hele Balkan. Fokuset er fjellturer med innslag av kulturelle besøk. Turen ble gjennomført i juni 2017.

2 COMMENTS

    • Hei Jørn og tusen takk for hyggelig kommentar. Jeg var i Serbia i juni. Det var en fin tid å reise på. Senere enn det blir det nok veldig varmt her, så da ville jeg ventet til september igjen 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.