På mountainbikecamp i de danske skoger

På denne tiden av året kickstarter sykkelklubben min sykkelsesongen. Jeg har ikke sittet på sykkelen siden september, ikke engang på en spinningsykkel. Når du da melder deg på en 4 dagers sykkelcamp, ja da er det nesten som å be om trøbbel!

Med nyoverhalt sykkel og en rytter som langt i fra var i samme stand, var det bare å stålsette seg for Mountainbike Slettestrand. At Slettestrand bruker ordet Mountainbike i sitt varemerke, syns jeg er ganske artig. Vi er nemlig i Danmark. I det som er et av verdens flateste land.

Jeg skal love deg at på Slettestrand får du kjørt deg selv om det ikke akkurat er fjell vi sykler på. Jeg bruker egentlig ikke ordet mountainbike når jeg forklarer hva jeg driver med. Stisykling er et mye mer treffende begrep. For det er akkurat det vi driver med – sykling på sti. Stier fulle av spisse steiner og sleipe røtter, stier med hårnålssvinger, bratte stier og raske stier. Og det er det sistnevnte du får i Slettestrand. Smoothe og raske flytstier. Stier du kan sykle fort på – om du har kondis til det!

Dag 1 – Friske bein og godt mot

Med danskebåten som transportmiddel, ankommer vi derfor Slettestrand tidlig torsdag morgen. Det betyr at det bare er å hive seg på jernhesten og dundre i vei. Med friske bein og godt humør, går det egentlig så det suser. Suser gjør det egentlig uansett, for på vestkysten av Danmark er det ikke noe som heter vindstille. I skogen er det heldigvis lunt og godt, men på de åpne områdene er det best å sykle samme veien som vinden – ellers kan det fort bli litt ekstra motstand!

En av mine første utfordringer får jeg når vi kommer til et litt teknisk kronglete sted med navnet ”Marias dropp”. Jeg går av sykkelen og tar droppet i nærmere øyesyn. Kjenner at på årets første tur trenger jeg ikke å utfordre meg selv. Jeg triller ned og tenker at neste gang

Økt 1 går overraskende greit unna. Jeg kjenner at jeg burde vært i bedre form, men det er ikke så mye å gjøre med akkurat nå.

Vel tilbake etter å ha kjørt den korte runden, kjenner jeg at det er lenge siden jeg har spist frokost. På Feriecenter Slettestrand vet de å lage god mat til sultne syklister. Maten er av høy kvalitet og jeg klarer ikke å la være med å forsyne meg en gang. Etter runde 2 er jeg rimelig god og mett. Det jeg ikke tenkte på i sultens gnag, var at økt 2 er rett etter lunsj.

Fortsatt grei i beina, hiver jeg meg på sykkelen og denne gangen skal vi gå for den store runden. Denne runden går også innom Marias dropp. Vel fremme og ny grubling. Midt i droppet står 2 fyrer med hver sin spade. De sier at droppet er utbedret og vi er de første til å prøve droppet etter at de har grafset rundt med spadene sine. Jeg vet egentlig ikke om det er bra eller dårlig. Skal jeg bli den første til å gå over styret der også da?

Siden jeg nå har hatt en runde på sykkelen og godfølelsen har smyget seg innpå, så har også selvtilliten fått seg en boost. De 2 andre jeg sykler ettermiddagsrunden med, hiver seg på og rett og slett tar droppet med storm. Steike! Det ser jo så lett ut når de gjør det. Nei, det får rett og slett bære eller briste. Jeg kan dette! Det sitter bare i hue! Jeg klikker meg inn i pedalene og fokuset er rett frem. Jeg tipper over droppet, legger meg så langt bak på sykkelen jeg klarer… svooosj!

DEN FØLELSEN!!! Den følelsen av å forsere en relativt rufsete utforkjøring, den er uslåelig.

På den lange runden kommer vi til løypas høyeste punkt. Vi er tross alt i Danmark, så høydesyke får du ikke, men tror du at terrengsykling i Danmark foregår på flatmark, så tar du feil. Her er det kneiker og knauser både opp og ned. Og på denne toppen, som er på omlag 70 moh, så har du knallfin utsikt over kysten av Danmark. Og det blåser godt – så her er det bare den obligatoriske selfien før vi suser videre i løypa.

Rimelig sliten etter første dag, sovner jeg som en dupp når kvelden kommer, lykkelig uvitende om hva morgendagen har å tilby!

Dag 2 – Såre sitteknuter herfra til evigheten (og tilbake!)

Jeg våkner opp og kroppen knirker! Knirker på den gode måten heldigvis. Litt vondter overlever jeg, men det verste er å sette seg på et smalt og hardt sykkelsete etter gårsdagens to økter. Det er veldig vondt faktisk! Det overgår at låra dirrer og skuldrene også har fått kjørt seg. Mon tro om jeg var litt anspent dagen før også.

Vi starter med den lange runden på dagens første økt. Fra start er hele gruppen samlet, men det tar ikke lang tid før det har blitt flere grupperinger. Jeg blir stadig påminnet at det ikke lønner seg å skulke unna kondistreningen om vinteren. Denne vinteren har jeg rett og slett lidd under sykdommen latskap. Ren og skjær latskap. Mens jeg ventet på at det skulle snø skispor i Oslomarka, var jeg altfor dårlig til å finne på andre kondisrelaterte aktiviteter. Blir ikke i god form av latskap vet du! Ferdig snakka!

Så mens de andre spretter oppover kneikene som om det var en lett søndagstur, peser jeg meg sakte rundt hver sving og tar til og med en pause eller to. Jeg holder meg i baktroppen jeg. Skal jeg holde ut i 2 dager til er det bare å høre på kroppen.

Dagens andre økt skal foregå i teknikkparken. Her kan du teste doserte svinger og små hopp i en morsom løype. Den aller morsomste delen er droppene i 3 forskjellige høyder. Jeg får en teoretisk opplæring på hvordan man skal gjøre det: God fart inn i droppet, se frem, avslappede ermer, skyv sykkel fra deg og så er det bare å ta landinga med storm!

Det store droppet ser egentlig litt skummelt ut. Det er ikke grisehøyt, men det er høyt nok til at jeg må tenke igjennom utfallet av et eventuelt tryn. Det vil gjøre vondt!

Heldigvis er unnarennet flatt og ikke en steinete røys. Det kan gå bra! Flere før meg prøver og det ser jo så easy peasy ut. Etter litt testing på de mindre droppene, er det bare å hoppe i det. Klikk, klikk, tråkk, tråkk… skyv fra, høy puls og  …supersmooth landing! Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt gruer meg. Dette var bare gøy. Jeg tar droppet om igjen og om igjen. Konser og koser meg selv om kroppen er dausliten!

Dag 3 – Hard økt eller rolig tur?

Trude, en av ildsjelene bak turen, spør til frokost: Er det klare for en hard økt eller en rolig tur?

Ehhh? For denne kroppen er en rolig tur en hard økt! Heldigvis er det flere enn meg som vil ta en rolig tur… sånn Elisabeth-rolig-tur. Så rolig at vi faktisk setter oss ned i gresset og nyter solen og en energibar underveis på turen. Jeg henger så vidt sammen når vi ankommer lunsj, men smiler allikevel fra øret til øret. Det er så fantastisk å nyte denne forsmaken på våren og at sykkelsesongen er i gang!

Dagens siste økt hadde jeg tenkt å ta horisontalt på sofaen i leiligheten. Det var inntil vi fikk vite at på kvelden er det quiz, og 6 poster var lagt ut i løypa med svaralternativer du skulle memorere. Da var det jo bare å hive seg på sykkelen igjen da.

Post 1 var grei, men allerede ved post 2 begynte vi å slite. Hadde vi ennå klart å henge i rumpa på de foran oss, så hadde vi klart å se hvor posten var. De sprekeste spreke hadde jo syklet videre i friskt og raskt tempo, og dermed fant vi rett og slett ikke post 2. Altså, det skal ikke stå på innsatsen vår, men til slutt innså vi at kroppene våre ikke maktet å sykle hele runden for å finne alle postene, så vi kastet inn håndkledet og syklet tilbake til start. Det skal sies at Team Shortcut ikke vant quizen…

Dag 4 – Kapitulasjon

Det er søndag og jeg våkner av lyder i huset. Klokken er 07:00. Min romkamerat er borte – ute å sykler får jeg senere vite. Kroppen min nekter. Nok er nok. 6 økter på 3 dager er det jeg klarte etter å ha ligget i dvale hele vinteren. Jeg kler på meg og tar heller turen til fots ned til stranda. Det er deilig og lite vind denne søndagsmorgenen. Jeg nyter lyden av bølgene som slår mot stranda, lyden av sand som knaser under skoene mine og tenker i mitt stille sinn… Fra nå av – DA blir det Elisabeth vs Latskap: 1-0

Fakta Mountainbike Slettestrand

Mountainbike Slettestrand er en del av Feriecenter Slettestrand. Her kan du leie leiligheter og få servert både frokost, lunsj og middag med fokus på kortreist og økologisk mat.

Rett utenfor feriesenteret, finner du 35 km opparbeidede stier i varierende vanskelighetsgrad, en teknikkbane og gode fasiliteter syklister setter pris på; sykkelvask, verksted og salg av reservedeler. De har også instruktører og tilbyr flere typer kurs.

Slettestrand ligger ved Fjerritslev, ved vestkysten av Danmark. Ønsker du å benytte ferje fra Norge til Danmark, er det ca 77 km til Hirtshals og 91 km til Fredrikshavn.

Mer informasjon på deres egen hjemmeside: www.mtbslettestrand.dk

Følg meg på sosiale medier

Husk at du alltid kan få live oppdateringer når jeg er ute å reiser. Enten på Instagram (@globetrotterelisa) eller på Snap (@elisa_oslo). Her kan du se et utvalg fra denne turens snapper:

Turen ble gjennomført i mars 2017.

Recent Comments

  • Jens Fossum
    1. april 2017 - 08:27 · Svar

    Veldig kult! Du fikk lide for latskapen i løpet av vinteren, men det er jo ingen unnskyldning for å ikke pushe kroppen. Når kroppen sier stopp, er det ingen vits å dra på videre.

    Får lyst til å dra dit!

    • GlobetrotterElisa
      10. april 2017 - 11:12 · Svar

      Heldigvis kommer man sånn relativt raskt opp i en grei form, så litt utover i sykkelsesongen håper jeg å være på plass igjen. Slettestrand bør du absolutt vurdere. Jeg kommer garantert til å reise tilbake hit.

  • Marianne - Glimt av verden
    1. april 2017 - 23:30 · Svar

    «Haha, mountainbikecamp i Danmark!» Det var omtrent det jeg tenkte da jeg så overskriften 😀 Det gir jo absolutt mer mening å kalle det stisykling – men det hørtes da jammen utfordrende ut til tross for fjellmangelen 🙂

    • GlobetrotterElisa
      10. april 2017 - 11:14 · Svar

      He he, du sier noe der! Trenger ikke fjell for å få utfordringer her. Morsomt sted for hele familien egentlig dette her. Og sykler man ikke, kan man nyte de fine, lange strendene 🙂

  • Renates Reiser
    11. april 2017 - 13:43 · Svar

    Spenstige greier! Opplegget hørtes ganske utfordrende ut altså, til tross for hvor flat man ser for seg Danmark å være. Det var sikkert veldig gøy, til tross for verkende muskler og høy intensitet etter en lang, rolig vinter. 😀

    • GlobetrotterElisa
      12. april 2017 - 08:18 · Svar

      Jeg kunne egentlig ikke fått igang kroppen på en bedre måte! Nei, Danmark tok meg litt på senga her. At de kan lage fine stier som også er krevende, er i hvert fall sikkert og visst 🙂

Leave a Comment