På selvbygget tømmerflåte langs Klarälven i Värmland

Jeg har en aldri så liten eventyrer i meg og jeg ser derfor med beundring opp til mange av våre norske eventyrere. Jeg syns det er spennende å lese om hva våre forgjengere gjorde – hvilke fjell de besteg, hvordan de taklet lange ekspedisjoner til både sørpolen og nordpolen. Hvordan overlevde de som villmarkinger i Canadas villmark eller i en overgrodd jungel. Vi har mange norske eventyrere, men den kanskje aller mest kjente internasjonalt, er nok Thor Heyerdahl. Mannen som bygde en flåte med kun hendene og seilte 8000 km over Stillehavet.

Når man har mang en eventyrer som sitt forbilde, er det jo også naturlig å følge deres fotspor titt og ofte. Jeg har besteget mange høye fjell, jeg har gått mange lange mil på ski med sekk eller pulk, jeg har overnattet ute i naturen og vært på det man kaller en ekspedisjon (ja, i hvert fall ofte en mini-ekspedisjon). Forskjellen fra både Amundsen og Ingstad og meg er betydelig bedre utstyr. Det er uten tvil enklere å være eventyrer i dag, men opplevelsen og mestringsgleden er utvilsomt den samme.

Under turen min til Värmland skulle jeg få vekket eventyreren i meg igjen, men langt i fra med høye fjell og lange skiturer. Her skulle vi gjøre som selveste Heyerdahl; bygge vår egen flåte og seile av gårde.  

Sammen med Hanne-Marit fra Sekk og Sandaler og Ingeborg fra Hamacareise, møter vi opp ved Klarälvens bredder. Denne elven heter forøvrig Trysilelven på norsk side. Vi møter Arthy som skal være vår instruktør denne formiddagen. Sammen med 4 andre grupper, skal vi alle bygge hver vår flåte.

Aller først: knutekurs

Vi får først en liten leksjon på land. Det aller viktigste vi trenger å lære, er hvordan vi skal knyte tauet som skal holde tømmerstokkene i flåten sammen. Arthy surrer og tvinner og knyter knuter som en annen gud. Vi følger nøye med og filmer til og med hvordan han gjør det. Ingen av oss har master i knuteknyting og vi vil helst ikke at flåten skal gå i oppløsning etter at vi har sjøsatt den.

Tømmeret ligger klart til oss i en gedigen haug. Vi skal begynne med de største og tykkeste. Vi må derfor løfte de ned fra stabelen og videre ned til elvekanten. Og her er det ren og skjær muskelkraft som gjelder. En eneste tømmerstokk er tyngre enn du tror. Og det er både bark, kvister og en meget ru overflate. Hendene får kjørt seg med andre ord.

Flåtebygging – en real treningsøkt!

En ferdig tømmerflåte veier over 2000 kilo, så derfor må den bygges i vannet. Vi får låne vadestøvler slik at vi ikke skal bli så kalde. En flåte tar nemlig mye lenger tid å bygge enn du aner. Etter å ha hentet mange nok tømmerstokker, begynner vi på det første laget. Vi finner tau og surrer etter beste evne. Arthy kommer og hjelper oss med den siste knuten på det første laget. Så er vi klare for den andre laget med tømmer. Ny sjauing, nye skrammer og mer svetting. Vi får det andre laget med tømmer på flåten og lærer hvordan vi skal kile den siste tømmerstokken på plass. Vi væter tømmeret godt og banker og slår den siste stokken på plass med rå muskelkraft.

Vi begynner å bli slitne, men vet at vi skal ha et tredje lag med tømmer på, så det er bare å holde ut. Med 3 lag tømmer, er det ikke rart en flåte veier mye! Det øverste laget kan bestå av mindre tømmerstokker. De veier mindre, men du må ha flere. Når tredje laget er på plass og du tror du er ferdig, får vi beskjed om å hente ytterligere flere tømmerstokker. Vi må jo ha en kant rundt hele flåten, slik at hverken vi eller bagasjen ramler uti elven.

Først yte, så nyte!

Så, 4,5 time etter at vi møtte opp, kan vi si oss ferdige med tømmerflåten! En flåte vi har bygget selv med rå muskelkraft, tømmerstokker og metervis med tau! En flåte på hele 2 tonn. En flåte som faktisk også flyter! Vi er de første som løsner fortøyningen og sier ha det til de andre gruppene. De andre gruppene skulle forøvrig ha en overnatting langs ved elven og fortsette ferden dagen etter, så de hadde heller ikke så begrenset med tid. Vi skulle avslutte flåteturen samme kveld og var derfor veldig keene på å begynne vår ferd nedover elven.

Vi finner oss til rette på flåten og åpner lunsjkassen Vildmark i Värmland har laget til oss. Her finner vi en deilig salat med både kikerter, soltørket tomat og fetaost. I kassen er det også knekkebrød, kjeks, kald alkoholfri øl og vann, samt kaffe/te og en deilig hjemmelaget sjokoladekake.

Flåten seiler sin egen sjø, og vi må bare passe på at vi ikke havner i de små vikene med motstrøm. Havner du i en av disse kan du flyte rundt og rundt på samme plassen. Flåten er ikke akkurat lett håndterlig, så derfor må vi i god tid passe på at flåten er på riktig side av elven når vi kommer til disse små vikene.

Flåten har en fart på mellom 1-3 kilometer i timen. Det går ikke direkte fort med andre ord. Vi nyter stillheten og den varme sommerdagen der vi sakte med sikkert flyter nedover elven. Vi føler at vi har skrudd tiden tilbake og ofrer Thor Heyerdahl mang en tanke. Selv om Kon-Tiki var i en litt annen størrelsesorden, så er vi umåtelig stolte over vår egen lille flåte som vi døpte Lotta.

Vi følger med på kulpene vi skal unngå og et sted underveis på turen er det også en bru. Der må vi passe på å ligge godt unna midten, så vi ikke kræsjer i selve brua. Tømmerflåten er rett og slett ganske uhåndterlig. Det går ikke fort, men det er ikke veldig lett å flytte på den 2 tonns digre klossen der det ikke er noe forskjell på forut og akterut.

Vi skuer utover horisonten og ser at den fine sommerdagen er i ferd med å bli historie der vi skimter noen mørke skyer som ligger faretruende foran oss. Hverken skyene eller Lotta har stort fart, men på et punkt møtes de så vidt, men det er heldigvis ikke verre enn at vi knapt blir våte.

Når vi kommer frem til plassen der vi skal gå i land, har vi forberedt oss ganske godt på hvordan vi skal gjøre det. Allikevel går ikke alt etter planen. Å få den uhåndterlige flåten lett inntil land, er ikke bare bare. Det er jo ikke sånn at flåten blir liggende når den kommer inn til land, den fortsetter jo sitt lille seilerliv nedover elven den. Vi må tenke fort og du har ikke lyst til å hoppe i vannet med både sko og bukser. To av oss klarer å hive av oss skoa og brette opp buksa nok til at vi kan hoppe uti. Å holde igjen en så tung flåte med bare 1 tau og 2 hender krever sitt. Når vi er 2 på land og 1 i flåten klarer vi det, men vi skjønner ikke hvordan man skulle klart det uten å være 3 personer. Så sant du ikke har lang erfaring med flåter da.

Demonteringen var gjort i en fei. Knutene var laget slik at når du først hadde løsnet en stokk, så kom resten etter. Heldigvis slapp vi å bære alle stokkene på land. De kunne vi bare la flyte videre nedover elven da det like nedenfor var laget til en liten sperre slik at alt tømmeret ble liggende inntil elvebredden.

Hvem passer dette for?

Å være 3 voksne syns vi var et minimum. På nettsiden til Vildmark i Värmland står det at man må være minimum 2 voksne. Det går for så vidt fint, men vi syns Lotta var noe vanskelig å manøvrere, spesielt når vi skulle gå i land eller padle unna trær som lå i vannet. Det kan være 2 sterke gutter veier opp for 3 ikke fullt så sterke jenter, så vurder antall voksne etter dette. Skrekkscenariet var om vi ble sittende fast i en sandbanke eller i et tre som hadde falt i vannet. Når det er mye vann i elven, er det sjelden du setter deg fast i en sandbanke.

Å bygge sin egen tømmerflåte og legge ut på en ferd nedover elven passer for både vennegjenger og familier med større barn. En morsom og annerledes aktivitet.

Vildmark i Värmland tilbyr flere alternativer når det kommer til tømmerflåteturer på elven. Vi hadde bare en dagspakke, men du kan også velge mellom turer som varer fra 1 døgn til 7 døgn.

Andre innlegg fra Värmland:

Naturbyn – når det enkle er det beste

Kunne du tenkt deg å bygge din egen tømmerflåte og så seilt nedover elven slik vi gjorde? Eller har du kanskje gjort noe lignende selv?

Turen var en pressetur i regi av Visit Sweden og Visit Värmland. Turen ble gjennomført i juni 2019.