Årets favorittuke skulle i år bli i Rondane. Årets favorittuke er den uka da jeg tar frem fjellskia og pakker masse ulltøy i sekken. En hel uke med skitur fra hytte til hytte! Og i år viste Rondane seg fra en svært så vakker side med sol fra ende til annen. Snøforholdene i dette området denne vinteren, var dessverre ikke det helt optimale – men ikke alt kan klaffe samtidig, men det gjør ikke alltid så mye det heller.

Dag 1: Fra lavlandet opp i høyden

Tidlig mandag morgen setter vi oss på toget til Ringebu. Her står en taxi og venter og skal kjøre oss en snau halvtime over Venabygdsfjellet slik at vi kan startet turen allerede på omkring 950 moh. Vi har en real motvind, så det er bra vi har lagt inn en kort førsteetappe. Turen inn til DNT-hytta Gråhøgdbu går slakt oppover og er ca 6 km lang. Føret er hardt og det beste som funker under fjellskiene, er feller.

Etter 2 timer kommer vi frem og vi møter en tilsynsvakt i døra. Han har sjekket at alt er som det skal i hytta og han har fått en liten lunk i ovnen. Da er det bare for oss å holde fyr i ovnen videre. Ikke lenge etter vår ankomst ramler det 6 karer inn i hytta. De har allerede gått 4 dager i fjellet og skal avslutte turen her på Gråhøgdbu. Utover kvelden kommer det ytterligere en kar, og vi er nå 13 personer i hytta med totalt 8 sengeplasser. Vi fordeler ekstra madrasser og det er fortsatt greit med plass.

Vinden uler rundt hytteveggen og det føyker snø til og med gjennom et lukket vindu på soverommet vårt. Litt trekkfullt må man regne med noen ganger. Vi spiser en typisk hyttefrokost på en selvbetjent hytte, nemlig havregrøt. Mette, en av damene i reisefølget, lager nemlig den aller beste havregrøten, og dette er fast innslag på hytteturene våre.

Gråhøgdbu

  • Selvbetjent DNT-hytte
  • 8 sengeplasser
  • Fjellområde: Ringebufjellet (sør for Rondane nasjonalpark)

Fakta etappe 1:

  • Start og mål: Spidsbergseter – Gråhøgdbu
  • Lengde: 6 km
  • Høydestigning: 256 meter
  • Høydereduksjon: 56 meter
  • Vårt tidsforbruk: 2 timer (inkl. småpauser for å sette på feller etc)
  • Tid i bevegelse: 1 time og 30 minutter

Dag 2: Første dag inn i Rondane nasjonalpark

Etter frokost spenner vi på skia, pakker oss godt inn og setter nesa mot neste hytte; Eldåbu.

Føret er hardt og skarpt og sekken på ryggen gjør deg ikke akkurat stødig som et fjell. Vi krysser hovedveien et stykke nedenfor Gråhøgdbu, og ikke lenge etterpå kommer vi inn på det som kalles Trolløypa. Dette er en preparert skiløype mellom Rondane og Lillehammer. Løypa er ikke nypreparert, men det er adskillig bedre å gå her enn på den ujevne skaren. Vinden har løyet siden i dag morges, men det er såpass mye vind at vi ønsker å sitte i le når vi skal ha pause. Vi finner en tett gran og får akkurat nok le til at det blir behagelig å sitte ned. Tykk dunjakke kommer uansett alltid på når vi har pause. Dunjakke er nok mitt favorittplagg på en slik tur i fjellet. Den og balaclavaen!

Vi går av Trolløypa og følger den stikkede løypa videre mot Eldåbu. Etter 5 timer på tur er vi fornøyde når vi skimter hytta. Hytta ligger fint til i den spredte bjørkeskogen rett under tregrensa. Den sure vinden vi har hatt imot oss hele dagen, har gjort oss litt ekstra slitne. Vi ser at det står ett enslig skipar utenfor hytta. Da er det et lite håp om at hytta er varm. Og det er den! God og gjennomvarm! En ung jente på tur alene har hatt en hviledag på Eldåbu. Hun blir egentlig veldig glad for at vi ramler inn og syns det er hyggelig med selskap. Mot ettermiddagen løyer nesten vinden helt og Mette og vårt nye bekjentskap nyter ettermiddagssolen i den nylagde snøsofaen utenfor hytta.

Fra å være 13 personer i en liten hytte til 4 personer i en større hytte, har vi god plass å boltre oss på. Vi går på shopping i proviantlageret og spiser en typisk 2-retters middag på selvbetjent hytte: Joika-kaker og hermetiserte fersken! Alt er godt når man er på tur! (Det kan være jeg ikke hadde sagt dette etter 2 uker med hermetikk…)

Eldåbu

  • Selvbetjent DNT-hytte
  • 12 sengeplasser i hovedhytta og 6 sengeplasser i sikringsbua
  • Fjellområde: Rondane

Fakta etappe 2:

  • Start og mål: Gråhøgdbu – Eldåbu
  • Lengde: 16,5 km
  • Høydestigning: 235 meter
  • Høydereduksjon: 363 meter
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer (inkl. pauser)
  • Tid i bevegelse: 3 timer og 10 minutter

Dag 3: Vindstille og praktfullt over fjellet

Vi våkner til nok en nydelig dag. Og nå har vinden stilnet helt! Den unge jenta vi ble kjent med, var ute av hytta allerede før kl 07. Hun skulle møte en DNT-gruppe for å gå videre med dem. Vi lager frokost og rydder oss ut av hytta. Vårt neste mål er Mysuseter. Dette er turens lengste etappe på litt over 2 mil, men terrenget er lettgått. Og med det fantastiske været kan vi også tillate oss å gå utenfor de merkede løypene.

Et tips vi fikk var å følge sommerruta et lite stykke i begynnelsen. Det innebar en liten bratt kneik ned før vi måtte klyve opp igjen på snaufjellet. Et bittelite parti hvor vi måtte ta av oss skia og komme oss over elven via en helårsbru. Det sparte oss for et par kilometer.

Halvveis på turen møter vi nypreparerte skiløyper igjen. Jeg tester om klister funker bedre enn feller. Det funker sånn delvis bra. Jeg suser i full fart nedover, men klisteret sitter ikke lenge på dette harde føret, så etterhvert suser jeg egentlig i alle retninger. Vi finner oss en fin rasteplass med solen i ansiktet. Nyter både mat, snacks og varm drikke. Mens vi sitter der og nyter livet, kommer en rev traskende forbi i skogkanten. Vi har en liten vind i mot oss, så reven har tydeligvis ikke oppdaget oss. Plutselig stopper den og kikker nysgjerrig opp. Den står lenge og skuer før den går videre, denne gangen i et bittelitt høyere tempo.

Vi seiler videre av gårde på fine skiløyper, forbi Furusjøen og opp gjennom skogen til Mysusæter. Vi har booket oss inn på Rondane Fjellstue og vi ser frem til en deilig og varm dusj.

7 timer senere (og mange deilige pauser!) ankommer vi den betjente fjellstua. Mari har åpnet stua bare for oss da den egentlig bare har åpent i helgene før påsken. Det første vi gjør er å kjøpe en iskald øl fra det lokale bryggeriet. Vi setter oss i solveggen og nyter dagen enda mer! Livet på fjellet altså!

Vi tar en lang og varm dusj, får på tørt tøy og kommer rett ned til den nylagde pizzaen Mari har laget til oss. Det er skikkelig luksus å komme til en betjent hytte etter et par dager med selvbetjente hytter og hermetikk!

Rondane Fjellstue

  • Betjent, privat fjellstue
  • 55 sengeplasser (noen rom med eget bad)
  • Fjellområde: Rondane

Fakta etappe 3:

  • Start og mål: Eldåbu – Rondane Fjellstue (Mysusæter)
  • Lengde: 21 km
  • Høydestigning: 313 meter
  • Høydereduksjon: 442 meter
  • Vårt tidsforbruk: 7 timer og 10 minutter (inkl. pauser)
  • Tid i bevegelse: 4 timer

Dag 4: I hjertet av Rondane

Turens korteste etappe venter foran oss. Planen var å gå til Bjørnhollia, men på grunn av lite snø på ruta til denne hytta, valgte vi å overnatte på Rondvassbu. Med bare 11 km foran oss er det bare å nyte dagen med lange pauser og høy solfaktor.

Etappen går mer eller mindre bare oppover, men det er slakt og fint. Vi velger å gå utenom stikkene og kommer derfor litt opp i høyden ovenfor Rondvassbu. Siden vi ikke skal rekke noen ting, nyter vi nok en lang pause i solen og tar det obligatoriske hoppebilde. Vi finner en trygg vei ned den lille fjellsiden og kommer frem til Rondvassbu på vestsiden. Vi setter fra oss sekkene på rommet vårt og bestemmer oss for å ta en liten ekstra tur opp i fjellsiden uten sekken.

Det er så mye lettere å gå på ski uten sekk. Vi kommer raskere opp kneikene og vi kan raskt nyte utsikten over de majestestiske 2000-meters toppene rundt oss. Her kan du blant annet se Vinjeronden, Storronden og Rondslottet. Rondvassbu er derfor også en populær hytte for alle som samler på 2000-metere.

Vi seiler elegant (i hvert fall mer elegant enn når vi har sekkene på oss) ned fra høyden og parkerer skia inntil hytteveggen. Vi rekker å nyte en kald forfriskning i solveggen før vi hopper i dusjen og setter oss ved middagsbordet. Vi er bare 8 personer på Rondvassbu denne kvelden og vi rekker å bli godt kjent denne lille gjengen med glade skiturister. I morgen forventes det storinnrykk. Da er det nemlig fredag før palmehelgen slår inn, og på grunn av det fine været som er meldt, har bookingene strømmet på det siste døgnet.

Middagen på Rondvassbu er nydelig. Vi nyter det som er igjen av dagen i den hyggelige peisestua og før klokken er 22:00, glipper vi alle med øynene. Å være ute hele dagen krever mye energi!

Rondvassbu

  • Betjent DNT-hytte
  • 128 sengeplasser
  • Fjellområde: Rondane

Fakta etappe 4:

  • Start og mål: Rondane Fjellstue (Mysuseter) – Rondvassbu
  • Lengde: 11 km
  • Høydestigning: 401 meter
  • Høydereduksjon: 120 meter
  • Vårt tidsforbruk: 4 timer (inkl. pauser)
  • Tid i bevegelse 2 timer og 30 minutter

Dag 5: En tur der vi er omringet av mektige fjelltopper

Vi fortsetter nordover i Rondane og vi har blitt advart mot lite snø. Vi var litt usikre på om vi skulle fortsette videre eller nyte noen dager i området rundt Rondvassbu. Dagen før møtte vi noen som kom fra den veien vi skulle gå, og de kunne si at det var nok snø men vi måtte regne med å gå på beina noen steder på ruta. Vi bestemte oss derfor for å gjennomføre hele den planlagt ruta.

Etter å ha lagt det 4 kilometer lange Rondvatnet bak oss, møter vi våren og de første partiene med lite snø. Det er ikke verre enn at vi går litt i sikk sakk for å finne snøen eller bare labber over lyngen til neste snøflekk.

Dagens første snackstopp blir allerede etter 2 timer. Vinden står stille og vi trenger ikke engang ta på oss dunjakke for å nyte pausen. Rundt oss er vi omringet av Rondanes mektige fjelltopper. Pausen bli ganske lang og mens vi sitter der i solen kommer det et ungt par forbi. De skal gå hele veien til Venabu der vi startet turen 5 dager tidligere. De har sekker store som tårn, så de har planlagt å sove ute.

Vi fortsetter over fjellet mot Dørålseter. På vei ned igjen møter vi turens første stykke nesten helt uten snø. Her kan vi ikke tusle fra snøflekk til snøflekk og fester skiene likeså godt på sekken. Herfra følger vi sommerløypa et par kilometer før vi kommer ned i bjørkeskogen. Her blir det helt håpløst å ha skiene på sekken. De hekter seg fast i trærne hele tiden. Det er uansett såpass greit med snø ned i dalføret her, så vi spenner på oss skia og kan gå på ski det siste stykket helt opp til hytta.

Dørålseter ligger på solsiden litt oppi i fjellsiden. Nok en perfekt plass for å nyte solveggen med påskeforfriskningene etter eget ønske.

Vi snakker litt med hytteverten og legger en plan for morgendagen. Vinterruta er lagt om og vi skal følge sommerruta det første stykket. Her finnes det ihvertfall snø.

Øvre Dørålseter

  • Betjent, privat hytte (rabatter til DNT-medlemmer)
  • 100 sengeplasser
  • Fjellområde: Rondane

Fakta etappe 5:

  • Start og mål: Rondvassbu – Øvre Dørålseter
  • Lengde: 19 km
  • Høydestigning: 243 meter
  • Høydereduksjon: 359 meter
  • Vårt tidsforbruk: 6 timer og 15 minutter  (inkl. pauser)
  • Tid i bevegelse: 3 t og 20 minutter

Dag 6: Opp en topp og ned en topp – repeat!

Løypa starter rett opp bak hytta. Vi skal opp det som skal kalles Dørålglupen og regnes som porten inn til Rondane. Bak oss kan vi skue de mektige toppene i Rondane. Turen gjennom Dørålglupen er majestetisk. Vi går gjennom et smalt juv der fjellene ruver godt over oss på begge sider. På slutten er det så bratt inne i juvet og i kombinasjon med lite snø akkurat her, velger vi å ta av oss skiene og klatre oss opp til fots det siste stykket. Jeg skjønner at de vi møtte på turen anbefalte oss å gå gjennom Dørålglupen.

Etter å ha karret oss opp ca 300 høydemetre, skal vi ned enda flere høydemetre til bunnen av dalen. På den andre siden av dalen kan vi også se en smal stripe i skogen som klatrer seg oppover fjellet. Vi antar at det er der løypa går opp igjen. For vi skal nemlig opp igjen etter å ha kommet oss ned fra denne fjellsiden. Det er det det ofte dreier seg om i fjellet. Opp en fjellside, ned på andre siden, og så opp igjen en ny fjellside.

Vi smører oss med tålmodighet, for det går ikke akkurat fort nedover. Skiføret er skarpt og steinhardt, så vi må virkelig inn i plogeposisjon. I det aller bratteste partiet er det av med skia igjen. Det er slitsomt å ploge i flere kilometer og sekken på ryggen har ikke blitt lettere.

Vel nede mellom disse 2 fjellsidene nyter vi lang pause. Vi har blitt gode på lange pauser i solen. Etappene er ikke lengre enn at vi kan nyte dette og ser ikke behovet for å komme tidlig inn på hyttene. Målet er stort sett å rekke middag som er kl 19. Og aller helst en dusj før dette. Det rekker vi fint når vi starter skituren mellom kl 9 og 10.

Vi syns egentlig det er lettere å gå opp enn ned på dette føret. Det er selvfølgelig noe mer anstrengende, men vi har i det minste litt kontroll på skia.

Omsider kommer vi opp dagens reale fjellkneik nummer 2. Det er tid for dagens hovedpause og vi setter oss inntil en knaus, selvfølgelig med sola i ansiktet. Godt jeg hadde med solfaktor 50, for påskesola tar virkelig godt.

Over fjellet møter vi 3 unge gutter som akkurat har startet turen. De har planer om å gå hele veien tilbake til Oslo dog med en liten busstransport mellom Løten og Gjøvik. Jeg er spent på om løypene i Hadelandsåsene og Oslomarka holder noen uker til, men gutta har trua! Spenstig tur og jeg kjenner et snev av misunnelse. Vår tur er jo i ferd med å nærme seg slutten og jeg vil egentlig bare fortsette og fortsette.

Vår neste hytte, Grimsdalshytta, ligger også litt nedi i dalen. Det betyr at vi har nok en nedkjøring på dette harde føret foran oss. Det er egentlig nok med snø, men det er så hardt at vi velger igjen å gå litt. Denne dagen har tæret greit på musklene, og de begynner å bli passe slitne etter å ha både stabilisert føttene og ploget mye på skaretføret, samt 2 gode og seige oppoverbakker. Et stykke nedi bjørkeskogen kan vi skimte hytta foran oss. Vi tipper det er en liten halvtime til vi er helt fremme og tar en titt på klokka. Vi rekker både dusj og en velfortjent øl før middag.

Og jammen meg har de ikke lokalt øl på Grimsdalshytta også. Jeg hadde gledet meg ekstra til å komme hit da dette var den siste betjente DNT-hytta i Rondane jeg ikke hadde besøkt tidligere. Nå har jeg faktisk besøkt alle DNT-hyttene i Rondane og kan notere meg at jeg har nådd hytte nummer 88 i hyttesamlingen min.

Les mer om mine DNT-hytter: Jakten på DNT-hytter: Hytte nummer 75 er nådd!

Vi får det jeg syns er turens beste middag: Gulrotsuppe med chili og ingefær, torskeloin med deilige grønnsaker og ikke minst: varm bærpai med vaniljeis! Alt laget av vertinnen Sonja. Grimsdalshytta har jeg lyst til å besøke igjen når sommersesongen er i gang!

Grimsdalshytta

  • Betjent DNT-hytte
  • 54 sengeplasser
  • Fjellområde: mellom Rondane og Dovre nasjonalpark. Ligger i Grimsdalen.

Fakta etappe 6 :

  • Start og mål: Øvre Dørålseter – Grimsdalshytta
  • Lengde: 20,5 km
  • Høydestigning: 844 meter
  • Høydereduksjon: 924 meter
  • Vårt tidsforbruk: 8 timer og 15 minutter (inkl. pauser)
  • Tid i bevegelse: 4 t og 45 min

Dag 7: Tilbake til sivilisasjonen

Siste dag har kommet og vi skal komme oss tilbake til sivilisasjonen. Fra Grimsdalshytta skal vi gå den 16 km lange etappen tilbake til Hjerkinn. Vi har igjen snakket med hytteverten og fått anbefalt rute til Hjerkinn.

Igjen skal vi gå deler av sommerløypa før vi kommer inn på den stikka vinterløypa. Her er det greit med snø og vi sparer noen kilometer her også.

Vi skal følge elva et lite stykke og så følge fotsporene opp en bratt kneik. Vi gjør som vi bli bedt om å finner både elva og den bratte kneika. Den er egentlig umulig å ikke se der mange fotspor etter tidligere fjellturister har gått. Det ser egentlig litt umulig ut, så bratt er det. Vi fester skia på sekken og tar beina fatt. Heldigvis er snøen såpass hard tross at sola står på, så det går mye enklere enn fryktet. Pulsen når maks og jeg må stoppe å ta noen pauser underveis. Både jakke, lue, hals og votter må av på toppen. Svetten siler og vi kjøler oss ned med en pause. Vi sitter på en bar knaus og det er mer som minner om vår enn vinter akkurat her.

Herfra tar vi på oss skia og går forbi fjelltoppen Sletthøe som troner greit i terrenget. Etterhvert kommer vi inn på den stikka løypa igjen og vi kan følge den hele veien til mål. Underveis møter vi et par som akkurat har startet påskeferien. Vi tipser dem om å ta av på sommerløypa ved foten av Hornsjøhøe, den lille toppen nedenfor Sletthøe. De takker for tipset og vi ønsker hverandre god påske.

Det siste stykket ned til Hjerkinn er akkurat passe bratt. Vi har fått god dreis på ploge- og svingteknikken og kommer oss enkelt ned til Hageseter der løypa slutter. Her skifter vi til lettere tøy og nyter en real huskmannskost-middag før vi får transport de 4 siste kilometerne til togstasjonen på Hjerkinn.

Fakta etappe 7:

  • Start og mål: Grimsdalshytta – Hageseter turisthytte
  • Lengde: 16 km
  • Høydestigning: 452 meter
  • Høydereduksjon: 539 meter
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer og 45 minutter (inkl. pauser)
  • Tid i bevegelse: 3 timer og 15 minutter

Fra Hageseter turisthytte kan du få transport til Hjerkinn for 100,- kr per person. Når det er gode snøforhold kan du gå på ski (4 km).

Om vinteren er det vanligst å gå ruta fra nord til sør, altså motsatt av denne beskrivelsen. Da har du nemlig sola i ansiktet. Nesten alle etappene på denne ruta er del av DNT´s langrute SAGA (fra Lillehammer til Dovre) og ruta er like ideell å gjennomføre på sommeren.

Tips til andre fine langturer på ski, finner du i dette innlegget: 6 fine langturer på ski fra hytte til hytte.

Turen ble gjennomført april 2019.

8 COMMENTS

  1. Ser ut som det ble en fantastisk uke på Rondane for deg, selv om snømengden kanskje ikke var på sitt beste over alt. 🙂 Herlige bilder! Nå gleder jeg meg til fjellturer i sommer, kjenner jeg!

    • Hei Desirée! Ja, jeg har aldri opplevd det før, men på denne turen begynte jeg virkelig å glede meg til fotturer i sommerfjellet (jeg er vanligvis veldig lei meg for at vinteren er på hell når jeg er på denne turen, selv om det går fort over når jeg kommer tilbake til lavlandet og vår… he he) 🙂

    • Hei Marianne! Ja, vi hadde drømmeværet i en hel uke! Jeg har aldri opplevd (under min årlige uke på fjellski) en hel uke med knallblå himmel! I tillegg var det akkurat passe kaldt! Litt snø gjennom vindu gir herlige kontraster på en slik tur! I ettertid er det det knallfine været vi husker, ikke den sure vinden… he he 🙂

  2. For en herlig tur dere har vært på. Herlige bilder og godt og detaljert beskrevet. Fint med oversikter over høydeforskjellene. Alttid greit å vite hva man har i vente 🙂 Jeg kunne i første omgang tenke meg å ta turen på sommerstid.

    • Hei Laila! Tusen takk for det 🙂 Jeg bruker ofte høydekurver (om jeg finner det!) når jeg skal planlegge tur, så jeg tenkte kanskje også andre ville ha nytte av det. Det er ikke alltid like lett å «lese» ruta på kartet. Eller, det er jo egentlig det, men JEG er ikke så god på det… he he. Dette tror jeg er en knallfin tur på sommeren også. Og området – ja det snakker jo for seg selv! Jeg tenker jeg kommer til å gå den første delen av SAGA (den som er sør for Rondane) om ikke så altfor lenge. Den er jo lett tilgjengelig med tog fra Østlandet ihvertfall.

    • Hei Freedomtravel! Ja, utsikten til fjell blir man aldri lei! Dette var en svært så idyllisk hytte, og at den var pakket inn i snø på denne måten, gjorde det ekstra sjarmerende! 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.