Værøyene  – der du lever i ett med været

Så langt vest du kan komme i den svenske skjærgården, der finner du Väderöarna, eller på godt norsk, Værøyene. Og navnet er nok ikke tilfeldig valgt, for her ute er det været som bestemmer og du må irettesette deg etter det. Her lever du ikke mot været, men med været.

33 mennesker, 4 kuer og 40 sauer

I 1916 var antallet fastboende på Väderöarna oppe i 33 personer, som er det høyeste antallet fastboende som har bodd her samtidig. I tillegg var det 4 kuer, 40 sauer og et ukjent antall høns.

Helt tilbake til 1200-tallet har det bodd folk her på disse øyene langt uti havgapet. I 1754 ble den første offisielle losstasjonen satt opp på Väderöarna, og husene ble bygget for losene og deres familier. Farvannet i dette området var lumskt, og det var flere fraktbåter som gikk på grunn. I disse hine hårde dager hadde losene derfor en meget en viktig oppgave, nemlig å lose fraktbåtene inn mellom skjærgårdens 365 øyer og de grunne undervannskjærene. Det var også bare de mest erfarne losene som fikk jobb på Väderöarna.

Med tiden kom også nyere teknologi, og i 1966 ble losdriften avviklet. I dag finnes det et hyggelig vertshus her, og du kan nyte livet på den gamle losplassen med både god mat, overnatting og flere forskjellige aktiviteter som selsafari, kreps-, hummer- og sjøfiske, østerssafari, saltvannsbadestamp, utendørs badstu, havkajakk, samt guidet tur eller tur på egenhånd i et flott turområde. Og det beste av alt – det er åpent året rundt!

Väderöarna – ikke bare en sommerøy

I Hamburgsund parkerer vi bilen og bli hentet i båt og møtt velkommen av eieren og ildsjelen Pia og hunden Elsa. Herfra skal vi ta båt ut til denne lille øygruppen. Skipperen tar en ekstra sving rundt noen holmer. Han håper vi skal få øye på en av de store selkoloniene som holder til her i Bohuskysten. Dessverre er de ikke her i dag, så vi kjører derfor videre direkte til Väderöarna.

De fleste vil nok assosiere Väderöarna med sol, sommer og bading. Men det er så mye mer enn det. Väderöarna bør definitivt vurderes som et mål for en vinterutflukt også. Selv ble jeg veldig overrasket over hvor idyllisk og avslappende det kan være langt ute i havgapet en hufsig februardag. Det er som alt ligger i vinterdvale og ikke vil vekkes før solen sender ut sine varme stråler. Det er en helt egen ro over øyene på denne tiden av året.

Ut på sjøen for å fiske etter kreps

Etter å ha innlosjert oss inn på et hyggelig og maritimt rom, skal vi ut på sjøen igjen. Det er rimelig surt og kaldt ute på sjøen denne dagen, så vi får derfor på oss noen altfor store, men veldig varme dresser. Vi skal nemlig ut å se om det finnes noen kreps i noen teiner de har ute. Vi kjører ikke så veldig langt før båten stopper. Med vind på 10 sekundmeter ute på sjøen, blir det bølger. Disse bølgene merkes godt når båten stopper. Her gjelder det å holde seg fast.

Mannskapet drar opp den ene teinen etter den andre. En og annen enslig kreps har forvirret seg inn i teinen, men en gedigen fangst får vi ikke. Det er uansett mer enn nok til at vi får en smakebit hver. En og annen krabbe har også forvillet seg inn i teinene. De blir kastet ut på sjøen igjen og kan finne sin vei til den trygge sjøbunnen. Etter at alle teinene er sjekket, blir de kastet ut igjen og vi setter kursen tilbake mot land.

Nykokt kreps på bryggekanten

Nå skal krepsen kokes og nytes som den er. Etter 6 minutter i kokende sjøvann, legges krepsen på et bord på brygga. Bon appetit! Vi får et lynkurs i hvordan rense krepsen og så er det bare å nyte. Aldri før har kreps smakt så godt og heller aldri før har jeg spist så fersk kreps. Dette er virkelig luksus på sjøen.

Lykken er en badestamp og en badstu

Etter denne snacksen får vi beskjed om at badestampen er varm, så det er bare å hoppe i! Jeg går på rommet og skifter fra ulltøy til badetøy, tar på meg badekåpen og tusler ut i de kalde vintertemperaturer. Det føles litt unaturlig der og da, men så fort jeg kommer meg ned til badestampen, blir det fort glemt at vi er ute og bader midt på vinteren. Badestampen holder drøye 40 grader og er fylt opp med vann fra havet. En vedovn holder temperaturen oppe. Vi bestiller bobler og får litt snacks servert. Livet i en badestamp altså!

Etter en drøy time i stampen begynner vi å snakke om at vi kanskje bør teste de ekte badetemperaturene, de i sjøen. Det er litt tvil om hvem som skal være førstemann, men det er ingen tvil om at ingen orker å bli med for å dokumentere vinterbadet. Et øyeblikk som dette burde absolutt vært fanget på bilde, men tro meg – det var umenneskelig kaldt å stå ute i friluft i våt badedrakt denne vinterdagen. Alle som en tok seg en tur i sjøen og årets aller første bad var et faktum.

Etter 2 timer i badestampen og hele kroppen var som en eneste stor og blek rosin, var det på tide med en tur i den flotte badstua laget i granitt. Her kunne du sitte og nyte den fantastiske utsikten over sjøen og innimellom også avkjøle deg i sjøen utenfor. Og ja, jeg badet faktisk 2 ganger!

3 timer med badestamp, bading og badstue gjør noe med appetitten. Det var derfor veldig deilig å kunne sette seg inn i den varme og koselige restauranten som vertshuset driver. Her fikk vi servert deilig mat fra havet og dagen var komplett.

Väderöarna i vinterdrakt

Jeg legger meg god og mett og sovner til lyden av vinden som uler rundt husveggen. Når jeg våkner ligger det et tynt snødekke på alle svabergene utenfor. Det er vakkert og stille. Vi har hele øya for oss selv. Jeg tar meg en bitteliten morgentur, men må være forsiktig. Svabergene er ekstra glatte med det tynne snølaget. Jeg vil helst ikke skli ned i det iskalde vannet. Jeg vandrer ned til kaia der 2 svaner svømmer rolig rundt. Jeg kan lett forestille meg at dette stedet yrer av liv i sommerhalvåret. Men nå, nå har jeg øya helt alene. Det er en egen stillhet som ligger over øya. Det er noe helt eget å være her om vinteren. Og du kan jo faktisk gjøre mange av de samme aktivitetene om vinteren også. Til og med bading!

Jeg står og nyter stillheten, roen og den deilige følelsen av vinter. Jeg vil egentlig bare bli her, men jeg må dessverre videre. Før jeg forlater denne perler i havet, skal jeg nyte en ekstra deilig frokost, med hjemmelaget og nystekt brød. Hit vil jeg tilbake! Kanskje en varm sensommerdag eller en mørk høstdag når stormen virkelig herjer her ute. Uansett når du tar tur ut til Väderöarna, så vil du finne roen – for på Väderöarna stresser man ikke. På vei inn til frokosten går jeg forbi et skilt med de sanne og viktige ordene:

Pust inn… pust ut… Nyt

Mer info finner du på: www.vaderoarna.com

Jeg ble invitert med på denne turen av Visit Sweden og Västsverige. Bilder og historier er som alltid mine egne. Turen ble gjennomført i februar 2018.