Når vinteren var i ferd med å regne bort på Østlandet, var det ikke feil å sette kurset mot Dalarna i nabolandet Sverige. Yr viste kuldegrader og snøfall. Og etter snø, var det meldt sol, så dette lovte bra! Sammen med Hanne Marit fra Sekk og Sandaler, skulle vi sammen få oppleve litt skikkelig vinter igjen!

Falun og verdensarven Falu Gruva

Første stopp på turen til Dalarna, var Falun. Dette er den nest største byen i regionen og mange kommer hit for å besøke verdensarven Falu Gruva. Falu Gruva er på UNESCO´s verdensarvliste og var en gang verdens største kobbergruve. I dag er Falu Gruva en av de best bevarte gruvene som finnes. På det meste stod denne gruven for 2/3 av hele den vestlige verdens kobberproduksjon.

Jeg har også tidligere besøkt Falu Gruva, så ønsker du å lese mer om dette, så kan du lese mitt tidligere innlegg med masse informasjon om verdensarven Falu Gruva. Et besøk hit bør du absolutt prioritere om du er i dette område!

Les mer: Falu Gruva - en verdensarv med 1300 år gammel historie

Sove & Spise i Falun

Etter turen i gruven, sjekker vi inn på Gruvortens B&B. Før i tiden var dette kunstmesterens bolig, og ble for 2 år siden ombygd til en koselig B&B. Lokalene som har røtter helt tilbake til 1700-tallet, brukes også til yoga. Vi er så heldige at det er yoga den kvelden vi er der, så da blir vi med på avslappende yoga og legger bak oss den lange bilturen i snøvær og kobler helt av.

På Gruvortens B&B får du eget rom, men deler dusj og bad. Det er også en badstu her som kan brukes av gjestene. Frokosten serveres i et koselig, lite rom, og er slike frokoster jeg foretrekker med blant annet hjemmelaget, grovt brød og eget syltetøy. Både rommet jeg bodde på og frokostrommet har utsikt mot den enorme Falu Gruva. Om sommeren kan du også sitte ute og nyte frokosten på terrassen.

Ønsker du å spise middag i Falun, kan jeg anbefale Smak och Mera. Klarer du ikke velge fra menyen, velger du bare det populære alternativet der du rett og slett får en smakebit fra flere retter. En svensk vri på tapas altså!

Idylliske Furudal og bitende kulde

Etter vårt besøk i Falun, reiser vi videre til Furudal. Den lille bygda Furudal tror jeg nesten har fått navnet sitt fordi den rett og slett ligger i en gedigen dal i en endeløs furuskog. GPS´n tar oss gjennom fine vinterveier gjennom milevis av skog, og ender opp på den koselige gården Näsets Marcusgård. Her møter vi Mireille og Willem som driver denne koselige gården hvor de tilbyr overnatting. Mireille skal ta oss med på en liten trugetur i nærområdet, og snøen som falt natten før gjør det hele ekstra idyllisk. Jeg har så vidt prøvd truger før, men dette er ikke akkurat en aktivitet som krever mye erfaring. Det er bare å spenne på seg trugene og traske i vei. Det er bare å gå litt bredbeint, men det er noe du automatisk gjør når du plutselig får et par andeføtter. Det er faktisk mye vanskeligere å gå på veien der det er hardpakket snø enn det er å gå i løssnø.

Foto til venstre: Hanne Marit Tobiassen (Sekk og Sandaler)

Vi setter retningen mot skogen og etter et lite stykket går vi over en bitteliten bro. Jeg har en greie på at jeg alltid tar bilder av føttene mine når jeg går over en bro, og det må jo selvfølgelig gjøres her også. Mest opptatt av kamera, mister jeg balansen et sekund og kjenner at jeg ikke har veldig lyst til å sette foten utenfor broa, der er det nemlig rennende, iskaldt vann. Bildet knipset og jeg kommer meg trygt over.

Mireille forteller oss at vi har kommet inn på Siljansleden. En 350 km lang merket fotrute som hovedsakelig går rundt innsjøen Siljan, men også rundt den mindre innsjøen Orasjön. Det finnes også en egen trasé for syklister, men jeg kjenner at jeg egentlig får lyst til å sykle rundt der man egentlig skal gå. Traséen i dette terrenget er jo perfekt for stisykling.

Les også: Terrengsykkelguide til i Dalarna i Sverige

Skogen rundt oss er akkurat det du ønsker deg av en vinterskog. Snødekte trær og urørt snø så langt du kan se. Det er en drøm å nyte noen timer av dagen på denne måten. Vi speider etter noen dyr, men vi har ikke hellet med oss denne gangen. Vi leker oss litt i nysnøen før vi fortsetter videre. Mireille skal nemlig ta oss med på den lokale cafeén i Furudal. Vi tusler videre gjennom den endeløse furuskogen og ender opp på veien like før vi når bygda. Siden det egentlig ikke er så lett å gå på veien med truger, tar vi de av det siste stykket. Når vi kommer frem til Snitths Handverkbageri blir vi ønsket velkommen med hjemmelaget, varm suppe og ferske rundstykker. Caféen er egentlig bare oppe på fredager og lørdager, men siden det er fettisdagen den dagen vi er her, så har de åpent. Fettisdagen er det vi kaller fetetirsdag, og dette er en dag som markeres i Sverige. Da spiser alle semler. Det er boller med mandelfyll og krem. Jeg vil nok si at fetetirsdag er for svenskene det samme som fastelavenssøndag er for oss nordmenn. Så etter å ha spist oss mette på suppe og rundstykke, så topper vi det med en bolle fylt med 2 lag ekstra kalorier. Det heter jo ikke fetetirsdag uten grunn!

På ridetur i vinterland

Mette og gode forlater vi bakeriet og setter oss i bilen for neste aktivitet, nemlig ridning! Vi tropper opp spente på Silverhill Stable, en liten kjøretur utenfor Furudal. Her møter vi Bertil som skal ta oss med på en liten runde i skogen. Han spør oss litt om ferdighetene våre og vi må nok en gang innrømme at vi kun har sittet på en hest et par ganger tidligere. Han har hentet 2 hester fra innhengningen, og dette er ikke noen små islandshester som er det jeg har erfaring fra tidligere. Dette er kjempesvære nordsvenske hester, som er svenskenes utgave av dølahester. Robuste arbeidshester med andre ord.

Hils på Pjär – den største av alle hestene på gården!

Vi får beskjed om å børste hestene våre godt, spesielt under magen hvis de har mye snø på seg. Etter å ha blitt litt bedre kjent med Pjär som er min hest, føler jeg meg litt tryggere. Han er mest opptatt av å spise mens jeg børster han, men er ikke så veldig fornøyd når bøtta blir tom. Da tar han tak i bøtta og sender den langt vekk. Han vil ha mer mat. Bertil gir han litt ekstra og jeg går inn i stallen for å hente salen jeg skal bruke. Den er blytung og jeg lurer på om jeg i det hele tatt klarer å legge den på ryggen til Pjär. Heldigvis hjelper Bertil meg og jeg får til slutt på hodelaget. Da er alt klart til at jeg kan sette meg på. Bertil henter en høy krakk som vi kan bruke for å komme opp på hestene. Når jeg kommer i salen merker jeg at jeg sitter utrolig godt. Det er fordelen med store hester og gode saler. Jeg korrigerer salen slik at den er rett, får beina inn i stigbøylene og får en liten instruksjon på hva jeg skal gjøre for å få Pjär til å adlyde meg.

Bertil sier at Hanne Marit og hesten Valle skal gå etter han, og så meg. Jeg må ikke la Pjär komme opp på siden av Valle, for da vil han garantert kappløpe med Valle. Beskjed mottatt! Vi skritter rolig ut på veien og inn mot skogen. Pjär er en bedagelig kar og tusler egentlig i sitt eget tempo. De andre 2 ligger derfor alltid litt foran og må stoppe opp og vente litt på meg flere ganger.

Snøen er dyp og hestene må jobbe ganske mye på denne turen. Pjär er en gammel arbeidshest og er vant til å dra tømmer. Å ha meg på ryggen er derfor ingen sak for denne 700 kilos tunge hesten. Etter å ha ridd gjennom et flott skogsområde kommer vi ut igjen på en måkt vei. Og akkurat her syns ikke Pjär det var noe moro å ligge så langt bak lenger. Han bykser på kroppen og setter i galopp mot de 2 andre. Etter å ha ridd på det jeg trodde var en bedagelig hest, skvetter jeg skikkelig til og klamrer meg fast i salen. Og når jeg skvetter, så hyler jeg, så de 2 foran skjønner at noe er på ferde og stopper opp. Jeg får Pjär ned i rolig skritt igjen og vi fortsetter inn på en ny sti. Nå som Pjär har våknet, må jeg være litt mer oppmerksom. Han tusler fortsatt i sitt bedagelige tempo, men når avstanden blir for stor, tar han sats og løper til han kommer opp til de 2 andre igjen. Og sånn fortsetter det til jeg blir helt utslitt… jeg er jo ikke vant til å håndtere hester – noe Pjär sannsynlig hadde full kontroll på. Mest skummelt var det når han ville løpe i den dype snøen. Jeg var egentlig ikke redd for å dette av, men for at han skulle løpe forbi de 2 andre. På slutten av turen, så Bertil seg nødt til å endre rekkefølgen på hestene og satte meg i midten. Det syns ikke Valle var noe morsomt, så da fikk Hanne Marit kjent på det å ha en hest som også ville løpe litt.

Etter en times tid er vi tilbake på stallen. Vi hopper av hestene og binder de fast før vi tar av alt seletøyet. Jeg har rukket å bli litt småfrossen, men det er bare å legge hendene på hestene. De er kjempevarme etter å ha gått i den dype snøen. Vi leier alle 3 hestene ut i innhengningen og det første de gjør er å rulle seg i snøen. Så fornøyde og glade hester er en fryd å se på!

Bertil tar oss med ned til en liten tømmerhytte på gården. Her har kona bakt kake og småkaker til oss. Vi varmer oss på te og kaffe og blir sittende og snakke med Bertil. Han forteller oss at han ikke begynte med hester før han var i 40-årene. I dag er han pensjonist og elsker å være sammen med hestene sine. Han og kona har 9 hester. De tilbyr guidede turer, men det er bare Bertil som guider turene. Silverhill Stable er den eneste stallen i området som tilbyr rideturer på nordsvenske hester og han kjører en gjennomført cowboystil. Det merket du når du satt i salen som er spesialbestilt fra USA. Stigbøylene var i lær og innvendig var det tre, siden stål blir kaldt om vinteren.

Det begynner å skumre ute, og vi må dessverre komme oss tilbake til Furudal. Å sitte i den koselige hytta med Bertil og høre på historiene hans, var virkelig en hyggelig avslutning på besøket hos Silverhill Stable.

Pris: SEK 600,- for 2 timer, hvorav 1 time tilbringes med stell av hesten i forkant. Å tilbringe denne tiden med hesten på forhånd er veldig fint da man får tid til å bli kjent med hesten, noe som gjorde meg tryggere på det å være i nærheten av disse store dyrene. De tilbyr også lengre turer.

Overnatting ute i skogen

Vi kommer tilbake til Näsets Marcusgård der vertskapet inviterer oss inn på middag sammen med familien. Mireille og Willem og deres 2 gutter kommer opprinnelig fra Nederland og flyttet til Sverige for 5 år siden. Her trivdes de så godt og hadde stor plass. De begynte derfor med overnatting og tilbyr nå flere rom fordelt på 2 bygninger på gården. Her er det også et stort fellesrom med kjøkken og bad.

Det er ikke her vi skal bo. De tilbyr også overnatting utenom det vanlige, nemlig Supermåne og Oddis Öga. Førstnevnte er en kule som er spent opp mellom noen trær. Vi får bli med opp i det flyvende teltet, og da merker du at denne kula beveger på seg. Her får du virkelig følelsen av å henge dinglende i løse lufta. Siden det er meldt 23 minus den kommende natta, blir det veldig kaldt å overnatte her. Teltet er isolert, men det er fortsatt er telt. Vi går derfor videre til Oddis Öga, en liten tønne med vegger av tynne trepaneler. Selv om det er meldt grisekaldt, er det godt å varmt inne i tønna vår. Her er det en liten peisovn som raskt varmer opp denne lille boligen. Jeg elsker vårt lille krypinn for natta og gleder meg til å overnatte her. Dette er glamping på et høyt nivå. Vi lar dagens aktiviteter og inntrykk synke inn og går til sengs med en god varme i tønna vår.

Når gradestokken kryper helt ned til 23 minus, holder naturlig nok ikke denne varmen natten igjennom. Selv med en ekstra ovn som gir oss litt lunk, er det rimelig kaldt når jeg våkner i 4-tiden om morningen. Jeg ligger og grubler litt, men konkluderer raskt med at jeg ikke kommer til å holde ut til klokken 08. Jeg har tross alt vært på mang en hyttetur og stått opp midt på natta for å fyre. Det er ikke noe forskjell denne gangen heller. Jeg står opp og begynner å fyre opp i ovnen. Vedkurven er tom og jeg må ut for å hente mer ved rett utenfor tønna vår. Det biter godt i kinna der jeg fyller opp kurven med ved i noenogtjue blå grader. Jeg trøbler litt med å få fyr i ovnen, men når jeg omsider får det på stell, brenner det godt. Jeg holder meg våken og passer på at det er godt og varmt før jeg legger meg til å sove igjen. Når jeg sovner, sover jeg igjen som en stein…

Turen ble gjennomført i mars 2019. Turen i Dalarna er i samarbeid med Visit Sweden og Visit Dalarna.

4 COMMENTS

  1. Ser ut som noen herlige vinterdager! Falu gruva står på vår liste å besøke med bobilen i sommeren. Furudal har vi besøkt med telt en sommer for noen år siden og jeg tror du må ha rett når det gjelder navnet!

    • Hei Linda! Ja, det var deilig å få noen skikkelige vinterdager! Jeg hadde ikke helt sett for meg at vi skulle få 23 minus, men det ble jo en del av opplevelsen det også 🙂 Hvis dere ønsker å besøke museet til Falu Gruva også (ikke bare gruven), så husk at det er stengt på mandager (Begge mine turer hit har nemlig vært på en mandag, så jeg har aldri fått besøkt selve museet) 🙂

    • Hei Marianne! Ja, helt enig! Å sove i det dinglende teltet frister veldig, så spørs om jeg må tilbake en gang 😉 Det er faktisk plass til 4 i den tønna, så det var god plass der inne 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.