En historisk vandrerute er en tursti eller ferdselsvei som følger sporene etter mennesker som har reist, handlet og levd i Norge gjennom århundrer. Mange av rutene bygger på gamle ferdselsårer som ble brukt av bønder, handelsfolk, pilegrimer og embetsmenn lenge før moderne veier ble anlagt.
Langs rutene finner man ofte kulturminner, gamle gårder, steinbruer, kirker og andre spor etter tidligere generasjoners liv og virke. Å vandre på en historisk rute gir derfor ikke bare naturopplevelser, men også et innblikk i norsk historie og kulturarv.
I Norge finnes det mange historiske vandreruter, fra de kjente pilegrimsledene til gamle kongeveier og handelsstier som knyttet bygder og landsdeler sammen. Rutene er ofte merket og tilrettelagt slik at dagens turgåere kan følge de samme veiene som mennesker har brukt i hundrevis av år.
En historisk vandrerute er et resultat av et samarbeid med Riksantikvaren og DNT, og dette er med andre ord en reise både gjennom landskap og gjennom historie. Driftavegen i Viglesdalen ble åpnet som historisk vandrerute i 2020.
Jeg har tidligere gått Aurlandsdalen og Flytningeruta, og vært innom deler av Jotunheimen og Fieldfareruta som finnes på listen over historiske vandreruter, og nå nylig var jeg i Ryfylke og ble kjent med Driftavegen gjennom Viglesdalen.
Siden dette var helt i begynnelsen av mai og stien ikke var farbar hele veien over fjellet, tok jeg turen fra parkeringsplassen på Nes til DNT-hytta Viglesdalen. Denne strekningen er ca ⅓ av hele den historiske vandreruta.
Som så mange turer i fjellet, starter vi i dalen og beveger oss sakte men sikkert oppover. Det er et storslått landskap der du er omgitt av bratte fjellsider og frodig vegetasjon. Du kan se spor etter tidligere tiders bosetting og bruk og det er vanskelig å forestille seg at akkurat her var det en gang en viktig transportåre som koblet bygdene sammen på et vis. Veien ble brukt til å drive husdyr mellom beiteområder, og har gjennom generasjoner vært en viktig del av hverdagslivet for folk som levde av jordbruk og utmarksressurser.
Underveis på veien, eller det jeg vil beskrive som stien, passerer vi kulturminner som forteller historien om livet i dalen, og det gir oss et inntrykk av hvordan mennesker har tatt seg fram i dette landskapet lenge før moderne veier og transportmidler kom. Vi følger rett og slett fotsporene til generasjoner av bønder og budeier som brukte denne veien som en viktig forbindelse mellom innmark, utmark og fjellbeite.
Vi passerer 3 vakre fosser på veien; Sendingsfossen, Hiafossen og Granefossen. Etter dette kommer du til starten av Viglesdalsvatnet og en vakker og gammel steinbru. Herfra kan du tydelig se sporene av en vei som snirkler seg langs vannet. Normalt ville man trasket i bratt og meget ulendt steinur i slikt terreng, men her er det en fryd å gå! Det er rett og slett ganske fascinerende og her kan vi sende en stor takk til vår nabo i øst. Det var nemlig svenske arbeidere som lagde denne driftevegen i årene 1907-1912.
Å vandre langs Driftavegenen er derfor mer enn en vanlig fjelltur. Det er som en reise gjennom et levende kulturlandskap der natur, historie og tradisjon møtes. Etter å ha vandret et stykke langs vannet, kommer også DNT-hyttene som ligger i enden av vannet til syne.
DNT-hytta Viglesdalen
Et lite stykke opp fra Viglesdalsvatnet finner du altså DNT-hytta Viglesdalen. Egentlig ville jeg sagt hyttene, da det er 2 hytter her, Den nye Hovedhytta som sto ferdig i 2019 og det som kalles 1991-hytta (som jeg antar ble bygget i 1991). Siden det var en stor skoleklasse i hovedhytta, innlosjerte vi oss på 1991-hytta. Begge hyttene er ubetjente, noe som betyr at du må ha med proviant selv. Ellers er hyttene utstyrt med det du trenger for matlaging og opphold. Du må ha med egen lakenpose eller sengesett. Du kan bestille seng på forhånd, men det er alltid plass til deg på hyttene om du ikke har bestilt. Vi hadde ikke bestilt på forhånd, men det var kun to andre på 1991-hytta denne torsdagskvelden i begynnelsen av mai.
Så gjør jeg det som jeg stort sett gjør på en DNT-hytte; lager mat, fyrer i ovnen og nyter kvelden med medbragt mat og drikke med hyggelig reisefølge samtidig som vi studerer kartet og legger en plan for morgendagen.
Resten av denne historiske vandrerutra går videre innover i fjellet, til hyttene Stakken og Nilsebu før den avsluttes nede ved Lysebotn som ligger ved Lysefjorden. En tur jeg nå har satt opp på min eviglange ønskeliste over vandreturer.
Dagen etter våkner vi opp til nok en nydelig dag. De to andre gjestene på hytta har tidlig avreise og vi nyter en rolig morgen med lang frokost etterfulgt av kaffe og deilig eplekake i solveggen. Vi tusler bort til den nye hytta og tar en kikk på den før vi vasker og rydder oss ut av hytta. Vi skal gå den samme veien tilbake til bilen, men bare for å forflytte oss litt videre da en ny DNT-hytte venter på oss i en annen del av dette fjellområdet.
Jeg «samler» på DNT-hytter og har som mål å besøke flest mulig. DNT-hytta Viglesdalen er min DNT hytte nr. 143. Det er per i dag ca 600 DNT hytter spredd rundt i Norge.
Les gjerne også: 100 DNT-hytter og gullnøkkelen!
Turen i tall: Nes (parkering) – DNT hytta Viglesdalen
- Lengde: 7,5 km
- Tid: mellom 3 og 3,5 time
- Totalt stigning: 410 høydemetere
Driftavegen gjennom Viglesdalen og overnattingen på DNT hytta Viglesdalen ble gjennomført i mai 2026.
