Regnet pisker mot hetten idet den kirgisiske hesteføreren leder hesten ut i den strie elven. Om noen minutter sitter jeg med en kopp varm te i et telt ved et turkis brevann, 3000 meter over havet. Fire dager til fots i Terskey Ala-Too-fjellene skulle bli høydepunktet på hele reisen til Kirgisistan.
Kirgisistan er et skikkelig fjelland. Hele 90 % av landet ligger over 1000 moh. Så kanskje ikke så rart at mange drar på noen dagers fjellvandring når de besøker landet. Hele 12 dager tilbringer jeg i Kirgisistan, men for meg var høydepunktet de 4 dagene vi gikk i fjellet og overnattet i telt. Vandringen foregår i fjellområdet Terskey Ala-Too som er en del av Tian Shan-fjellene. Dette er en av verdens største fjellkjeder og strekker seg gjennom store deler av Sentral-Asia.
Fra Kochkor til Köl-Ukok
Vi forlater komforten på lodgen i Kochkor. Etter en drøy halvtimes kjøretur når vi startpunktet der vi møter våre følgesvenner; åtte pakkehester og deres kirgisiske hesteførere. To kokker følger også med og sørger for at campene står klare når vi kommer frem. Og selvfølgelig vår lokale fjellguide sammen med hans assistent. Og «vi» er en gruppe på 11 glade vandrere fra Norge der jeg er med som reiseleder!
Den første delen av turen går på en relativt dårlig grusvei. Overraskende nok kommer det en og annen bil humpende enten oppover eller nedover. Solen steker godt, men vi ser mørke skyer i horisonten. Vi kjenner vinden tar seg opp og at det tordner et stykke unna. Før vi vet ordet av det åpner himmelen seg og det er bare å hente frem regntøyet fra sekken. Det varer heldigvis ikke lenge. Omtrent halvveis på turen finner vi en fin gresslette med utsikt til flere hundre sauer. Her slår vi oss ned og spiser matpakka vår. Vi strekker oss ut i gresset og hører humla suse og sauene breke. Etter en liten stund kommer også hele hestefølget med alt av telt, mat og bagasje. De rir forbi oss for å klargjøre campen før vi kommer.
Når vi når enden av grusveien, kan vi se innsjøen Ukok. Vi skal nå følge vannkanten helt til den andre enden av innsjøen. Det går ikke lang tid før vi ser campen vår, og for en idyllisk plass de har valgt for nattens overnatting. Rett før campen er det en stri elv som skal forseres. En av hesteførerne møter oss med en ekstra hest og vi bruker denne for å komme oss tørrskodd over. Igjen åpner himmelen seg og de siste av oss som venter på å komme over, må igjen hive på seg regntøyet. Vel fremme er det bare å komme seg inn i det store fellesteltet. Her er det bare å sette seg ned, kjenne dampen fra den varme teen stige opp i den kjølige fjelluften mens regndråpene fortsatt trommer mot teltduken.
Første natt ved brevannet
Når regnet gir seg, finner vi hvert vårt telt og rigger oss til. Henger opp vått tøy til tørk i solen som igjen har tittet frem. Jeg kikker ned på det vakre, turkise brevannet som ligger foran oss og sier til meg selv: Hvor ofte har jeg mulighet til å bade på en så nydelig plass på 3000 moh? Før jeg rekker å ombestemme meg, har jeg hoppet i bikinien og tar 4-5 svømmetak i det iskalde brevannet.
Etter det forfriskende badet er det klart for middag. Og langt her oppe i fjellheimen får vi servert den aller beste Tom Yum (thaisuppe) etterfulgt av kjøtt kokt med løk og kål. Og av alle ting du minst forventer deg når du er på vandretur med teltovernatting, en hjemmebakt kake til dessert! Det er bursdagen min denne dagen og kokken overrasker derfor med en helt nydelig kake overtrukket med sjokolade. Lokal sang fra en av hesteførerene får vi også. For en gest! Lykkelig og fornøyd kryper jeg ned i soveposen etter en herlig dag i de kirgisiske fjellene!
Neste dag våkner jeg opp til lyden av småprat utenfor teltet. Jeg strekker meg i soveposen og blir liggende og høre på at campen sakte, men sikkert våkner til liv. Så er det bare å komme seg inn i teltlivets rutiner. Pakke bagen og dagstursekken, pakke ned teltet, spise frokost, felles morgenstrekk og så avmarsj.
Over Sary-Bel-passet
Turens andre vandredag starter med elvekryssing og også her får vi hjelp av hestene til å komme oss tørrskodd over. Etter elvekryssingen skal vi 500 høydemetere oppover. For min del kom høyden litt overraskende på meg. Formen var på plass da jeg var på fjelltur på vestlandet bare noen uker tidligere. Nå kjennes det ut som jeg ikke har trent på aldri så lang tid! Det er bare å stille seg inn i moduset “ett-skritt-om-gangen” og etter litt tid er vi alle opp på Sary-Bel passet på 3519 moh.
Over passet venter en ny storslagen utsikt over det majestestiske fjellandskapet. Vår lokale guide peker nedover i dalen og sier at ved elven der skal vi spise lunsj. Nedover går desidert fortere enn oppover og vi er nede ved elven på et blunk. Vi setter oss godt til rette og nyter lunsjen i denne storslåtte naturen. Hestefølget vårt rir forbi med kursen videre til vår neste camp. De kommer alltid en stund etter oss da de skal rigge ned alt fellesutstyr og få bagasjen vår på hestene. Når vi kommer frem, står teltene allerede oppe, vannet koker til te, og middagen er godt i gang. Det føles nesten som en luksusekspedisjon.
Fjellturens andre camp ligger på 3380 moh og det betyr at vi nok en gang denne dagen skal opp 500 høydemetere! Stigningen er jevn og tung. Vi stopper ofte, drikker litt vann og lar blikket vandre over fjellene rundt oss. 7,5 time etter at vi startet vandringen, kommer vi til vår neste camp som er plassert på et lite platå med utsikt rett mot en flott isbre. Magisk rett og slett!
Etter nok en deilig middag, stuper vi i seng og forbereder oss på turens kaldeste natt. Iløpet av natten må jeg ut på en aldri så liten do-tur, og jeg stopper litt opp for å nyte natten selv om gradene er faretruende nær null. Jeg blir stående noen minutter i stillheten. Ikke en lyd, bortsett fra elven langt nede i dalen. Over meg glitrer tusenvis av stjerner. I det øyeblikket føles resten av verden veldig langt unna.
3860 moh og vandringens høyeste punkt
Nok en gang våkner jeg av milde stemmer og lav summing utenfor. Ny dag og nye høyder venter! Vi spiser frokost med utsikt og pakker igjen alt utstyret ned. Gruppen tar en liten felles morgenstrekk og vi får liv i stive kropper før vi igjen skal rett oppover til denne vandringens høyeste punkt, nemlig Ukok-passet på 3860 moh.
Kroppen har det litt bedre enn gårsdagen, men høydemeterne kjennes fortsatt på pusten. Når vi tipper passet blir vi nok en gang litt målløse av den fantastiske utsikten over isbreer og vide daler. Det knipses gruppebilder og selfier på strak arm. Vi tar en sjokoladebit og litt drikke og nyter livet litt før vi fortsetter ferden til ny camp.
Siste kveld i telt
Herfra skal vi bare gå nedover. Nesten 1000 høydemetere skal vi ned! Vi passerer frodige enger med løkblomster og finner oss en finfin lunsjplass ved elven. Vi strekker oss ut i gresset mens vi hører elven renne forbi og kyrne rauter. For en idyll. Denne fjellturens siste camp ligger nede ved elven. Her er temperaturen en helt annen. Noen av oss drister seg til et raskt bad i den iskalde elven før vi tar turen til fellesteltet for litt te og skravling. Teltlivets små gleder. Sliten og fornøyd kryper jeg nok en gang ned i soveposen. Det er siste kvelden i telt og jeg har kost meg glugg i hjel disse dagene i fjellet. I morgen venter en liten etappe i lettgått terreng før nye eventyr i dette herlige landet venter.
Jeg har gått mange fjellturer rundt om i verden, men få steder har gitt meg den samme følelsen av villmark og stillhet som disse fire dagene i Terskey Ala-Too. Kombinasjonen av de snødekte toppene, de turkise innsjøene, de kirgisiske hesteførerne og den varme gjestfriheten gjorde dette til en naturopplevelse jeg kommer til å bære med meg lenge.
Denne 4-dagers fotturen med overnatting i telt, er en del av et 13 dagers program med Escape Travel. Jeg var med som reiseleder. Reisen ble gjennomført juni 2026.
Frister denne turen? Hele programmet finner du her: Fottur i Kirgisistan
