Nok et år har gått og nok et år ble fylt med fantastiske Norgesminner. Jeg savner selvsagt å reise utenlands, men jeg har sagt det før og sier det igjen: Norge er mitt favorittland. 2021 er preget av mange kortreiste turer og ikke lange Norgesferier. Det ser ut som det kommer til å prege 2022 også og jeg skal være flinkere til å dele dette med dere på bloggen fremover. 

Januar

Året hadde knapt begynt før jeg spente på meg fjellski og pulk og la ut på en miniekspedisjon i Nordmarka. Innspurten på 2020 ga østlandet både snø og kuldegrader i kanonfart. Vi startet turen på oppkjørte løyper fra Mylla og vi hadde en plan om å gå det meste utenfor løypene. Den planen måtte vi fort endre da vi brukte altfor mye krefter på å kave i den dype nysnøen der pulken enten veltet eller kilte seg fast i buskaset. Vi fant omsider en nydelig leirplass og rigget oss til opp i trærne. Når du er inne i den aller mørkeste tiden på året, blir det lang kveld foran bålet og gjerne tidlig kvelden der man kryper ned i den varme soveposen. Vi våkner til magisk lys og spiser frokost ved bålet før vi pakker ned campen og tar fatt på returen. For en start på det nye året!  

Som året før planla jeg en hytte til hyttetur i januar. Denne gangen gikk turen til Hedemarksvidda med 2 turvenninner. Her var det kombinasjon av nydelige oppkjørte løyper og tråkking av egne spor helt utenfor merkede løyper. Hele turen kan du lese om i dette innlegget: 5 dagers hytte til hyttetur på Hedemarksvidda

Februar

I februar tok jeg en tur rett utenfor hagen til lillebror. Da fikk jeg muligheten til å være sammen med tvillingene jeg er tante til. Med aking i måneskinn og kos rundt bålet var alt som het skumle skogstroll og frykt for mørket glemt for 5-åringene. Middagen smakte bedre enn noen gang og når klokka var langt over sengetid måtte tvillingene motvillig jages inn. Kanskje det blir 2 nye turtroll i familien fremover?

Mars 

I mars ble det en tur til Tromsø. En by jeg aldri har besøkt tidligere. Normalt sett er besøk i byer ofte et start eller stoppsted for vandre- eller skiturer i området. Denne gangen var byen ene og alene destinasjonen. Som alle andre, håpet vi på å se nordlyset, men frøken Aurora Borealis ville ikke titte frem da vi var der. Ekspedisjoner er jo noe jeg stadig dagdrømmer om, så for meg ble det besøk til Polarmuseet der du kan lære mer om ekspedisjonene til Roald Amundsen og Fritjof Nansen, samt fangstlivet i Arktisk og på Svalbard.

Etter en tur til nord ble det også tid for overnatting på et av favorittplassene mine, nemlig Grefsenkollen med sin nydelig utsikt. Selv om dette er en populær plass og aldri folketom, så blir jeg ikke lei denne plassen. Og veldig kortreist er den også, så det er veldig lett å ta turen hit en hverdag.

April

Jeg fikk samlet inn noen nye DNT hytter under skituren min i januar. Egentlig er jo muligheten til å samle nye DNT hytter ganske stor når man ikke får reist utenlands, men siden hverdagen min er travel med å følge opp en pågående husbyggeprosess, så blir det dessverre lenge mellom hyttebesøkene for tiden. I april fikk jeg tatt turen til Tømtehyttene. Tømtehyttene består av 2 hytter; den lille og den store. Tidligere har jeg overnattet på den lille, så denne gangen ble den store booket. Dette er en koselig hytte som ligger ca 3,4 km fra parkeringen på Skar, helt innerst i Maridalen. Et nylig snefall og varmende aprilsol ga oss en god påskefølelse!

I april i fjor gikk jeg første delen av den historiske vandreruta Flyktningeruta. Venninne Mette og jeg hadde lenge snakket om å fullføre ruta, så da var det på sin plass å gjøre dette akkurat 1 år senere. Dette var en tur der vi gikk i shorts og T-skjorte den ene dagen og stilongs og regntøy andre dagen. Nydelig tur som anbefales! Les om hele turen og se alle bildene i dette innlegget: Flyktningeruta fra Enebakkneset til svenskegrensa

Mai

I år som i fjor besøkte jeg en tretopphytte på nasjonaldagen. Denne gangen gikk turen til Trysil tretopphytter og her var det bare å senke skuldrene og nyte stillheten og roen i nydelig norsk natur. Været var så ille det kunne bli på selveste nasjonaldagen (regn, regn & regn), men kosen desto like stor. Les mer om den koselige tretopphytta i dette innlegget: Tretopphyttekos på nasjonaldagen

Frem til nå hadde jeg klart å overnatte en natt ute hver måned og det skulle jeg få til denne måneden også. Jeg hadde meldt meg på et turlederkurs med DNT og benyttet muligheten til å sove utendørs rett utenfor hytta. 

Med bestått kurs i baklomma kunne jeg nå utvide min frivillig innsats i DNT ytterligere. Jeg er fra før tilsyn på en av hyttene i Oslo-marka og har derfor vært frivillig mange år i DNT. Visste du at 2022 er Frivillighetens år? Les mer om dette på DNT sin hjemmeside.

Juni

Av alle måneder i året er juni måneden jeg ikke gjorde så mye sprell. Eller… det var kanskje helt feil å si. Det var den måneden jeg hadde bursdag og kjøpte meg en campingvogn i gave! Jepp, en campingvogn! Jeg skal hverken legge hengekøya eller teltet på hylla – dette er bare (nok) et supplement til mitt friluftsliv! Men sjekk bildet under da. Du er vel enig at dette er verdens søteste og kuleste campingvogn!

Juli

Så, hva mer er naturlig enn at det ble tur med Lille Trille, campingvogna altså! Den måtte testes og det ble en liten tur til Øståsen på Hadeland. Dette er i nærheten av lillebror og tantebarna, så da fikk jeg en tur i de dype skoger uten dekning. Det er så deilig å ha en knøttliten campingvogn som man kan parkere veldig mange steder – det gjelder jo selvfølgelig bare å vite om de fine plassene. 

I begynnelsen av juli tok jeg turen til Oppdal. Målet var topptur til Blåhøa! I nydelig sol og perfekt turvær tok jeg med meg Mette og Kristin opp til Blåhøa på 1.671 meter over havet. 

Og det skulle ikke bli med en tur opp til Blåhøa. Bare noen uker senere i juli tok jeg turen tilbake til Oppdal og Blåhøa. Denne gangen hadde jeg med meg en herlig liten gjeng fra Jomfrureiser og i tillegg til den nydelig turen til Blåhøa, var vi på moskussafari og tur til det ikoniske bygget Viewpoint Snøhetta. Så dobbel topptur her altså.

Les mer om turen opp til Blåhøa: Toppturklassikeren Blåhøa i Trollheimen

P.S. Du kan bli med meg på topptur til Blåhøa og moskussafari i september 2022. Sjekk ut programmet her!

August

Så fort vi tippet august hektet jeg campingvogna på bilen og kjørte mot Rondane. Jeg hadde børstet støvet av fiskeutstyret og skulle rett og slett på fisketur. Vi slo oss til ro på en liten og koselig campingplass som ligger helt inntil elven vi skulle fiske i. 

Etter å ha vært på fisketur i Rondane, fikk jeg veldig lyst til å reise tilbake til området. Jeg tar derfor med meg 2 trofaste turvenninner og reiser til Grimsdalen som ligger rett nord for Rondane. Her bor vi fast på den betjente DNT-hytta Grimsdalen og benytter dagene til både sykkeltur og topptur. Med oss i bilen har vi pakket med telt, så etter å ha kost oss glugg ihjel på Grimsdalshytta, skal vi ta turen litt sørover igjen, mot Ringebufjellet. 

Da jeg gikk fra hytte til hytte i dette området vinteren 2020, ble jeg oppmerksom på at det var et flyvrak i området. Vi bestemte oss derfor for å finne dette flyvraket og slå opp et telt underveis på turen. Og endelig fikk jeg kjenne på frihetsfølelsen av å være på telttur igjen. Bare vandre langs stier og slå opp telt akkurat der man har lyst. Turen til flyvraket kan absolutt anbefales og her kan du lese mer om denne turen: Flyvraket på Ringebufjellet

September

Det er mange turer som ikke kan gjentas for ofte, og en av dem er turen over Romsdalseggen. Også denne gangen har jeg med meg et knippe av herlige turdamer fra Jomfrureiser. Jeg vet ikke helt hva det er med meg og turvær, men jeg har nå gått turen over Romsdalseggen 3 ganger og alle gangene har vært med nydelig turvær der vi har klar sikt, solglimt og lite vind.

Denne gangen skulle jeg også få teste noe jeg ikke har prøvd før, nemlig Via Ferrata. Det er en tilrettelagt klatrerute i fjellet. Vi valgte den enkleste ruta, men ikke tro at den ikke var utfordrende nok. Sjekk ut dette blogginnlegget om du syns Via Ferrata høres spennende ut: Via ferrata Romsdalsstigen

Oktober

Oktober er en litt uforutsigbar måned. Den kan være strålende vakker eller dyster og mørk. Oftest syns jeg dette ender opp med å bli den kjipeste måneden. Planen i oktober var en hengekøyetur, men været var ikke helt på vår side den planlagte datoen, så da benyttet vi muligheten til å ta en hyttetur i stedet. Turen gikk til Svartvannshytta som ligger ved, ja… Svartvannet i Krokskogen. Når kvelden kom og tåka pakket hytta inn, da var det ikke feil å nyte hjemmelaget middag og spillkveld foran peisen. 

November

Nå hadde hengekøya har blitt liggende i skapet siden juni, så det var på høy tid å få til en hengekøyetur igjen. Turen gikk til et vann ganske langt inne i Lillomarka. Jeg hadde et sekund glemt at vi hadde stilt klokka, så vi ankom leirplassen i mørket. Da vi våknet dagen etter, så vi at det var en finfin plass for overnatting. Noen ganger er det lov å ha litt ekstra flaks.

November ble også benyttet til en jentetur på privat hytte. Jentetur er som det bruker å være; god mat, turer i fjellet, spill og moro, utekos foran bålpanna og luksustid på nærliggende SPA hotell. Det er alltid så vellykket at neste års høsttur allerede er plottet inn i kalenderen. 

Desember

Også i år planla vi juletur. Og også i år var desember preget av regn og alt annet enn julestemning. I år utgikk derfor juleturen helt og det ble julemarked på Norsk Folkemuseum med tantetrollene for å få opp julestemningen. 

Så, nå er vi straks ferdig med januar og jeg kan ikke akkurat presentere en lang liste med destinasjoner jeg skal besøke i 2022. Jeg har selvfølgelig noe på blokka, men som det meste jeg prøvde å planlegge i 2021, så ble fryktelig mye kansellert eller flyttet på. Jeg kommer derfor til å ta mye på sparket i år (også), så får vi se hvilken vei høna sparker da…

Godt nytt tur- (og kanskje reise-) år til deg!

Tidligere årskavalkader:

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.