Lenge hadde jeg hørt om flyvraket i Maridalen. Et flyvrak som har ligget der siden det styrtet for 75 år siden. Endelig kom den perfekte muligheten til å ta turen for å lete etter vrakrestene som har ligget i skogen siden 2. verdenskrig, nemlig høstferie og tur med ungdommer! Da kunne vi lirke inn både tur og historie på samme tid!
Jeg hadde lest meg opp for å finne ut hvor flyvraket skulle ligge. Det er flere alternative ruter opp og det kom også frem at flere ikke fant vrakrestene på første forsøk. Enkelt forventet jeg derfor ikke at det skulle bli. Så med godt mot tar vi, som denne gangen er min gode venninne Elin og 5 flotte ungdommer og meg selv, sats på turen til flyvraket.
Vi velger å gå en rute som er beskrevet fra Movatn i Maridalen. Først går vi forbi boligstrøket før vi omsider tråkker inn på riktig sti. Stien er ikke blåmerket, men det er en stor og fin sti, nærmest som en liten kjerrevei å regne, så den er ikke til å ta feil av. I mine medbragte notater skulle det gå bratt oppover og ikke ta mer enn 40 minutter før du var fremme ved flyvraket.
Underveis møter vi 2 kjekke karer med 2 søte hunder. Vi slår av en prat om vær og vind og snille hunder før vi må forte oss videre siden ungdommen nå har kommet langt foran oss. Etter 1 time på den samme stien, begynner det å skurre. Vi var definitivt på rett sti, men vi må ha misset en avstikker.
Vi finner derfor en mindre sti som går av den store og tydelige stien vi er på, og fortsetter videre innover i en slags eventyraktig skog. Det er grønn mose og myke stier på barnålsgrunn. I beskrivelsen står det at flyvraket skal ligge ved en myr. Jeg ser på kartet og det er skravert 3 forskjellige områder som indikerer myr. Vi passerer den første og følger stien videre til den andre myra. Ingen tegn til noe flyvrak. Vi leter etter trærne som skal ha to tretopper. Dette har visstnok oppstått etter at flyet som styrtet, kuttet tretoppene i sin ferd mot bakken. Og med årenes løp har har det vokst opp 2 tretopper på de samme trærne.
Etter å ha passert den andre myra uten tegn til flyvraket, blir valget å gå tilbake til den første myra, for så å gå rundt hele den. Det var en ganske så stor myr, og vi gikk jo bare langs den ene enden. Kanskje flyvraket lå i den andre enden av myra? Det andre alternativet var å følge stien videre til vi kom til den minste myra, for å se om flyvraket lå der istedet.
Vi velger alternativ 2 og fortsetter videre på stien et godt stykke. Plutselig ser vi en rød pil på et tre. Kan dette være et tegn? Vi velger å følge pila som går oppover i terrenget og vekk fra myra vi sikter til. Det tar ikke lang tid før vi kommer til et minnesmerke. Ved dette minnesmerke var det en radiostasjon under krigen. Denne ble oppdaget av tyskerne, og de 2 nordmennene som befant seg her, ble skutt 18. mars 1945. Jeg husker at jeg hadde lest at dette minnesmerke skulle ligge et stykke ovenfor flyvraket, så jakten var derfor ikke over. Jeg var sikker på at vi nå var på rett vei!
Vi går tilbake til stien vår og fortsetter videre nedover. Her er det bratt og med de siste dagers regn, var stien ganske glatt og sleip flere steder. Med litt støtte med hendene, kom vi oss alle trygt ned. I det vi er i ferd med å følge stien krapt til venstre, utbryter en av de oppmerksomme ungdommene ut:
DER! Jeg ser flyvraket!
Bombeflyet Dornier DO17M1 fra Luftwaffe
Og jammen meg lå ikke flyvraket der. Helt i motsatt retning som vi var på vei til å gå! Ungdommene nærmest løper bort til vraket. Levende historietime var tydelig en slager!
Vi tar vraket i nærmere øyesyn og en liten plakat kan fortelle oss historien bak. Her står det at 3 tyskere døde etter at flyet styrtet 2. juli 1942. Flyet var et Dornier DO17M1 fly som var et vanlig bombefly under krigen. Det var Luftwaffe som eide flyet og de hadde mer enn 500 maskiner da krigen brøt ut i 1939.
Vi nyter matpakke og kakao før vi begir oss utpå ferden tilbake til start. Vi velger å fortsette videre på den stien vi kom ned på og ikke gå tilbake der vi kom fra. Ut fra kartet hadde vi tatt en real omvei. En for så vidt nydelig omvei i en vakker eventyrskog, så det var ikke det verste vi kunne gjøre.
Veldig raskt kom vi ned på den opprinnelige stien og da oppdager vi at den kommer ut akkurat der vi møtte de to karene med hundene. Typisk! Det slo oss ikke engang at det var en sti her og heller slo det oss ikke at vi kunne ha spurt disse karene om de kjente til flyvraket.
Så, hvordan komme seg til flyvraket?
Jeg skal prøve å beskrive løypa så godt det lar seg gjøre. Stiene er ikke tegnet inn i det mest brukte turkartet (1:50.000) over marka. Det er flere muligheter for å komme seg til flyvraket, men jeg beskriver ruta vi gikk fra Movatn stasjon.
Når du går av toget eller har parkert bilen på p-plassen her, går du ut av stasjonsområdet og holder til venstre. Følg Movassveien noen minutter. Når du har passert en liten fotballbane/idrettsplass, følger du Rundmyrveien som går til høyre rett etter denne lille idrettsplassen. Dette er en blindvei, og du skal gå helt inn til enden av veien der det er en liten snuplass. Asfalt går over til grus, og du nærmer deg der du skal ta av til stien. Rett før den lille snuplassen, skal du ta inn på en sti til venstre. Det er ikke merket, så du må bare følge godt med. Hvis du går inn på selve snuplassen, vil du se 2 rødmerkede stier. Ingen av disse fører til flyvraket! Her er det derfor veldig lett å gå feil.
Når du har kommet inn på denne stien, vil du raskt passere 2 små bruer. Ser du disse, vet du at du er på rett vei. Herfra går det egentlig bare oppover.
Så, midt i bakken, slakker det ut et lite parti, før det igjen bærer oppover. Akkurat på dette partiet, går det en sti opp til høyre. Det er denne som kan være litt vanskelig å se. Det ser egentlig ut som en fin rasteplass under 2 store trær, men det går altså en sti videre innover. Denne stien vil føre deg til flyvraket.
Nå er det jo ikke akkurat så lett å vite hva som er midt i bakken, men når du har passert en knekt bru, begynner du å nærme deg der du skal ta av til den mindre stien. Etter et lite stykke vil du se et tre som ligger halvveis over stien. Det er her du skal ta inn til høyre. Se bildet under; her har du først den knekte brua, så det halvveis fallende treet. Nå er det jo ikke sikkert dette treet henger over stien for alltid, men inntil videre er det er godt kjennetegn.
Fra Movatn og helt opp til flyvraket er det knappe 3 km. Vi brukte 40 minutter ned, men beregn gjerne litt ekstra tid opp. Du starter turen på 282 moh og skal opp til 417 moh.
Jeg hadde med meg kartet som heter Oslo Nordmark (1:50 000). Dette kartet viser bare de blåmerkede stiene, og er egentlig ikke til så stor nytte når du skal lete etter flyvraket. Jeg brukte derfor kartet på UT.no sin app og navigerte meg ut i fra dette. Her er alle de mindre stiene merket inn. Se gjerne etter trærne med doble tretopper, som på bildet under. Jeg fant for så vidt disse trærne andre steder i skogen også, et stykke unna flyvraket. Så det er fullt mulig det finnes en annen grunn til at disse trærne har doble tretopper.
Flyvraket ligger ved Hansakollen, som er en av mange koller i Nordmarka. Rett nord for Hansakollen finner du Vittenbergkollen og Syvputtmyra, som er den første og nordligste myra vi kom til. Litt sør for denne, ligger myr nr 2. Øst for begge disse ligger den 3. myra jeg beskriver ovenfor, og det er i nærheten av denne myra du finner flyvraket. Myra er så liten, at den har ikke noe navn. Går du riktig på første forsøk, vil du ikke komme til disse førstnevnte myrene, men skulle du havne her som vi gjorde, må du bare fortsette videre sørøst på en tydelig sti som går forbi den store Syvputtmyra.
Jeg håper det ikke er nødvendig å be om det, men jeg sier det allikevel. Ikke ta med deg noen av vrakrestene hjem! Dessverre har vrakrestene blitt færre og færre med årene, men ved å la være å ta med noe, så lar du også andre få gleden av å få besøke flyvraket og få oppleve noe historisk fra vår kjære Nordmark.
Ønsker du å utforske mer av Nordmarka? Hva med en hyttetur ikke langt fra flyvraket? Les mer i dette innlegget: En hyttetur i Oslos villmark
(Turen ble gjennomført oktober 2017)
Tipper ungdommene også hadde glede av denne turen. Morsomt med litt historie i høstferien??
Ja, de hadde veldig stor glede av turen. Og selve letingen syns de var spennende også, men høydepunktet var helt klart når vi fant flyvraket. Det var moro å se at ungdommen var så interessert i krigshistorie 🙂
Oi, dette stedet har jeg hørt om! Artig og helt sikkert en veldig lærerik tur å ta med ungdommen på. 😀
Så moro at du har hørt om dette da! Da må du jo nesten sette av litt tid neste gang du er i Oslo, så kan jeg ta deg med på en lokalhistorisk tur 😉
Så spennende. Jeg skal helt klart ta meg en tur hit. takk for tips 🙂
Ja, hit må du absolutt ta turen. Så enkelt og så tilgjengelig (i hvert fall når du vet hvor det er) 🙂
Jeg hadde ikke hørt om dette før.
Helt sikkert en spennende opplevelse for ungdommen på tur. En fin måte å kombinere aktivitet med litt historiekunnskap!
/Mette
Hei Mette! Flyvraket er nok en godt gjemt skatt i Oslomarka som ikke så altfor mange vet om. Undertegnede fikk også frisket opp litt historiekunnskap. Det er så mye mer spennende (og lærerikt!) når man kan se det med egne øyne 🙂
Pappa vokste opp på Sørbråten i Maridalen, og jeg husker historien om flyet da jeg var liten. Har et minne om at jeg har vært der, men jeg tror det er oppspinn fra et barns sinn når jeg ser bildene.
Skal ta med ungene dit.
Hei Jens! Ja, hit må du ta med ungene! Så moro at din pappa vokste opp på Sørbråten. Maridalen er bygda i Oslo – sentralt og øde på samme tid 🙂
Utrolig stilig! Må prøve å ta turen hit neste gang jeg er i Oslo. Får håpe det ikke har kommet noe snø innen den tid da…
Hei Jørn! Ja, kom deg til Oslo før snøen kommer, så kan du besøke flyvraket. Hvis ikke ligger nok flyvraket der til våren også – så du får nok mange muligheter om du ikke rekker det i år 🙂