Sarfjellene er den lengste fjellkjeden i Makedonia og strekker seg over i både Kosovo og Albania. Det er her du finner de høyeste fjelltoppene i Makedonia og jeg har tatt med meg 21 glade turdamer fra Rustad IL for å bestige Tito´s Peak og Bakardan, 2 av de høyeste toppene i dette spennende landet der faktisk ingen av turdeltakerne tidligere har vært.

På topptur til Makedonias 2. og 3. høyeste topp

En tidlig lørdag morgen står 22 spente og klare turdamer utenfor et hotell i alpinlandsbyen Popova Sapka, klare for avmarsj. Klokken har såvidt tippet 08:00 og det er et litt kjølig drag i luften, men værmeldingen har lovet mye sol, så mange av oss har dristet seg til både shorts og t-skjorte. Popova Sapka ligger på omkring 1.750 høydemetre, så det er langt igjen til dagens mål, Makedonias nest høyeste topp; Tito´s Peak på 2.747 moh.

De lokale fjellguidene Meto og Kostantin skal guide oss gjennom hele turen. Topptur er som navnet tilsier, en tur som stort sett går i motbakke helt til toppen er nådd. Derfra går det naturlig nok nedover. Denne turen går ikke bare til Makedonias nest høyeste topp, men også over landets 3. høyeste topp, Bakardan på 2.704 moh. Turen går derfor litt opp og ned før vi til slutt når Tito´s Peak.

Pulsen når store høyder allerede fra start. Vi skal opp hele 700 høyedmetre før vi skal tenke på å roe ned pulsen. Allerede etter 10 minutter er det første tekniske stopp, der langermet må av og bukser brettes opp. Det er midten av september og gradestokken viser 14-15 grader. Det blir varmt når solen står på og kroppen jobber på denne måten. Jeg lurer på om shorts hadde vært tingen allikevel…

Vi går for den tyngste veien opp til topps!

Meto har valgt det som er vinterruta til Tito´s Peak. Dette er en lengre og tyngre rute enn sommerruta, men gir oss fantastiske utsiktpunkter. Siden vi skal gå sommerruta på vei ned, får vi også en rundtur. Og rundturer liker vi!

Når vi omsider har lagt bak oss 700 høydemetre og turens lengste stigning, fyller vi på med litt nøtter og snacks. Et lavt skydekke truer utsikten og det er på igjen med langermet og jeg bretter ned buksebeina. Meto sa det kunne komme noen få regndråper og vi lurer på om det er nå de kommer? Skyene blir liggende og lure en liten stund, og det er nesten litt magisk å se skyene seile forbi toppene rundt oss.

Hele 3 topper på over 2000 meter på en og samme tur!

For å komme til våre to fjelltopper, må vi over en aldri så liten 2000-meter på starten av runden. Med relativt friske bein begir vi oss utpå den første fjellryggen og vi når toppen av Tseripashina på 2.450 moh. Herfra kan vi nå se vår to store topper for dagen; Bakardan og Tito´s Peak! Skylaget er i ferd med å trekke seg tilbake og vi får igjen flott og vid utsikt over området.

Det er ikke ofte jeg hører at en fjelltopp har skiftet navn, men Tito´s Peak har ikke alltid vært Tito´s Peak. Under den osmanske tiden ble toppen kalt Big Turk, men under kommunisttiden ble navnet endret til Tito´s Peak til ære for presidenten i det som da var Jugoslavia. Tito´s Peak er faktisk den høyeste toppen som alene står i Makedonia, men offisielt er den aller høyeste toppen i Makedonia, Mount Korab på 2.764 moh. Men Mount Korab er også det høyeste fjellet i Albania, siden grensen mellom Makedonia og Albania går akkurat på toppen av dette fjellet. Det er kun 2 fjell i Europa der en fjelltopp er høyest i to land, og Mount Korab er den ene (Mont Blanc i Italia og Frankrike er den andre hvis du lurte). Men altså, for å ikke forvirre deg helt og så skal jeg jo være helt korrekt: Tito´s Peak er altså Makedonias 2. høyeste fjell.

Første topp på turen, Tseripashina, er nå lagt bak oss.

Jeg syns det er ser langt ut til begge toppene, men heldigvis har vi jo hele dagen til rådighet. Vi tar en solid lunsjpause før vi begir oss utpå det som skal vise seg å bli to seige kneiker. Gruppa på 22 damer holder seg hele tiden samlet. Det er tydelig at denne gjengen vanligvis trener jevnt sammen, for alle er i samme gode form. Jeg klarer å holde følge, men jeg blir sliten! Jeg satser på at de andre damene også kjenner det i kroppen og ikke minst på pusten. Toppturer er jo faktisk ikke noe jeg gjør så ofte, og når man kommer opp i over 2.700 moh, så kjenner i hvert fall jeg at det er litt tyngre å puste i oppoverbakkene.

Toppen i sikte

Vi når omsider Bakardan og jeg kan se rett over på Tito´s Peak. Jeg kjenner at jeg kanskje ikke syns det er sånn kjempemoro å gå ned flere høydemetre fra Bakardan, for så å klatre de samme høydemeterne og litt til opp igjen til neste topp. Men Tito´s Peak er målet, og opp skal jeg.

Fra Bakardan kan vi nå se over til Tito´s Peak

Vel nede fra Bakardan er vi nå på et lite platå. Dette platået kalles Crown of Shar Mountains og vi står nå rett under 3 av Makedonias høyeste topper. Rett til venstre for Tito´s Peak (når du har Bakardan i ryggen), kan du se toppen Turcin på 2.702 moh som bare er 2 meter lavere enn Bakardan og er derfor landets 4. høyeste topp. Så har du masse power i beina, er det jo bare å fortsette å fange topper. Jeg er mer enn fornøyd hvis jeg kommer meg opp på Tito´s Peak akkurat i dette øyeblikket der jeg står omringet av disse majestetiske fjelltoppene med sine lange, flotte rygger.

Bakardan er fjellet bak oss og vi er på vei opp den aller siste stigningen på turen!

Vi gyver løs på den siste fjellryggen med godt mot. Jeg har en tendens til å gå litt for fort for så å måtte stoppe for å hente inn pusten igjen. Jeg bestemmer meg for å følge en av damene foran meg, fokusere på skrittene hennes og ta ett skritt om gangen helt til jeg når toppen. Planen funker og jeg kommer meg opp – i underkant av 6 timer etter at vi startet fra hotellet! Og DA er det tid for å nyte utsikten!

Tito´s Peak og pause med utsikt mot Mount Turcin.

Velfortjent pause med utsikt!

Både matpakke, sjokolade og varm te smaker fortreffelig på toppen. Vi nyter en lang og digg pause før vi tar fatt på veien hjem. På vei ned ser vi store saueflokker på flere hundre dyr. Her i fjellet er det fortsatt gjetere og deres hunder som passer på flokkene. Hver kveld samler gjeterne saueflokkene sine i innhegninger og de er trygge for rovdyr som kanskje kunne tenke seg en sau til middag. De store gruppene med sauer gjør det også vanskelig for oss å fylle på med drikke fra bekkene. Meto råder oss fra å drikke vannet fra bekker i nærheten av der sauene beiter. Jeg har klart meg med mine drøye 1,5 litere og tenker at jeg heller fyller på med litt ekstra væske når vi ankommer hotellet.

Det går adskillelig lettere på det som er sommerruta og det går også mye raskere. Selv om det i kilometer er like langt tilbake til hotellet, gjør vi unna det på halve tiden som på vei opp. Vi trenger færre pauser og tempoet er naturlig nok et par hakk raskere. Vi tar oss tid til både fotostopp og snackspåfyll, men når vi nærmer oss hotellet får gruppa rett og slett los. Jeg vet ikke om det er en lang og varm dusj eller en iskald forfriskning som frister mest, men til hotellet skal damene fortest mulig.

Føttene mine er såre og spesielt tærne mine gleder seg til å lufte seg etter mange timer i svette fjellstøvler. 9 timer etter starten av turen er vi tilbake til hotellet. Vi har vår egen lille afterhike med iskald, lokal øl og skåler for en kjempebra innsats av hele gruppa. Hvor ofte er det du får mulighet til å bestige 2 av de 3 høyeste toppene i et land på en og samme tur? Og for ikke å nevne at vi har vært innom hele 3 topper over 2000 meter! Jeg har i hvert fall aldri gjort det før!

Alpinlandsbyen Popova Sapka

Vi bodde i Popova Shapka som er en liten fjellandsby knyttet til skianlegget her oppe. Området er spesielt populært om vinteren da det kun ligger 1,5 times kjøretur fra Skopje, hovedstaden i Makedonia. I september er det svært få som benytter området tross at det er utrolig flott å vandre her. Vi gikk mer eller mindre alene på hele turen. I nærområdet rundt Popova Sapka er det derimot flere som har tatt dagstur denne lørdagen for å nyte lunsjen ute med familien. Kun et polsk ektepar var de eneste vandrerne på samme stien akkurat denne dagen.

Fakta om turen:

  • Total tidsforbruk: 9 timer inkl. mange gode pauser (Drøye 6 timer i bevegelse)
  • Total høydestigning: 1.420 høydemetre
  • Total lengde: 25 km

Under ser du et kart som viser ruta vi gikk. Vi gikk opp den rød (vinterruta) og tilbake den grønne (sommerruta). Fra toppen gikk vi ned langs ryggen på sørvestsiden som er en litt mindre bratt vei ned til der sommer og vinterruta møtes.

Tusen takk for en fantastisk tur med en fantastisk gjeng!

Blagodaram Macedonia!

Frister Makedonia som reisemål? Les mine tidligere innlegg fra dette spennende landet:

Vil du også bli med på tur?

Denne turen har jeg arrangert i samarbeid med Hiking the Balkans. Ønsker du å ta med din venninnegjeng, idrettslag eller kanskje dine kollegaer på tur i Balkan, send meg en mail på globetrotterelisa@gmail.com, så kanskje vi sees på tur sammen vi også? Eller følg med videre på bloggen – turer hvor du kan bli med publiseres her. Bli gjerne med i min nye gruppe på Facebook: Aktive reiser med GlobetrotterElisa. Her vil du bli oppdatert så fort jeg legger ut nye reiser du kan bli med på!

Turen ble gjennomført september 2018

6 COMMENTS

  1. For en sprek gjeng! Det ser ut som et herlig og vakkert område å vandre i, og så mange flotte bilder! 🙂 Så befriende å høre at det ikke var så mange andre turister eller turgåere der. Da jeg vandret i Tatra-fjellene i Polen i begynnelsen av september gikk jeg nærmest i kø nesten hele tiden (ikke sånn supergøy akkurat). Skal absolutt vurdere Makedonia som en destinasjon for fjellturer!

    • Hei Renate! Ja, jeg virkelig elsker å vandre rundt omkring i fjellene i Balkan. Foreløpig er det ikke så mange som har tatt turen ned til disse fjellområdene. Oj, har Polen blitt et så populært turmål for vandrere? Det visst jeg ikke. Jeg har jo hørt om Tatra-fjellene da, men at det var såååå populære var nytt for meg ja 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.