En katun er en gjeterhytte eller en liten fjellhytte i Montenegro. Hvis du vil lære litt om den gamle montenegrinske kulturen, bør du lese dette innlegget der jeg forteller deg litt mer om disse sjarmerende fjellhyttene og hvorfor de eksisterer. Kanskje du har lyst til å bli med på en tur der vi skal overnatte i en slik katun også? 

Historisk bestod Montenegro av en samling landsbyer. Navnet Montenegro betyr “svart fjell” og landet består mer eller mindre av stein og fjellterreng. Derfor var det å dyrke mat både en utfordring og bekymring for innbyggerne i landsbyene. 

Ved kysten av Montenegro har man et middelshavsklima, mens nord for hovedstaden Podgorica finner man det alpine klimaet. I denne nordlige delen var årstider og livssyklusen til gress og vegetasjon en viktig faktor for å kunne drive jordbruk. 

Landsbyene var lokalisert i dalbunnen og når våren kom og snøen smeltet i fjellet, tok lokalbefolkningen med seg husdyrene opp på fjellet hvor de bodde i disse små hyttene som de kaller katun. Gjennom sommeren og begynnelsen av høsten beitet dyrene på fjellet og gresset som vokste nede i landsbyene ble spart på for å kunne ha mat til dyrene gjennom vinteren. 

Et tradisjonelt katun-liv

Livet med å bo i en katun gjennom sommeren har eksistert i århundrer, men som alt annet i et mer moderne samfunn, er det færre og færre som driver aktivt med dette i dag. Det betyr mindre dyr og mindre aktivitet og mange katuner har derfor blitt forlatt og står igjen i fjellet som tomme skall. 

Drev du en katun i fjellet, ble det nesten sett på som uhøflig å ikke stikke innom naboens katun om du var i nærheten, enten på en kopp kaffe eller den lokale spesialiteten rakija (en sterk snaps). Var du innom på en regnværsdag eller på slutten av katun-sesongen, kunne det plutselig dreie seg om et samo polako besøk. 

Samo polako er et viktig begrep i montenegrinsk kultur. Det er kanskje enklest å sammenligne dette med vårt eget begrep “hygge” og kan også oversettes med «ta det med ro” eller “slapp helt av”.  På slutten av sesongen kunne man ta det mer med ro, da var alt av sommerens arbeid unnagjort og man var klar for å tilbringe vinteren nede i landsbyen igjen.

En helt vanlig dag i katunlivet

Man fulgte ikke klokka i fjellet, men solen. Man startet dagen med å melke kuene og sauene før man spiste en skikkelig husmannsfrokost som skulle holde en gående gjennom dagen. Tradisjonelt tok mennene husdyrene til beiteområdene i tillegg til de typiske gårdsoppgavene som vedhogst, gressklipp, stabling av høy og reparasjon av gjerder og hytter. Noen ganger ble også nye hytter bygd hvis det var behov for større plass. Damene tok seg av alt som hadde med mat og gjøre, samt passe på husdyrene når de ikke var på beite, enklere arbeid i hagen og tok seg av alle familiemedlemmene. 

Den viktige hendelsen Izdig

Izdig er som en merkedag å regne nord i Montenegro. Dette gjenspeiler også viktigheten av fellesskapet i dette området. Når våren kom og dyrene skulle fraktes opp på fjellet, måtte man sette en bestemt dato. Oftest ble denne datoen iløpet av mai, men det var snøsmeltingen som til syvende og sist bestemte datoen. Før izdig dro alltid mennene opp til katunene for å klargjøre hyttene og området for sommeren. Når endelig dagen for izdig var satt, reiste innbyggerne i landsbyen opp med alle husdyrene. Før i tiden var dette en stor og viktig hendelse og en svært viktig dag for de lokale. Man skulle tross alt flytte en hel familie og deres husdyr opp i fjellet på en dag. Begivenheten ble feiret med mat, musikk, dans og tid sammen med de andre lokale. 

Kjært barn har mange navn

Katun er det mest brukte navnet på disse fjellhyttene, men du kan finne andre navn som kan knyttes til dette også, blant annet stan, glada, savardak eller dubirog. Felles for disse er at de skal være bygget med lokale materialer. Oftes er det enkle trekonstruksjoner eller steinhytter, men også enda enklere og runde hytter laget av stokker og høy. 

Ifølge Ivan Lakovic ved Instituttet for historie i Montenegro, er katun “den eneste sanne kulturelle og arkitektoniske arven til Montenegro”.

Øko-camper og overnatting i tradisjonell katun

Det har i dag kommet flere øko-camper med hytter som skal etterligne de original katun hyttene. Vranjak eco-camp er den første som startet med dette i Montenegro og dette stedet besøkte jeg da jeg var på en rundtur i Montenegro for noen år tilbake. Her kan du bo i en tradisjonell katun. De er litt forskjellig i størrelse og hytten jeg overnattet i hadde også en god gammeldags svartovn du kunne fyre i. Det var deilig å få litt lunk i hytta siden jeg var der sent i september. 

Hyttene er laget i forskjellig utforming og du får hytter med dobbeltseng for par, enkeltsenger til venner og også 4-manns hytter med plass til en liten familie. Noen av hyttene hadde peisovn, men de fleste var kun innredet med senger og et bord i de hyttene som var store nok.

Det koselige med denne øko-campen er at de fortsatt har både sauer og kuer på beite her, og de er ikke her for syns skyld, for de produserer lokale matretter som serveres gjestene. Akkurat slik det ble servert familiene i gamle dager.

Middagen du får servert er lokal og laget fra bunnen av fruen i huset. Man samles på kvelden i en større hytte der det er en stor peis i midten og mange bord og benker langs alle veggene. Disse øko-campene har blitt veldig populære, men på denne midtuke kvelden i september var det bare oss og et tysk par på vandreferie, på besøk.

Det aller beste med å bo på en slik plass, er beliggenheten. Du er omringet av fjell og vakker natur og det er bare å snøre på seg fjellstøvlene og nyte en dag i fjellet. Når du kommer tilbake etter endt fjelltur, er maten servert. Selv om det er det enkle liv i fjellet som gjelder, er det fine fasiliteter som dusj- og toalettanlegg av nyere dato. 

Å oppleve en slik camp basert på det opprinnelige katunlivet, er en fin måte å få oppleve den montenegrinske kulturen på. Jeg har derfor satt opp en tur i samarbeid med Vilja slik at du kan få bli med å oppleve en katun. Turen har avreise 30. juni 2023 og ved siden av å overnatte på akkurat denne eco-campen som er avbildet i dette innlegget, blir det topptur, rafting og mye vakker natur i Montenegros fine nasjonalparker Durmitor og Biogradska Gora. Vi avslutter hele denne reisen med en dag ved Adriaterhavet og den hyggelige byen Herceg Novi. Alle bildene fra dette innlegget er tatt i området ved Vranjak øko-camp.

Hele programmet og påmelding finner du i denne linken: Nordfjellene – økocamp, topptur og unike opplevelser i fjellet

Andre innlegg fra Montenegro:

Besøket på Vranjak Eco-camp ble gjennomført september 2019

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.