5 dagers rundtur fra hytte til hytte i Tafjordfjella

Tafjordfjella er et fjellområdet i Møre og Romsdal og Oppland. Navnet stammer fra bygda Tafjord som ligger ved fjorden med navnet Tafjorden. Du kan bestige høye topper som Puttegga (1.999 moh) og Karitinden (1.982 moh). I det sørøstlige området av Tafjordfjella, er du også inne i en nasjonalpark, nemlig Reinheimen nasjonalpark.

Det er siste uken i skolens sommerferie. Det er tid for å ta på seg supertantedrakten og tilbringe 5 deilige dager med nevøen min i fjellet. Dagen før avreise fylte han 16 år og hadde akkurat fått den etterlengtede mopedlappen. Og mopeden som hadde stått trofast og ventet i garasjen siden konfirmasjonen, måtte derfor vente nok en uke. Hvor kul tante er man egentlig da?

Med meg i fjellet er min gode ungdomsvenninne Elin med både mann og barn og også lånt barn. Så vi er hele 7 glade vandrere som skal gå fra hytte til hytte i de vakre Tafjordfjella.

Etappe 1: Grotli (parkering) – Danskehytta

Den første etappen går fra Grotli som ligger ved riksvei 15 over det som kalles Strynefjellet. Her forlater vi sivilisasjonen, suset fra hovedveien og mobildekningen. Bedre kan det ikke bli. Den første dagen trenger man å gå seg inn litt. Har jeg pakket riktig? Burde jeg tapet hælen? Er det noe jeg kunne droppet for å gjøre sekken lettere? Det var kun 2 grader ved start og vi har kledd oss deretter. Det viser seg å være mer enn nok, og i bakkene oppover i fjellet, blir det flere stopp for å justere ned antall plagg man har klart å kle på seg.

Vi går på deilig og myk sti blant fjellbjørk og vierkjerr til goldt og karrig fjellandskap ispedd litt lyng og mosebakker. Halvveis på dagens etappe møter vi 5 staute karer. De har gått samme rute som vi har planlagt å gå, bare motsatt vei. De har såre skuldre og gangsår. De opplyser oss om at morgendagens etappe er av den krevende sorten.

Turen videre oppover til Danskehytta, gir oss en smakebit på hva som venter oss den neste dagen. Vi går over blankskurte bergrabber og det er helt klart stein som dominerer.  Evige steinrøyser der du må konsentrere deg for hvert skritt du tar. Kilometerne flyr ikke akkurat unna. Skyene legger seg tungt over oss og noe nedbør er i vente. Ca 3-4 kilometer før hytta begynner det å snø! Jepp, små hvite flak daler ned, men blir til vann før det når bakken. Sommerferien føles mer ut som sen høstferie. Jeg ser på kartet og peiler meg ut området hvor hytta skal ligge, men jeg vet ikke hvor i terrenget jeg skal lete. Omsider utbryter turfølgets yngste deltaker på 13 år: Jeg ser hytta!!!

Og langt der borte er jammen meg hytta. Det tar en stund før alle får øye på den, og det viser seg at den ligger oppe på en høyde med fin utsikt over Heimste Vikvatnet. Det er både med glede og litt fortvilelse vi ser hytta. Det er alltid deilig å se målet, men den lå litt lenger unna enn vi håpet på. Vi begynner på siste del av dagens etappe og jeg og 13-åringen tipper at det er ca 45 minutter å gå. Vi følger med på klokka og etter 45 minutter er vi ennå ikke fremme. Vi står nå nederst i den siste gropa og ser hytta på toppen. En steil oppoverbakke er det minste du vil ha etter 5 lange timer, men vi gyver løs og er oppe på en knapp halvtime. Hytta er tom, men fortsatt varm siden karene vi møtte tidligere på dagen hadde vært her natten før. Vi skifter tøy, fyrer i ovnen og nyter hyttelivets gleder mens snøen blåser rundt hytteveggene utenfor.

Fakta etappe 1:

  • Antall km: 12
  • Tid brukt: 5,5 time inkl. pauser
  • Oppgitt gangtid på kartet: 4 timer
  • Totale høydemetere opp: 700
  • Totale høydemetere ned: 170
  • Overnatting: Danskehytta (selvbetjent DNT-hytte med 26 sengeplasser)

Etappe 2: Danskehytta – Reindalseter

Klokken 07:00 ringer vekkerklokka. Livet på fjellet starter tidlig. Vi har turens mest krevende etappe foran oss, så det er greit å komme tidlig igang. Ute ligger det et tynt lag nysnø og inne har vannrørene fryst. På sommerferie i Norge må du altså være forberedt på det meste.

Dagens etappe starter nordover mot enden av Heimste Vikvatnet. Her krysser du en fin demning som ble bygget i 1924. Herfra er det nok en seig oppoverbakke, men nå har vi tross alt friske bein og godt mot.

I dette området er det alltid mye snø, men på grunn av en snørik vinter og en kald sommer, ligger det mer snø igjen enn hva som er normalt i august. Å gå på denne snøen, er nesten verre enn å gå i steinrøysa. Det er glatt og tungt og en passe tung sekk på ryggen gjør ikke situasjonen noe enklere. Vi når omsider etappens høyeste punkt på 1.550 høydemeter og tar en liten snackspause. Og på turens høyeste punkt må man selvfølgelig ta hoppebilde!

Stien, hvis man kan kalle det en sti, går i ur, storsteinet ur. Etter en stund kommer vi til turens fineste utsikt. Utsikten over Daumålsvatnet og de vakre fjellene som stiger opp langt borti i horisonten. Det er slike utsikter som gjør at det er helt greit å slite seg litt ut i fjellet. På vei ned møter vi et belgisk par som er på vei til Danskehytta. Vi spør hvor langt det er til Reindalseter og de sier de har gått i ca 2 timer.

Den siste biten ned til Daumålsvatnet er bratt. Langs den steile fjellveggen, må vi bruke tau for å komme oss helskinnet ned. Vi firer oss alle sakte, men sikkert ned, og legger inn støtet for den siste biten. Når vi når enden av Daumålsvatnet, åpner hele dalen seg og vi kan se ned til dagens mål, nemlig Reindalseter. Denne gamle seteren ligger nå 600 høydemeter under oss. Etter 5,5 time i steinrøys er det deilig å få gress og mose under føttene, men nedstigningen er såpass bratt at det tærer på knærne. Guttene får blod på tann og nærmest løper de siste kilometerne inn til hytta. Resten av følget bruker nærmere 2 timer fra toppen av fjellet og ned. 7,5 timer etter at vi forlot Danskehytta, kan vi endelig sette oss ned utenfor Reindalseter og strekke ut slitne bein. Reindalseter er en betjent DNT-hytte, så her det iskald brus på menyen. Undertegnede og den gode venninna unnet seg jammen meg et glass vin! Det var så fortjent!

Fakta etappe 2:

  • Antall km: 13
  • Tid brukt: Drøye 7 timer inkl. pauser
  • Oppgitt gangtid på kartet: 5 timer
  • Totale høydemetere opp: 400
  • Totale høydemetere ned: 1150
  • Overnatting: Reindalsseter (betjent DNT-hytte med 76 sengeplasser)

Etappe 3: Reindalseter – Veltdalshytta (gjennom Nedre Veltdalen)

Når du har ramlet ned til litt over 700 høydemeter, så sier det seg selv at det blir motbakke dagen etter. Vi starter med deilig sti og det viser seg at dette skal vare halve turen. Det er store kontraster i Tafjordfjella. I går vandret vi i goldt månelandskap og i dag vandrer vi i grønn og frodig skog. Vi plukker både kantareller og blåbær på veien. Dagens etappe er kort, så vi nyter dagen. Dårlig tid har vi ikke i fjellet.

Jeg ser innover dalen og klarer ikke helt å peile ut stien. Jeg ser en enorm, loddrett fjellvegg. Ifølge kartet skal stien gå mer eller mindre midt på denne fjellveggen. Jeg får det ikke til å stemme. Etterhvert som vi kommer nærmere, skjønner jeg at stien går akkurat der, tett inntil den bratte, svarte og skremmende fjellveggen. Det viser seg at det er helt uproblematisk å gå der. Det er luftig og bratt, men allikevel trygt og fint å gå. Fra toppen av Lågstolen kommer det en 3-ermet foss som hiver seg utfor fjellkanten. Dette gir 3 fine brudeslør og er som en miniatyr av ”Brudesløret” i Geirangerfjorden.

Vi passerer jettegryter og fine fjellformasjoner. Etter å forlatt den litt trange og ville dalen, kommer vi opp i et helt annet terreng. Vi er nå i noe som mer eller mindre minner om Sørlandet med sine lange, hvite og blankskurte svaberg. Vi passerer Smettevatnet med det majestetiske fjellet Naushornet (1.895 moh) bak. Før kraftubyggingen i dette området, lå det store steiner her som fjellvandrerne måtte smyge og smette seg mellom for å komme videre – derav oppstod navnet; Smettevatnet. Jeg stopper opp og nyter den vakre naturen. Jeg knipser et par bilder og fortsetter videre før de andre forsvinner helt ute av synet.

Vi møter et par andre fjellvandrere, men ellers er det stille i fjellheimen. Når vi ankommer Veltdalshytta, blir vi ønsket velkommen av hyttevakta Hans Inge. Veltdalshytta er en stor, selvbetjent DNT-hytte med 51 sengeplasser. Mange tar turen hit, og i de travleste sommermånedene er det derfor hyttevakt her. Travelt vil jeg jo ikke påstå at det er akkurat nå, men innen kvelden er omme, har det kommet 4 andre gjester og 2 som overnatter i telt utenfor hytta.

Fakta etappe 3:

  • Antall km: 12
  • Tid brukt: 5 timer inkl pauser
  • Oppgitt gangtid på kartet: 4 timer
  • Totale høydemetere opp: 370
  • Totale høydemetere ned: 220
  • Overnatting: Veltdalshytta (selvbetjent DNT-hytte med 51 sengeplasser)

Etappe 4: Veltdalshytta – Torsbu

Hyttevakten fortalte oss kvelden før at det hadde vært en del fallulykker i området, og i det vi begir oss utpå turens 4. etappe, skjønner jeg hva han mener. Stien går opp og ned mindre fjellknauser. Fuktig fjell gir dårlig fotfeste, så man må holde tunga rett i munnen. Flere steder må man bruke hendene og vi nærmest kravler på alle 4 for å komme oss videre. Dette er ingen tur for ferskinger i fjellet. Her skal du være vant til å gå i ulendt terreng med tung sekk. Du skal også ha balansen i orden. Heldigvis har jeg vært på tur med hele denne gjengen mange ganger, og jeg vet at de er erfarne fjellvandrere nå. Jeg føler et visst ansvar, det er tross alt jeg som har satt sammen og planlagt turen. Alle er helskinnet over de verste partiene og alle er like blide. Puuuh!

Over halve dagens etappe skal gå langs Heimste og Fremste Veltdalsvatnet, og når dette er passert, er man nesten fremme ved Torsbu. Flere steder må vi krysse små elver og bekker, og som små fjellgeiter spretter vi alle som en, tørrskodd over.

Terrenget har blitt enklere for hver dag som går og dagens etappe stiger bare litt over 200 høydemetere. Vi nyter en lang pause og før vi nesten alle døser av, er det på tide å gå videre til turens siste hytte. Oppe på det som kalles Torsflyene, er det litt som å være tilbake på månen igjen. Grått fjellandskap så langt øye kan se. Merkelig nok er det nesten ikke snø her, i stor kontrast til området rundt Danskehytta. Torsbu kan du skimte langt, langt fremme i bildet under.

Torsbu ligger ved Tordsvatnet som skal være et veldig bra fiskevann. Siden fiske ikke var et tema på denne fjellturen, hadde vi heller ikke med oss fiskeutsyr. Jeg kjenner at en småfeit fjellørret med masse smør hadde vært et prima måltid, men det får jeg ha til gode.

Torsbu består av 2 relativt små hytter. Den ene er fra 1961 og i 2005 ble det bygget en tilsvarende hytte med både vedskjul og do i samme bygg. Siden vi ønsket kort vei til do, var ikke valget vanskelig. Vi var foreløpig uansett alene, så da var det førstemann til mølla da. Med totalt 19 sengeplasser er disse de minste hyttene på denne runden.

Etter å ha gått gjennom matlageret på hytta, ender vi opp med 4 forskjellige retter til 7 personer. Sånn går det når alle får velge fritt. Joda, det blir så klart litt ekstra oppvask av det, men på den annen side er det ikke så ekstremt mye å finne på når kvelden smyger innpå heller. Litt oppvask tåler vi. Kvelden blir brukt til kortspill med stearinlys som eneste lyskilde. Skikkelig god og gammeldags hyttetur med andre ord. Jeg kjenner litt på at turen nærmer seg slutten. Jeg tror resten av turfølget er klare for å komme hjem til egen seng og en varm dusj. Jeg kjenner litt på at jeg gjerne skulle fortsatt videre innover i fjellet. Jeg kan ikke noe for det, men jeg elsker det enkle livet på fjellet, livet uten mobildekning og roen som senker seg i kroppen etter en lang dag på tur.

Fakta etappe 4:

  • Antall km: 14
  • Tid brukt: 5 timer inkl. pauser
  • Oppgitt gangtid på kartet: 4 timer
  • Totale høydemetere opp: 370
  • Totale høydemetere ned: 220
  • Overnatting: Torsbu (selvbetjent DNT-hytte med 19 sengeplasser fordelt på 2 hytter)

Etappe 5: Torsbu – Billingen (parkering)

Vi har planlagt avgang kl 8. Det er sjelden tidsskjemaet holdes, men vi er fornøyd da hele gjengen er klar til avgang litt før halv ni. Jeg går innom den andre hytta for å levere fra meg betalingsblanketten i safen som står der. Jeg hadde fått med meg at det var kommet en gjest der på ettermiddagen, men det som møter meg er sovende fjellvandrere over alt. De ligger på sofaen, på gulvet og køyesenga er også full. Da ligger det garantert noen inne på soverommet også. Elin forteller meg at de var innom hytta vår i i tre – halvfire tiden. Hun hadde våknet av at noen romsterte inne i hytta. Siden vi hadde okkupert alle sengeplassene i vår hytte, ble de jo nødt til å sjekke hytte nummer 2. Og der var det plass. Jeg lister meg fort inn og fort ut og hører at noen av de rører på seg. De vil nok garantert sove lenger siden de snublet inn på hytta i de tidlige morgentimer. Jeg lukker døren stille bak meg og starter på det som er turens siste etappe.

På vannet kan jeg skimte en liten båt. Noen er ute og fisker. De må ha overnattet i den lille fiskerhytta nede ved vannet. Vi er jo langt unna nærmeste vei, så de har garantert ikke kommet inn nå på morningen. Om de ikke slo følge med den store gjengen som ramlet inn på Torsbu i natt da.

Fra Torsbu og ned til Billingen er det 15 km. Turens lengste, men allikevel letteste etappe. Rene sjarmøretappen faktisk. Og den går nedover på myk og behagelig sti. Vi følger Tverrådalen nedover til vi møter elven Torda. Den følger vi hele veien ned til Billingen der vi har en bil parkert. Alle de andre dagene har vi overskredet tiden oppgitt på kartet ganske mye, men denne dagen brukte vi 3,5 time på en tur som var oppgitt til 4,5 time. Guttene lå i tet, og etter 5 dager med null dekning skal jeg si det var 4G fart på disse ungdommene. De luktet garantert dekningen som ville møte oss når vi nærmet oss Billingen.

Vel fremme ved Billingen Fjellpensjonat spiser jeg tidens største vaffel med syltetøy og rømme. Jeg ser tilbake på en fantastisk fjelltur i Tafjordfjella. Jeg tror nesten det er det vakreste fjellområdet jeg har vandret i. Fra dype og ville daler, til månelandskap og majestestiske fjell, langs sildrende bekker og krystallklare fjellvann, fra blankskurte svaberg og stier med mose og gress, storslagen utsikt og urørt natur.

Tusen takk for nå vakre Tafjordfjella – jeg kommer garantert tilbake!

Fakta etappe 5:

  • Antall km: 15
  • Tid brukt: 3,5 time (ingen pauser)
  • Oppgitt gangtid på kartet: 4,5 time
  • Totale høydemetere opp: 90
  • Totale høydemetere ned: 630

Transport:

Siden vi hadde 2 biler for å kunne transportere hele turfølget opp i fjellet, parkerte vi den ene bilen ved start (Grotli) og den andre bilen ved turens ende (Billingen). På denne måten fikk vi en fin runde.

Det går også buss over fjellet på strekningen Oslo – Måløy/Ulsteinvik: Nettbuss Ekspress som stopper på både Grotli og Billingen. Med 3 avganger i døgnet, er det fullt mulig å gjennomføre denne ruta uten egen bil.

Hele ruta finner du på Nordeca sitt turkart som heter Tafjordfjella (1:50 000)

Frister det med hytte til hytte tur i Norge? Her finner du alle mine innlegg med tips til hytte til hytteturer.

(Turen ble gjennomført i august 2017)

Recent Comments

  • Jens Fossum
    1. september 2017 - 17:40 · Svar

    Fikk ikke lest hele artikkelen, men fikk inntrykk at den er informativ og inspirerende. Vi har vært på Pyttbua og Puttegga i forbindelse med vårt prosjekt å komme oss opp på alle fylkestoppene og hadde en snartur innom Kaldhusseter i sommer. Fikk mersmak på Tafjordfjellene og kommer til å lese om turen når vi skal dra dit neste gang.

    • GlobetrotterElisa
      4. september 2017 - 18:04 · Svar

      Hei Jens! Ja, Tafjordfjella må dere reise tilbake til 🙂 Det er fortsatt en del hytter jeg skal plukke med meg der oppe, så det blir nok en tur tilbake når muligheten byr seg. Puttegga vil jeg også gjerne besøke. Hørte at det var bygget en høy varde eller noe der oppe, slik at man kom over 2000 meter… he he 🙂

    • GlobetrotterElisa
      4. september 2017 - 20:33 · Svar

      Puttegga er jo 1.999 moh, så varden trenger jo bare være litt over 1 meter den for å komme over 2.000 🙂 Sikkert fantastisk å gå der på ski også. Jeg bør jo faktisk besøke område på ski selv, så mitt neste besøk tror jeg blir på vinteren/våren.

  • Reiselykke
    5. september 2017 - 21:15 · Svar

    Hei, Elisabeth.
    Helt sikkert en utrolig flott naturopplevelse!

    God beskrivelse av hva som venter om man vil ta samme tur, og veldig fine bilder 🙂

    /Mette

Leave a Comment