Det er tidlig morgen en litt kjølig dag i en bitteliten fjellandsby i Makedonia. Jeg befinner meg i Jance, en fjellandsby med drøye 100 tobente innbyggere og 4 hunder. Jeg åpner døren i den lille leiligheten jeg bor i og det er en helt spesiell lukt som slår i mot meg når jeg tråkker ut i det fri. Det lukter bål. Det lukter fuktig gress. Det lukter frodige fjell. Lukten av omgivelser jeg elsker å være i.

Sammen med 16 andre glade vandrere og yogiser, er vi på tur sammen her i denne lille sjarmerende landsbyen. Vi skal starte dagen på en grønn eng med fuglekvitter, elvebrus og yoga etterfulgt av en deilig og meget mettende frokost. Og det er greit å fylle opp energilagrene, for etter frokost skal vi på tur. Dette er ingen latmannsferie jeg har tatt med denne gjengen på. Det er en tettpakket helg med fokus på yoga og vandring.

Vår første vandringstur er opp til landsbyen Galichnik. Turen starter rett utenfor hotelldøren gjennom den frodige furu- og bøkeskogen som er her. Denne turen mellom disse 2 små landsbyene, er en historisk og betydningsfull handelsvei. Galichnik var nemlig en av de mest velstående landsbyene i Makedonia i midten av det forrige århundre og det var ost fra sau som var den største handelsvaren.

Hotellet ligger på omkring 900 m.o.h og vi skal avslutte på 1.450 m.o.h. På veien opp får vi flere fine utsiktspunkter over dalen Radika i nasjonalparken med navnet Mavrovo. Vår lokale guide Meto peker på en fjellrekke langt borte i horisonten. Der er grensen til Albania, sier han.

Etter flere fotostopp, drikkestopp, snacksstopp, markjordbærplukkestopp og rett og slett bare en pustestopp, ankommer vi Galichnik etter 2,5 time. Vi river av oss svette sko og tråkker med bare føtter ned i det det deilige og kjølige gresset. Vi får servert den lokale fjellteen de lager her oppe. Vi finner en rolig eng omkranset av vakre fjell og beitende hester og yogainstuktør Yvonne tar oss gjennom en deilig økt med fokus på å strekke ut etter vandreturen.

Galichnik – fjellandsbyen med kun 2 helårsbeboende innbyggere

I landsbyen er det kun to innbyggere som bor der gjennom hele året. Denne familien har sin egen restaurant, og mer lokalt enn dette blir det ikke. Vi får servert flere lokale spesialiteter, blant annet med den lokale saueosten. Til dessert spiser jeg en makedonsk variant av vannbakkels med rakia som det mest naturligste følge. Man kan ikke ha vært i Balkan uten å drukket rakia. Rakia er som nasjonaldrikk å regne. Og her kommer den altså sammen med desserten. Etter lunsj er det lett å bli daff, og derfor er det deilig å vite at det finnes en transportmulighet tilbake til hotellet. Halvparten av oss tar bilen tilbake, mens den andre halvdelen tar beina samme vei tilbake. Siden det nå går nedover, er turen mye enklere.

Vel tilbake på hotellet, unner jeg meg selv nok en lokal sak fra Makedonia, nemlig en Skopsko – det lokale ølet! Neida, jeg leser ikke feil på etiketten. Det ser ut som det står Ckoncko, men det er skrevet med det kyrilliske alfabetet, så om du vil ha en lokal øl, så spør du etter en Skopsko altså! Skopsko eller Ckoncko – hvor godt er ikke det etter avsluttet gåtur liksom?

Ny dag og nye økter!

Jeg våkner igjen opp til en ny dag med de samme luktene og de samme gode følelsene. Vi tar morgenyoga på terrassen til hotellet og nyter en flott utsikt over landsbyen. I dag er det blå himmel og solen er i ferd med å komme over fjellkanten. Den friske morgenen varmes sakte opp.

Vi sjekker ut av hotellet og fraktes til skianlegget i Mavrovo. Her skal vi vandre til toppen av skibakkene før vi begir oss videre innover i fjellet. Solen steker litt mer i dag og svetten sildrer der vi jobber oss oppover. Vi fyller på med både vann og snacks og nyter utsikten flere steder.

På toppen flater det ut og tempoet blir jevnere. Et stykke på veien møter vi en lokal gjeter med hans flere hundre sauer og titalls store gjeterhunder. Det er hyggelig å se at den gode, gamle gjeterdriften fortsatt lever.

Ved turens ende finner vi en flott plass med utsikt over Mavrovosjøen. Vi velger utsikt fremover flat bakke, og gjør turens siste yogaøvelser. Yoga med utsikt er tingen. Selv om insektene er litt hissige på denne toppen, klarer jeg å fokusere på hvor digg livet er akkurat på denne fjelltoppen med akkurat denne utsikten.

Makedonsk lunsj og klosterbesøk

Vi blir fraktet ned igjen til dalbunnen og når omsider dagens lunsjsted. Her får vi servert nok en gang et utvalg av Makedonia spesialiteter. Spisestedet er tilknyttet det vakre St. Jovan Bigorski klosteret. På grunn av sprengt tidsbudsjett og en lang dag, velger noen av oss å reise direkte til hotellet i Skopje for turens siste overnatting. Jeg blir igjen sammen med de som ønsket å se klosteret.

St. Jovan Bigorski klosteret er et makedonsk ortodoks kloster. Kloster er viet til døperen Johannes og er opprinnelig oppført av erkebiskop Johan 1. av Debar. I det 16. århundre ble det ødelagt av osmanerne, men ble gjenoppbygget i 1943. Så sent som i 2009 brant deler av klosteret ned, og allerede året etter startet gjenoppbyggingen.

Kirken er en av bygningene som ble reddet og her kan du se et mesterstykke av treskjæring. Bak alteret står et ikonostase sirlig utskjært i tre. 4 lokale kunstnere brukte hele 6 år på det imponerende mesterstykke. Dessverre var det ikke lov til å ta bilder inne i kirken hvor det også var flotte frescomalerier både på veggene og i taket. Jeg tenner et lys som jeg alltid gjør når jeg besøker kirker, og lar tankene vandre litt før jeg avslutter dette hyggelige klosterbesøket.

Etter vandretur, yoga, lunsj og klosterbesøk, kjører vi tilbake til Skopje for å overnatte nærmere flyplassen.

En helg i Makedonia går fort, men det ga i hvert fall alle mine 16 reisekompanjonger en smakebit av dette landet som ingen tidligere hadde besøkt.

Intenst. Hektisk. Digg. Herlig. Og litt avslappende!

Tusen takk for nå Makedonia.

Vi sees igjen!

Namaste!

(innlegget fortsetter under bildet)

Nye turer til Balkan!

Denne kombinerte yoga- og vandreturen i Makedonia har jeg arrangert selv. I samarbeid med min gode samarbeidspartner Hiking the Balkans, satte vi sammen denne langhelgen. Jeg er allerede i gang med å planlegge flere turer til Balkan. Både ren vandretur og yogatur står på agendaen. Jeg anbefaler deg å bli med en min lille facebookgruppe: Aktive reiser med GlobetrotterElisa – her vil jeg alltid publisere nye turer.

Bli med på fjellvandring langs kysten av Montenegro i oktober!

Allerede neste måned, i oktober, reiser jeg ned til Balkan igjen. Da er det en ren vandretur i fjellene langs kysten av Montenegro som står på programmet. Kanskje du har lyst til å bli med? Les mer om denne turen i dette innlegget:

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.