Hedalen og Vassfaret – tretopphytte, bitende vinterkulde og bjørnehistorier

Langt inne i de dype skoger i Hedalen finnes det en unik hytte, en tretopphytte. Altså en hytte som er bygget oppe i trærne. Da jeg fikk muligheten til å ta med 3 gode venner og besøke denne hytta, var jeg ikke vanskelig å be. Jeg elsker hytteturer! Og jeg elsker å være langt utenfor allfarvei.

Vi setter oss i bilen som er fylt opp med skiutstyr, masse mat og en mengde bagasje som får oss til å se ut som vi skal på en ukes tur, og ikke en enkel overnatting på en hytte. Jo mer vi nærmer oss Hedalen, jo lenger ned synker temperaturmåleren. Når tallene på dashbordet viser at vi er helt nede i minus 23 grader, stivner til og med vi litt i maska. Det er godt det meste i bagen min er ull. Dog er jeg litt usikker på den skituren jeg hadde planlagt når vi kommer frem.

Vi møter Tor Ingar fra Fosstopp som skal vise oss veien den siste biten inn til hytta. På veien inn ser vi en elgkalv som har funnet ut at det er enklere å gå på veien enn i den dype snøen på begge sider av veien. Min venninne fra Makedonia, på ukesbesøk i Norge, blir over seg av begeistring. Hun har aldri sett en elg før. Hytta er god og varm når vi kommer, og det er bare å hive på seg de myke og komfortable inneklærne.

Hytta er bygget opp slik at den skal være miljøvennlig. Oppvarming av hytta skjer via en Wallas-ovn. Med en laminær forbrenningsprosess er denne type oppvarming både miljøvennlig og stillegående. Hele hytta drives ellers med strøm fra solcellepaneler.

Hytta består av et lite og plassbesparende, men godt utstyrt kjøkken. Moderne bad med klosett og dusj, koselig stuekrok med utsikt over elven og skogen, soveplass til 2 nede og soveplass til 2 på hemsen. Hytta har store vindusflater som gir deg en følelse av å være i ett med naturen.

Hyttetur = utetid

Vi nyter en deilig lunsj før vi bestemmer oss for at vi må ut å nyte litt av de fine omgivelsene utenfor. På hytta finnes det 2 sparkstøtter og 2 par truger. I tillegg har 2 av oss med skiutstyr. Denne formiddagen velger jeg å kle på meg (nesten) alt jeg har med meg av tøy og spenner på meg trugene. Jeg har faktisk aldri prøvd truger før, så dette var en ny erfaring for meg. Litt uvant i begynnelsen, men det går overraskende lett. Dagens truger veier ingenting og du merker nesten ikke at du har de på deg. Det er tråkket en sti langs elven og vi velger å følge den. Flere steder går stien faretruende nær kanten, så det er i grunn om å gjøre å ikke snuble, og i hvert fall ikke snuble i retning mot elven. Den elven ser sykt kald ut!

Dette her er vinter-Norge på sitt beste! Etter å ha tråkket en liten runde på trugene, finner jeg frem sparken. Dette ga meg virkelig minner helt tilbake til barndommen da jeg hadde min egen spark og brukte den flittig til og fra skolen! Ja, man gjorde faktisk det på 80-tallet altså. I hvert fall der jeg bodde litt utenfor Oslo! Det er nok mulig det fortsatt brukes i dag, men det er ikke ofte jeg ser en spark i bruk i Oslo i hvert fall.

Dagene er ikke veldig lange i januar, så når mørket begynte å melde sin ankomst, var det på tide å komme seg inn i den varme hytta igjen. Utenfor hytta var det en stor bålpanne. Vi fant frem ved og fyrte opp. Det blåste imidlertid litt for mye til at det var behagelig å sitte lenge foran bålet. Den stadig skiftene vindretningen gjorde at bålrøyken ble vanskelig å holde seg unna. Det ga uansett en veldig hyggelig stemning å ha bålet rett utenfor stuevinduet.

Når det er bitende kulde og du er midt inne i den mørkeste skogen, er sjansen stor for å oppleve en krystallklar stjernehimmel. Og dette var kvelden for det. Med godt mot prøvde jeg å fange dette på kamera, men minusgradene gjorde dette til en kald opplevelse.

Når jeg derfor kom inn etter den veldig raske kveldsutflukten med kamera og jeg kunne krype ned i en varm seng, var det veldig deilig å kikke ut av de store vinduene og se på stjernehimmelen herfra. Det var nesten som å ligge ute under åpen himmel, bare at jeg lå innendørs i en varm seng.

Ut på tur, aldri sur

Neste morgen viste seg å bli starten på nok en nydelig dag. Jeg hadde jo ikke tatt med skiene for at de skulle være til pynt på biltaket, så det var bare å kle på seg all ulla igjen.

I dette området er det ikke oppkjørte løyper, men det er i utgangspunktet ikke noe problem for meg. Jeg er jo vant til å vasse i snø å brøyte egne løyper, men da bruker jeg fjellskiene mine. Denne gangen var det de tynne, vanlige langrennskiene jeg hadde med. Min turvenninne Kari og jeg klarte derfor lett å holde varmen ved å tråkke opp våre egne løyper. Det var så stille og så nydelig i skogen der vi gikk helt alene. Kulda var heller ikke så bitende denne formiddagen, så vi fikk en flott tur i Hedalens skoger.

På lokalguidet tur i Vassfaret

Etter å ha pakket oss ut av hytta, møtte vi igjen Tor Ingar. Han ville ta oss med inn i Vassfaret og fortelle litt om området og historier herfra.

Vassfaret er et dalføre som ligger mellom Flå og Valdres. Dette store området som stort sett består av skog, elver og innsjøer, har blitt benyttet til skog- og jordbruk, beite, jakt og fiske samt friluftsliv. Allerede på slutten av 1600-tallet ble det begynt med tømmerfløting her. Det pågår fortsatt tømmerhogst her, men det er lastebiler som har tatt over transporten. Når vi kjører forbi Aurdalsfjorden, kan vi se rester etter tømmerfløtinga.

Vassfarets siste fastboende var Berte Skrukkefyllhaugen. Hun døde i 1950 og var kjent som en ekte historieforteller. Flere av hennes historier er gjenfortalt i mange bøker. Tor Ingar stopper ved en av gårdene Berte bodde på, Skrukkefyllhaugen. Her bodde Berte til 1899.

Helt innerst i Vassfaret ligger innsjøen Nevlingen. Her kan du se langt innover inn i Valdres. Den bitende vinterkulda sitter godt i her inne. Det gjør landskapet vakkert. Trærne er hvite av rim og det knirker ekstra mye når du går. Frostrøyken står ut av munnen når jeg puster. Allikevel blir jeg stående for meg selv å nyte stillheten og naturen rundt meg. Solen har akkurat gått ned bak fjellet, og den mystiske blåtimen tar over.

Bjørn i Vassfaret

Vassfaret er også kjent for å huse bjørn. Det sies fortsatt at det er bjørn i Vassfaret, men bjørnen vandrer over store områder, og siste bjørn som overvintret var i 2011. Flere ganger er det funnet rester etter bjørnhi i området. Om en gjennomstreifende bjørn har funnet det for godt å overvintre i området akkurat nå, er det ingen som vet.

Det siste menneske som ble drept av bjørn i Norge, var en 13 år gammel jetergutt. Ulykken skjedde ved Blåfjellhaugene her i Vassfaret i 1906. I dag går det en sti opp til stedet der ulykken skjedde, og her oppe er det satt opp en minneplate til minne om den unge gutten.

Hjemmefrontbasen «Elg»

Vassfaret var også en viktig destinasjon under 2. verdenskrig. Hjemmefronbasen med navnet «Elg» ble opprette her da fjellområdene rundt i Vassfaret var et ypperlig sted som slipplass for forsyninger fra England. I området finnes det fortsatt kontainere og rester etter Milorg-celler. Jeg tror jeg må ta turen tilbake når det blir sommer igjen, for her er det virkelig mye spennende historie som skjuler seg i skogen.

Litteratur og kjente forfattere fra Vassfaret

Innen jeg får tatt turen til sommeren, skal jeg nok ha rukket å lese litt litteratur fra området også. En av bøkene jeg har lyst til å lese, er boken «Berte Skrukkefyllhaugen – en bok om Vassfaret og de som bodde der» som lokalmannen Edvard Elsrud skrev i 1979 .

En annen forfatter som satte Vassfaret på kartet, var villmarksforfatteren Mikkjel Fønhus. Han skrev mange historier fra området. Fønhus var en svært produktiv forfatter, og skrev over 60 bøker før han døde i 1979. DNT Ringerike har bygd opp en ny koie i Vassfaret som har fått navnet etter forfatteren, nemlig Fønhuskoia, som åpnet sommeren 2013.

Fosstopp – Tretopphytte ved foten av Vassfaret

Ønsker du å ta turen til Hedalen og Vassfaret, og kanskje du kunne tenke deg å overnatte på denne flotte tretopphytta? Med sin unike beliggenhet langt inne i Hedalens skoger, ved foten av Vassfaret, kan jeg ikke si annet enn at dette er stedet for deg som ønsker fred og ro og en unik opplevelse. Hytta passer perfekt for 1 par (med opptil 2 barn), men også 4 venner som vi var. I 1. etg finnes en dobbelseng og på hemsen en dobbelt- og en enkeltmadrass. Hytta er ikke inndelt i rom, bortsett fra badet. Dette gir den intime hytta med sine store vindusflater, en romslig følelse – og ikke minst, følelsen av å være i ett med naturen!

Booking av tretopphytta gjøres på Fosstopp sine hjemmesider.

Jeg ble invitert av Fosstopp til å overnatte på deres tretopphytte. Historier og bilder er som alltid mine egne. Besøket på Fosstopp og turen i Vassfaret ble gjennomført i januar 2018.

Recent Comments

    • GlobetrotterElisa
      21. januar 2018 - 10:50 · Svar

      Ja, denne hytta og området var helt fantastisk. Dette er et sted jeg kunne tilbragt mye tid på kjenner jeg. Moro å oppdage nye flotte naturperler i landet vårt 🙂

  • Renates Reiser
    21. januar 2018 - 11:56 · Svar

    For et vakkert og unikt sted! Kunne gjerne tenkt meg en natt i ett med naturen i den tretopphytta. 😀 Heftig med så mange minusgrader, men så lenge sekken er full av ull går det vel greit. 🙂

    • GlobetrotterElisa
      21. januar 2018 - 18:16 · Svar

      Ja, heldigvis har jeg vært ute en vinternatt før og vet å kle meg… he he 😉 Jeg syns egentlig den ekstreme kulda gjorde det ekstra stemningsfullt. Det er ikke så ofte jeg som bor midt i Oslo får muligheten til å nyte en slik stjernehimmel. Deilig å være et sted uten lysforurensning 🙂

  • Tove
    21. januar 2018 - 16:13 · Svar

    En overnatting i tretopphytte ser stemningsfullt og artig ut.
    Du bør helt klart ta deg flere turer i Vassfaret. Der kan du finne den ene idyllen etter den andre. Ja i hvert fall hvis du syns vann er like fint som jeg gjør. Jeg har hatt flere flotte turer og opplevelser der de siste to somrene. Overnattet bl.a på Skrukkefyllhaugen og funnet Festningen som er et imponerende bjørnehi. Mye historie, vakker natur og ro i det området.

    • GlobetrotterElisa
      21. januar 2018 - 18:20 · Svar

      Hei Tove! Så hyggelig at du tok turen innom bloggen min 🙂 Ja, jeg skal absolutt ta turen til Vassfaret igjen til sommeren. Et bjørnehi hadde vært morsomt å se også. Jeg har lurt på om jeg kanskje burde ta med meg fiskestanga og vandre fra vann til vann og hytte til hytte. DNT har jo flere hytter med passelige dagsmarsjer imellom.

  • Jens Fossum
    23. januar 2018 - 14:45 · Svar

    Kult! Som vanlig har jeg notert ned linken til bloggen din, så når vi planlegger noe sprell så kan vi finne inspirasjon.
    Den eldste datteren min digger minihus konseptet, så dette hadde passet perfekt.

    • GlobetrotterElisa
      24. januar 2018 - 10:19 · Svar

      Hei Jens! Så koselig å høre da! Jeg er sikker på at dere kommer til å trives om dere tar turen til hytta 🙂 Siden jeg ikke har sett under snøen her, så vet jeg ikke så mye om forholdene for stisykling – men jeg blir ikke overrasket om dette er fint sted for terrengsykling også 🙂

  • Jørn - Bilivoka
    27. januar 2018 - 21:10 · Svar

    For en utrolig fin hytte! Kjempeartig laget, og det virker jo som du var veldig heldig med været også. Jeg prøver alltid å finne tid og penger til en utenlandstur, men med så flotte steder vi har i Norge så burde jeg i grunn utforsket eget land oftere 🙂

    • GlobetrotterElisa
      28. januar 2018 - 08:28 · Svar

      Ja, Norge er jo det perfekte ferieland – og det ligger jo der foran føttene våre. De fleste tenker nok utenlandsreiser når neste reise/ferie skal planlegges. Etter at jeg selv snudde på den tankegangen, har jeg oppdaget så utrolig mange fine plasser hjemme i Norge. Det aller beste er jo at reiser hjemme i Norge strengt tatt ikke trenger å oppta så mye tid, så da får man jo tid til overs til å reise utenlands også 🙂

  • Bjarne
    16. februar 2018 - 19:55 · Svar

    Flott reportasje om tretopphytta og området. Vil du vite mer om Vassfaret, så sjekk ut denne siden: vassfaropplevelser.no
    Her finner du mer om Vassfaret og om mulighetene for å overnatte på en av de gamle boplassene der inne, blant annet Skrukkefyllhaugen som er nevnt i et tidligere innlegg her.

    • GlobetrotterElisa
      16. februar 2018 - 20:09 · Svar

      Hei Bjarne og takk for hyggelig kommentar 🙂 Takk for tipset om denne nettsiden, den skal jeg ta en nærmere titt på. Jeg håper jeg får tatt turen tilbake til Vassfaret til sommeren, og da hadde det vært moro å få til en overnatting på Skrukkefyllhaugen også 🙂

Leave a Comment