Har du først besteget et lands høyeste fjell, er man oftest fornøyd med det. Er du ikke, så fortsetter du bare nedover på lista og går til fjelltopp nummer 2. I Bulgaria er dette Mount Vihren som befinner seg i nasjonalparken Pirin. Og med den høyeste fjelltoppen i beina bare to dager tidligere, var jeg igjen klar for nok en ny, bulgarsk fjelltopp!

Fra å bestige Musala Peak på 2.925 moh som er både Bulgarias og hele Balkanhalvøyas høyeste fjelltopp, som er en relativ enkel topp og nå, skulle vi nå bestige Vihren på 2.914 moh. Bare 11 meter lavere, men en tur i en helt annen kaliber.

Les også: Musala Peak - Balkans svar på Mount Everest

Turen til Musala Peak besøkes av 50.000 hvert år, men Vihren er en topp med betydelig færre besøkende da dette er en mer krevende tur både med tanke på høydemetre og terreng. Grunnen til at det er flere som besøker Musala Peak, er du kan du ta gondolbanen til 2.369 moh som gir deg en betydelig lettere og kortere tur enn turen til Vihren. En annen grunn er jo selvfølgelig at det er den aller høyeste toppen. En slik tyvstart er ikke mulig opp til Vihren.

De fleste som går opp til Vihren starter (og slutter) turen ved Vihren fjellhytte. Dette er den korteste turen opp. Stoyan, vår bulgarske fjellguide, ønsker at vi skal få en rundtur og samtidig gi oss den fineste turen opp. Den er noe lengre, men har en slakere oppstigning enn turen fra Vihren.

Vi blir derfor kjørt til Banderitsa fjellhytte på 1.810 moh og har dermed 1.100 høydemetre foran oss før vi når toppen av Vihren.

Marmorfjellet Vihren

Starten på turen går i flott furuskog. Underlaget er deilig og myk skogsbunn, men det varer ikke lenge før du raskt blir minnet på at det er et fjell vi går på. I motsetning til den typiske gråsteinen jeg mer eller mindre alltid går på, er denne steinen lysere og mer hvitaktig. Når du ser Vihren fra avstand, ser du tydelig et skille der fjellet er lysere enn det typiske grå steinmassivet. Dette er fordi deler av fjellet er av marmor og derfor den lyse steinen under oss.

Etter å ha kommet oss over tregrensen, kommer vi raskt til liten dal med en stor gresslette. Her passer det perfekt å ta en liten pause der vi fyller på med litt energi. Fjellmassivet foran oss kommer nærmere og nærmere og blir mer og mer majestetisk.

Ruta vi går opp, går fra øst mot vest, og det føles litt som å gå på baksiden av et fjell. Når vi har nådd nordsiden av fjellet, reiser det seg en gigantisk bratt vegg og den følelsen du får ved å tenke på at du skal opp det fjellet, ja, det er ubeskrivelig. Det føles noen ganger litt umulig også.

Snezhnika – Europas sørligste isbre

Ved denne nordlige veggen kan vi en liten isbre som vanligvis ikke er på mer enn omlag 80 x 90 meter. Dette er isbreen Snezhnika som er Europas sørligste isbre. Den ser mindre ut enn den egentlig er, men det skyldes at deler av isbreen er dekket av grus og stein. Vlatko ber oss se nøye etter om vi kan se fjellgeitene på isbreen. De er som bittesmå prikker, og hadde det ikke vært for at de beveget på seg, så hadde vi ikke sett dem. Med et vidvinkelobjektiv montert, var det derfor helt umulig å fange de opp på kamera.

Rett før den aller siste kneika, kommer vi inn på fjellryggen mellom Vihren og Kutelo. Kutelo med sine 2.908 moh er lillebroren til Vihren og er den 3. høyeste toppen i Bulgaria. Kutelo består av to topper (Kutelo I og Kutelo II). Toppene holdes sammen av en imponerende fjellrygg som har fått navnet Konvheto som på bulgarsk betyr liten hest. Fjellryggen er rett og slett så smal, at du flere steder bør sette deg ned med beina på hver side av fjellet og åle deg bortover. Akkurat som om du skulle sittet barbak på en hest altså.

I det siste stykket opp til toppen, bør du ikke ha høydeskrekk. Her skal du forsere deg opp en bratt fjellknaus der det flere steder er veldig smalt og det er rett ned på den ene siden. Det gjelder å holde seg godt inntil fjellveggen og ikke se for mye ned. Det er også skrudd inn bolter i fjellveggen med kjetting imellom. Her kan du holde deg fast eller bruke kjettingen til hjelp for å komme deg opp (eller ned). Vi møter heldigvis ikke så mange på veien opp da det flere steder er vanskelig å passere hverandre.

2.914 meter nådd!

Etter det litt luftige siste stykket til topps, kan vi omsider se toppen. De siste meterne er flate å regne og det er alltid en ubeskrivelig god følelse å nå toppen. Det blåser friskt og jeg tar på meg en ekstra jakke, knipser de obligatoriske bildene og setter meg ned sammen med reisefølget mitt for å nyte både matpakke og utsikt.

Toppen av Vihren består av en lang smal flate. Denne er ikke så lett å se før du egentlig er på toppen. Jeg tar meg en tur i den andre enden av det høyeste punktet og nyter utsikten fra denne delen også.

For å komme ned igjen, går vi den vestlige ryggen. Den er helt annerledes enn vår vei opp og det er som å gå ned en gedigen stor steinrøys som aldri tar slutt. Det går desto fortere ned enn opp, og vel nede fra steinrøysa snur vi oss og ser opp på uendelig stor steinrøys som faktisk skjuler selve toppen.

Det blir et par snacksstopp underveis for å hvile slitne bein og nyte utsikten. Utsikten på vei opp var nok min favoritt, med isbreen og den steile fjellveggen, samt utsikten til Kutelo. Vi kommer raskt ned til tregrensen og må holde tunga rett i munnen så vi ikke sklir på grusen. Det er fort gjort når beina er trøtte og slitne. Vi kommer omsider ned til Vihren fjellhytte der vi nyter en iskald leskedrikk og lufter svette og såre føtter.

De fleste går av praktiske årsaker turen opp og ned fra Vihren fjellhytte, men jeg anbefaler sterkt å gå fra Banderitsa fjellhytte for å få med deg den flotte turen på ”baksiden” av Vihren. Det er også mulig å overnatte på begge fjellhyttene.

Turen i tall:

  • Lengde: 11,2 km
  • Tid brukt inkl. pauser: 6 timer og 45 minutter
  • Høydestigning: 1.100 meter opp / 930 meter ned

På UNESCO´s verdensarvliste siden 1983:

Vihren er den høyeste toppen i fjellkjeden Pirin. Dette er Bulgarias 2. høyeste topp og Balkans tredje høyeste.  Nasjonalparken Pirin er på UNESCO´s verdensarvliste og er i dag et 40 hektar stort området som går fra 1.008 moh til 2.914 moh, sørvest i Bulgaria. Området ble satt på verdensarvlisten i 1983 og dekker fjellkjeden Pirin og nasjonalparken Pirin. Unntatt er to områder som er benyttet til skianlegg. Pirin er et meget naturskjønt område med en kombinasjon av høye fjell, grønne enger, mange innsjøer dannet fra isbreer, grotter, fossefall og en rik fauna. Edelweiss er en av blomsterartene du kan se som kun finnes i dette området.

Å nå toppen av Bulgaria´s høyeste topp var en flott opplevelse, men jeg syns nok å bestige Vihren var en enda mer spektakulær tur, så om du ikke har noen begrensninger i forhold til egen fysikk og du kun må velge deg ut én tur, da stemmer jeg for Mount Vihren!

En ting er sikkert, jeg kommer tilbake til Pirin om ikke lenge. Det frister jo veldig å få med seg lillebroren Kutelo og den litt skremmende fjellryggen mellom Kutelo I og II. Kanskje du vil bli med? Bli med i facebookgruppen Aktive reiser med GlobetrotterElisa, så holder du deg oppdatert når jeg har satt opp ny(e) tur(er) til Balkan.

Nyhet! Reisebyrå med fokus på Balkan: Vandring på Balkan AS

En annen stor nyhet er at jeg i disse dager også har startet mitt eget reisebyrå: Vandring på Balkan AS. Her kommer jeg til å sette opp i hovedsak vandreturer til mange destinasjoner i Balkan. Følg oss gjerne i sosiale medier for oppdatering: Facebook og Instagram.

(Turen til Vihren er en del av vårt program på turen til Bulgaria)

Turen ble gjennomført i september 2018

8 COMMENTS

  1. For et flott landskap! 1100 høydemeter på én dag er ganske mye, ikke minst når man skal ned igjen også… Kom på den tullete ideen å kjøpe leilighet fremfor reising, men så fort jeg har lært meg å prioritere økonomi riktig igjen skal jeg ta en titt på reisene du tilbyr. Kjempetøft at du har startet reisebyrå! 🙂

    • Hei Jørn! Ja, dette landskapet virkelig elsket jeg! Noen ganger er nedstigningen det verste! Du kommer aldri til å angre på kjøpet av leiligheten! Det er så riktig prioritering av økonomi – og husk, reise kan du gjøre hele livet! Og det vil jo være faser i livet der man ikke får reist så mye som man kanskje ønsker… Hadde vært så moro om du/dere hadde blitt med på en vandretur til Balkan en gang 😉

    • Hei Desirée! Tusen takk for det 🙂 Ja, disse bildene håper jeg vekker enhver fjellgeit som bor i oss. Når jeg fant frem disse bildene fra arkivet, kjente jeg plutselig lengsel etter fottursesongen igjen 🙂 Denne turen var magisk!

    • Hei Laila! Tusen takk for det! Ja, denne turen var nok min favoritt av mine fotturer i Balkan sist høst! Håper du får tatt turen en gang – den er virkelig flott! Har planer om å sette den opp denne turen på reiseprogrammet mitt i 2020 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.