Normalt venter jeg til mars før jeg tar frem fjellskiene. I år tenkte jeg at jeg ville starte fjellskisesongen litt før. Andre uken i januar tok jeg derfor turen opp til Ringebufjellet for å gå på ski fra hytte til hytte. Fra Oslo er det enkelt å komme seg til dette området. Jeg tok toget til Ringebu og tok en taxi herfra til Venabu. Den første hytta ligger bare 30 minutters skitur på oppkjørte løyper, så her kan du også komme rett etter jobb.

Siden jeg hadde mulighet til å reise opp på dagtid, tok jeg et tog på morningen slik at jeg kom opp i dagslys. Det tidlige mørket i januar er kanskje den eneste ulempen med å legge opp til en skitur fra hytte til hytte i januar. Dagene er ganske korte, så etappene bør derfor heller ikke være så lange. Det var også av den grunn jeg valgte dette området. Hyttene på denne turen har 17-19 km mellom hyttene, med unntak av siste etappe på 22 km (men den går i oppkjørte løyper). 

Dag 1 – Kort etappe inn til den nyåpnede DNT-hytta Veslefjellbua

Etter at taxien har satt oss av ved Forrestadsætra, finner vi den oppkjørte skiløypa og følger den i de knappe 2 kilometerne inn til den splitter nye DNT-hytta Veslefjellbua. Den åpnet 2. november 2019 og erstatter Gråhøgdbu som lå noen kilometer nordvest for denne nye hytta. Det står 2 nesten identiske hytter her, så vi går inn i begge for å sjekke om noen nylig har vært her. Det har ikke vært noen i hyttene det siste døgnet, så vi velger hytta som heter “Øst”. Den har 2 vedovner, så vi gjør opp i begge for å få hytta raskest mulig varm. 

Det tar noen timer før hytta er skikkelig varm, men i mellomtiden lager vi mat. Vi finner vedskjulet og fyller opp med ved, tester et av de mange brettspillene og leser litt i bøkene fra bokhylla. Vi tar også turen ut der vi så vidt kan skimte månen i den tykke tåka. Før vi vet ordet av det sitter vi i den deilige sofaen, drikker en kopp te og går igjennom morgendagens etappe. Selv om ikke gjør så mye på hyttene, så flyr tida!

Veslefjellbua

  • Hyttas høyde: 980 moh
  • Selvbetjent DNT-hytte
  • 17 sengeplasser
  • Fjellområde: Ringebufjellet (sør for Rondane nasjonalpark)
  • Hytta har solcellepanel (mulighet for lading av mobil og andre mindre enheter med USB-kabel)

Fakta etappe 1:

  • Start og mål: Forrestadsætra – Veslefjellbua
  • Lengde: 1,7 km
  • Høydestigning: 70 meter
  • Høydereduksjon: 20 meter
  • Vårt tidsforbruk: 30 minutter
  • Tid i bevegelse: 23 minutter

Dag 2: Når alt du ser er hvitt, hvitt, hvitt

Vi våkner mens det ennå er bekmørkt ute. Vi har planlagt å være klare for avgang kl 09. Noe særlig mye før dette er ikke noe vits da det fortsatt er mørkt ute. Vi spiser frokost, lager niste, pakker sammen og rydder og vasker oss ut av hytta. 

Vi er spente på dagens tur, for denne morgenen ligger tåka tjukk rundt oss. Alt vi ser er hvitt, hvitt, hvitt. De første hundre meterne følger vi det oppkjørte sporet, men vi vet begge at vi ikke kan følge denne. Ved første stikryss prøver vi å orientere oss. Vi må rett og slett inn i det ukjente tåkehavet for å komme oss i den retningen som er mot Jammerdalsbu som er vår neste hytte. Vi peiler oss inn en kompasskurs og går på denne. Jeg har med en GPS også, noe som faktisk er helt nødvendig i dette tilfelle. Jeg må innrømme at jeg nesten ikke vet hvordan en GPS fungerer (ja, pinlig, ikke sant!) Men det jeg vet, er hvordan jeg skal finne ut av akkurat hvor jeg er, og det fungerer helt fint for meg. Jeg kan jo lese kart! Så med jevne mellomrom sjekker vi posisjonen vår på GPS´en og følger kartet. Etter 2 timer og knappe 4 km støter vi på et stikryss. Og av alle ting oppdager vi at ruta er delvis merket. Vi kan nemlig følge det som kalles Trolløypa, men den kjøres og merkes ikke før 15. februar. Løypa har allikevel noen permanente stolper vi kan følge. Avstanden mellom disse er lengre enn ordinær merking, men hvis man følger nøye med, kan man klare å følge disse. Dog litt ekstra vanskelig i tåka. 

I den tjukke tåka skimter jeg en mørk flekk som beveger seg bortover. Øynene blir litt lurt av det evige hvite, men jeg er ganske sikker på at det er noe som beveger seg. Det ser ut som en hund, men jeg konkluderer raskt med at det må være en rev. Like fort som den kom, forsvinner den og jeg er egentlig usikker på om jeg i det hele tatt har sett noen rev. Noen minutter senere krysser jeg ferske dyrespor, og jeg er nå helt sikker på at det var en rev jeg så. 

Ved neste stikryss tar vi nok en liten stopp. Vi sjekker kartet og tar stadig ut nye kompasskurser. Mens vi står der og planlegger, ser vi at lyset er i ferd med å bli skarpere. Og plutselig trenger sola igjennom og tåka forsvinner på noen korte minutter. Rundt oss kan vi se fjell og vidder! Alt blir så mye enklere nå. Vi kan orientere oss etter terrenget og se i den retningen vi skal gå. Vi ser både rein, hare og ryper denne dagen i tillegg til reven, så rikt dyreliv kan vi ihvertfall konkludere med at det er her oppe. 

Siden det ikke er oppkjørte løyper, må vi selv tråkke løypene. Det blir man sliten av, så vi bytter på å gå først. Noen kilometer før Jammerdalsbu, må vi gå av Trolløypa og følge DNT sin merking. Vi er derfor usikre på om vi får noe merking i det hele tatt, siden vi er så tidlig ute som begynnelsen på januar. Når vi kommer frem til krysset, ser vi til vår store glede, at løypa er permanent merket med solide stolper. Vi har vært på tur i over 6 timer, og det er derfor ikke lenge før dagslyset blir borte. Det merkes at dette er vinterens første skitur og jeg setter kroppen inn i det siste ekstra giret. Jeg skal frem før det blir mørkt. Det siste stykket er seigt da det går i tung snø i oppoverbakke. Vi setter nøkkelen i låsen 30 minutter etter solnedgang og rett før mørket er i ferd med å pakke inn hytta. 

Til vår lykke har det vært noen i hytta den siste natta. Det er derfor ca 10 grader i hytta og bare 2 timer senere er hytta allerede gjennomvarm. Med en sterk vind på 18 sekundmeter utenfor hytteveggen, legger vi en plan for morgendagen. 

Jammerdalsbu

  • Hyttas høyde: 1134 moh
  • Selvbetjent DNT-hytte
  • 12 sengeplasser
  • Fjellområde: Ringebufjellet (sør for Rondane nasjonalpark)

Fakta etappe 2:

  • Start og mål: Veslefjellbua – Jammerdalsbu
  • Lengde: 19 km
  • Høydestigning: 150 meter
  • Vårt tidsforbruk: 6 timer og 45 minutter
  • Tid i bevegelse: 4 timer og 20 minutter

Dag 3 – Nydelige farger og godt føre over fjellet

Jammerdalsbu ligger flott plassert oppe på fjellet. Når vi står opp er det klarvær og vi kan skimte lys fra hyttene som ligger langt borte på den andre siden av dalen. Det lover godt. Vinden har løyet en del, men vi hører fortsatt at det er en del vind. Planen vår var å gå til Vetåbua nedi dalen der vinden ikke er så kraftig. I det vi låser hytta og skal spenne på oss skiene, blir vi likevel stående og lure litt. Her oppe på fjellet er føret hardt og godt og vinden har løyet enda mer. Vi liker begge to aller best å gå over tregrensen, så vi bestemmer oss der og da for å følge den permanente merkede vinterløypa over fjellet til neste hytte. 

Selv om det var klart da vi startet, tok det ikke lang tid før skylaget ble tettere. Det er uansett ikke tykk tåke, så sikten er god. Etter en liten time letter skylaget og de første solstrålene gir et fantastisk gult lys. Slike øyeblikk i vinterfjellet er magiske og du må være rask til å ta bilde, for plutselig er skylaget helt borte og solen stråler uten noen form for filter. 

Vinden kommer forfra litt på siden, men vi har gått tur i mye verre vind enn dette. Vi er begge strålende fornøyd med løypevalget der vi går og har utsikt i alle retninger. Litt over halvveis kommer vi til noen hytter som kalles Saubu. Et perfekt nistested. Og det har flere før oss tenkt også. Vi setter oss i solveggen og nyter varm kakao og matpakke. Selv om vi sitter i solveggen, er det egentlig ganske kaldt. Pausen blir derfor ikke lengre enn den må og vi fortsetter de siste kilometerne inn til Vetåbua. Fra Saubu endret skiløypa retning og vi får derfor motvind. Fra Saubu til Vetåbua går det også slakt nedover, så når vi ankommer Vetåbua er vi nede i dvergbjørkeskogen igjen. 

Denne dagen bruker vi 2 timer kortere på samme distanse som dagen før. Det er deilig å komme frem mens det ennå er noen timer dagslys igjen. Det er 2 døgn siden det var noen her, så hytta er kald, men det går greit å varme opp da hytta ikke er så altfor stor. 

Jeg har gått tom for medbragt mat og må inn i proviantlageret for å finne middag. Vetåbua drives av DNT Lillehammer og tilsynet på denne hytta har kjøpt inn litt ekstra i forhold til hva som er “standard”. Med både vikingmelk og kokosmelk, kan man derfor enkelt piffe opp en ellers så kjedelig boksmiddag. Til og med sjokolade og potetgull var det her, noe som ihvertfall min kropp ikke sier nei til etter en 5-timers etappe i litt motvind over fjellet. 

Vi får en fantastisk kveld med fargerike perlemorsskyer.

Vetåbua

  • Hyttas høyde: 925 moh
  • Selvbetjent DNT-hytte
  • 16 sengeplasser
  • Fjellområde: Ringebufjellet (sør for Rondane nasjonalpark)

Fakta etappe 3:

  • Start og mål: Jammerdalsbu – Vetåbua
  • Lengde: 19 km
  • Høydestigning: 200 meter
  • Høydereduksjon: 450 meter
  • Vårt tidsforbruk: 4 timer og 45 minutter
  • Tid i bevegelse: 3 timer og 15 minutter

Dag 4 – Flott etappe gjennom skog og hyttefelt

Dette er turens korteste etappe på 17 km. Vi finner løypa som går gjennom skogen og ned på myrene. Vi har lest i hytteboka at vedkommende som var her sist, har gått fra Djupslia som er vår neste hytte. Siden det har snødd siden han var her, vil vi ikke kunne følge sporene hans, men vi er så heldige å kunne skimte konturene av skisporene. Det betyr også at om vi klarer å gå oppe på de gamle skisporene hans, vil vi treffe hardt underlag og ikke synke gjennom snøen. Vi lykkes egentlig ganske greit med den planen. Noen ganger har det føyket så mye, at sporene er umulig å se, og vi merker at vi også synker mer i snøen når vi tråkker opp helt nye spor. 

Vi går gjennom flere hyttefelt og vi går også i mer skogsterreng. Det føles plutselig litt mer sivilisert selv om vi ikke møter på et eneste menneske. Det har vi ikke gjort hele turen, så vi føler at vi har fjellet helt for oss selv. 

I dag er det ingen vind, men solen er stort sett bak skyene. Vi sliter litt med å finne merkingen i den noe tettere skogen, men nøye kartlesing følger oss på rett spor. Når det er 4 km igjen av dagens etappe, kommer vi inn på helt nyoppkjørte skispor. Så ferske at det kun er en person som har gått i løypa før deg. Etter å ha tråkket egne løyper i 3 dager, må jeg si at det er litt deilig å gå i nyoppkjørte løyper. Mine fjellski er akkurat smale nok til å gå i skiløypene. Det er egentlig ikke selve skisporet som gjør det mer behagelig, men det er rett og slett at det er et hardpakket og stabilt underlag. 

De 4 siste kilometerne går derfor ganske raskt unna og vi ankommer hytta etter 5 timer på ski. Også denne hytta i likhet med Jammerdalsbu, har hatt besøk det siste døgnet. Det var derfor en deilig lunk inne i hytta og den var varm på kort tid. 

Denne kvelden synker temperaturen ganske mye. Vi får en skikkelig kald vinternatt og fullmåne. En av de fine tingene med utedo, er at du på vei til denne oppdager hvor vakkert det er ute. Jeg knipser noen bilder og nyter stillheten på fjellet.   

Djupslia

  • Hyttas høyde: 947 moh
  • Selvbetjent DNT-hytte
  • 18 sengeplasser
  • Fjellområde: Ringebufjellet (sør for Rondane nasjonalpark)

Fakta etappe 4:

  • Start og mål: Vetåbua – Djupslia
  • Lengde: 17 km
  • Høydestigning: 200 meter
  • Høydereduksjon: 180 meter
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer
  • Tid i bevegelse: 3 timer

Dag 5 – Sjarmøretappen på Ringebufjellet

Vi har turens lengste etappe på 22 km foran oss. Det er et gedigent løypenett foran oss, så vi er litt usikker på hvilken vei vi skal ta da rutene på kartet vi har og løypekartet ikke er identiske. Ved hvert kryss er det derimot satt opp både kart og mange skilt, så vi kan følge disse hele veien. Vi kommer til utallige kryss og løypenettverket her er enormt. Det har blitt fredag og når vi nærmer oss lunsjtider, treffer vi på de første menneskene siden vi startet turen på mandag. 

Når vi føler vi har kontroll på tiden, setter vi oss ned og tar en lengre pause. Solen stråler fra blå himmel og dette blir turens beste pause. En pause med solen i ansiktet og en svak antydning til påskefølelse. 

Vårt mål er gondolen i Hafjell. Siden det er altfor lenge siden jeg var i denne alpinbakken, husker jeg ikke hvor denne gondolbanen går fra. Jeg er derfor litt usikker på hvilke stedsnavn vi skal følge når vi nærmer oss. Vi finner ut av at vi skal følge skiltene til Mosetertoppen og når vi nærmer oss, kommer det også opp skilt med Hafjell og bilde av en gondol. Da skjønner vi at vi nærmer oss!

Dagens etappe har gått i skiløyper fra start til mål og det var desidert mer nedover enn oppover. Nesten så det er litt juks, men det var litt digg også. Vi finner gondolbanen og kommer oss trygt ned til sivilisasjonen. 

Ringebufjellet – takk for nå! Vi sees igjen! 

Fakta etappe 5:

  • Start og mål: Djupslia – Hafjell
  • Lengde: 22 km
  • Høydestigning: 220 meter
  • Høydereduksjon: 400 meter
  • Vårt tidsforbruk: 5 timer
  • Tid i bevegelse: 3 timer
  • Fjellområde: Hafjell og Øyerfjellet

Praktisk info om denne turen:

Denne turen på Ringebufjellet er perfekt å gjennomføre uten egen bil.

Med utgangspunkt i Oslo, tar du toget til Ringebu og tar taxi herfra til Venabu. Det er flere mulige startsteder, men Forrestadsætra er den som gir deg kortest etappe (på ski). Taxi koster ca. 500,-.

Når du kommer til gondolen, tar du denne ned til bunnen av bakken (gondolen er gratis ned). Herfra går det hyppige bussavganger til Lillehammer hvor du tar toget videre til Oslo. Busstider finner du her.

Ringebu og Venabu er også et fint startsted om du ønsker å gå nordover i Rondane.

Trenger du flere tips til fine vinterturer fra hytte til hytte? Les mer i dette innlegget: 6 fine langturer på ski fra hytte til hytte

Har du aldri gått på ski fra hytte til hytte på vinteren? Da bør du lese disse innleggene: 

Har du planlagt å gå på ski fra hytte til hytte denne sesongen? Vinterens langtur for min del, blir å krysse Finnmarksvidda i mars!

Denne turen ble gjennomført januar 2020

Previous articleReiseåret 2019
Next articleBli med på fjelltur der vi skal bestige 3 av Europas høyeste topper på en langhelg!

4 COMMENTS

  1. Det høres i grunnen ganske slitsomt ut å gå på ski i tett tåke. Men for noen flotte himmelvarianter dere fikk med dere på denne turen, særlig det gule lyset og perlemorskyene! Vi fikk jo se sånne skyer her i hovedstaden også noen dager, og det er jammen et sjeldent og flott syn!

    • Hei Marianne! Ja, tett tåke er ganske krevende, også mentalt. Man må være 100% tilstedet og stole på seg selv. Jeg er glad det bare var for noen timer. Slike perlemorskyer er det ikke ofte jeg har sett selv og vi var jo ekstra heldige som var på fjellet da disse dukket opp 🙂

    • Ja, denne turen er knallfin. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg vil gå den på sommeren også. Veldig fint terreng og ikke krevende, men etappene kan nok være litt lange for små føtter 🙂

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.