Da ble det vinter igjen og i år som i fjor bestemte jeg meg for å starte året med en hytte til hyttetur. Utfordringen var den samme som i fjor på denne tiden, nemlig korte dager. Derfor må kart studeres nøye for å finne en tur med passe avstand mellom hyttene. I fjor gikk vi over Ringebufjellet og endte turen i Øyer ved Hafjell alpinsenter. I år startet turen noen mil sør for dette, i vinterriket Sjusjøen. Enkel tilgang med tog og buss og vips så sto vi klare med ski på beina i det gedigne løypenettverket på Sjusjøen klare for å krysse Hedemarksvidda.
Dag 1: I nyoppkjørte skispor fra Sjusjøen til Åkersætra
Første etappe måtte bli enkel. Tross at dagen startet med både tog og buss, var ikke klokka mer enn litt før 12:00 da vi ankom Sjusjøen, men det betydde også at det bare var 4 timer til solen gikk ned. Første hytte måtte derfor bli Åkersætra 16 km unna, men når 14,5 av disse kilometerne er i nypreppa skispor, så blir det en lett og fin etappe. Selv om jeg er en aktiv langrennsløper, har jeg aldri gått Birkebeineren, men nå skjønner jeg hvorfor så mange går den. Løypene og terrenget her er utrolig flotte!
Vi følger Birkebeinerløypa den første mila og tar så av denne for å følge en annen løype det siste stykket. Det er kun rundt Sjusjøen vi møter en del folk denne torsdag formiddagen. Jo lengre vekk fra Sjusjøen vi kommer, jo mindre folk er det. Vi følger med på kartet og oppdager så vidt det lille skiltet gjemt under snøen som forteller oss veien til Åkresætra. Her har ingen gått før oss, bortsett fra både elg, hare, mus og rev. Vi går vekk fra harde fine løyper og tråkker så egne spor med snø til knærne.
Å tråkke egne løyper er tyngre enn du tror og vi er heldigvis 3 damer som kan bytte på å tråkke. Med nøye kartlesing og hjelp av GPS-klokka mi, finner vi hytta som ligger på et tun med flere hytter.
Vi fyrer opp en veldig rå og kald hytte. Det er tross alt 13-14 minusgrader ute! Vi setter oss i ring rundt ovnen og blir sittende der resten av kvelden. Vi spiser medbragt middag og drikker varm kakao og ser på kartet over morgendagens etappe.
Kjekt å vite om Åkersætra
- Beliggenhet på 665 moh
- Vann hentes fra pumpebrønn hele året. Bør kokes!
- 12 sengeplasser (men da blir det trangt!)
- Ubetjent
- NB! Må ha med sovepose. Kun ullpledd på hyttene.
- Link til booking og mer informasjon om hytta her.
Dag 2: En skikkelig solskinnsdag i egne løyper til Øyungshytta
Jeg våkner og kjenner at jeg begynner å bli veldig kald. Det kjennes ut som det plutselig har blitt vinter inne i hytta igjen, og soveposen min er ikke beregnet for akkurat det. Vi står opp og hiver noen kubber inn i ovnen, lager frokost og benker oss foran ovnen igjen. Vi somler litt siden vi vet at dagens etappe også er relativt kort og lettgått.
Vi starter dagen med å gå tilbake der vi kom fra og ut på løypene igjen, men det tar ikke lang tid før vi er ute av de oppkjørte løypene. Vi skal også i dag følge Birkebeinerløypa et stykke, men nå er den ikke lenger oppkjørt. Det ligger heldigvis en hard scootersåle under det siste snøfallet, så tråkkingen av egne løyper er en smal sak.
Vi raster i solen og det er akkurat så vi kan ane at solen varmer i ansiktet. Vi møter ikke et eneste menneske før vi kommer til et hyttefelt og selv i området rundt hyttene er det nesten ingen andre. Snakk om å ha fjellet for seg selv. Vi får med oss en nydelig solnedgang og er litt usikker på eksakt hvor neste hytte er. Den er bare 2,5 år gammel og er derfor ikke merket inn på hverken kartet eller GPS´en. Heldigvis er det et åpent landskap og vi vet sånn ca hvor den skal ligge. Akkurat i det solen er borte og det bare er en rød stripe i horisonten igjen, finner vi Øyungshytta.
Øyungshytta ble oppført i 2018 og erstatter Godlidalshytta som lå noen km nordover på Rondanestien. Ulempen med en stor hytte, er jo at det tar lenger tid å varme opp. Med to gode varmeeffektive ovner, får vi allikevel en fin temperatur i hytta. Hytta er selvbetjent, så vi plukker oss ut litt middag fra matlageret.
Jeg leser i hytteboken og ser at kjentfolk har vært der før meg, nemlig 19topper.blog. De samler på fjelltopper og som meg, også på DNT-hytter. Å samle på hytte og å gå fra hytte til hytte, er noe jeg snakket om på deres podcast tidligere i høst, så har du lyst til å høre mer om dette, så sjekk ut det her.
Selv om vi får hytta varm før leggetid, så er soverommene fortsatt iskalde. Jeg velger derfor å sove på en madrass i stua i stedet og påtar meg fyreansvaret på morningen før de andre står opp.
Kjekt å vite om Øyungshytta
- Beliggenhet på 899 moh
- Vann hentes fra pumpebrønn hele året
- 6 sengeplasser
- Eget hunderom
- Selvbetjent
- Solcellepanel
- Link til booking og mer informasjon om hytta her.
Dag 3: Tåkebue, topptur og villmarksløype på vei til Halgutusveen
Vi kan ikke lenger ligge på latsiden og er allerede klare for avgang kl 09. Vi får med oss en liten soloppgang delvis gjemt bak et skylag. Vi finner løypa som går over Raudfjellet og møter preppemaskinen på veien. Det er alltid stas å være førstemann i nyoppkjørte løyper, men det er ikke så farlig for oss som allikevel går mellom løypene da fjellskiene våre er for brede til å passe i skisporene.
Skylaget er på vei til å lette og det er ikke lenge før vi kan forvente oss strålende sol og knallblå himmel. På veien opp til Mortenshøgda ser vi også værfenomenet tåkebue. Det er noe jeg aldri har sett før og oppdaget det helt tilfeldig da jeg snudde meg for å se etter Kari som lå litt bak meg i løypa. Det var en veldig moro å se dette. På toppen av Mortenshøgda på 919 moh har skylaget lettet helt og vi får en nydelig utsikt over Hedemarken. Vi renner raskt ned i de nypreppa løypene ned til vi møter Birkebeinertraséen. Herfra følger vi denne et lite stykke før vi skjærer ut på urørte vidder på egen hånd med kart og kompass. Snøen er akkurat passe tung å tråkke seg gjennom og det er nydelig å gå slik over fjellet.
Rett før vi skal tippe ned i skogen igjen, finner vi den merkede løypa og kan følge denne videre. Nede i skogen blir det vanskeligere og vanskeligere og se merkingen som nå er små skilt som henger i trærne. Vi klarer det akkurat og tråkker oss rett inn til hytta. Halgutusveen er en liten hytte som ble restaurert høsten 2020. Den er derfor både innbydende og lett å varme opp.
Kjekt å vite om Halgutusveen
- Beliggenhet på 650 moh
- 6 sengeplasser
- Ubetjent
- Solcellepanel
- NB! Må ha med sovepose. Kun ullpledd på hyttene.
- Link til booking og mer informasjon om hytta her.
I informasjonspermen på hytta, står det at løypene forbi hytta kjøres “av og til”. Du bør derfor ikke belage deg på at det er oppkjørte løyper her. Litt senere på vinteren kan det være fint å gå hvis det er skare. Nå som vi gikk var det veldig mye snø og tungt og tråkke egne løyper. Oppe på Raudfjellet og over tregrensa er det vesentlig lettere å tråkke egne løyper. Følg gjerne med på skisporet.no for oppdatert løypestatus.
Dag 4: Lang dag uten løyper og gråvær, men rypemiddag og akevitt ved etappens mål
Fra Halgutusveen skulle vi videre til Budor der vi var invitert på Anne-Kristin, den andre av turdamene, sin private hytte. Etappen er i underkant av 3 mil, men om du ønsker å dele denne etappen i 2, kan du overnatte på Sandfløten.
Planen var å følge merkingen ned til Lavlia der skiløypene var kjørt opp. Vi innså at å tråkke løyper i 10 km i de ekstreme snømassene ville ta hele dagen, så vi tok en slags snarvei da vi oppdaget at vi kunne gå på den brøytede veien ca 8 km til Lavlia. Det er egentlig en veldig kjedelig variant, men vi så på det som en nødvendig transportetappe. Det var veldig deilig å kunne gå inn på skiløypene igjen etter dette strekket.
6,5 time etter avgang fra Halgutusveen blir vi ønsket velkommen med varm hytte og en liten akevitt, før deilig avslapping i badstua! Og ikke nok med det, mannen til Anne-Kristin disket opp med rype og rødvin til middag. Endelig skulle jeg få smake rype som gikk rett opp som en favoritt. Det var nydelig!
Dag 5: Sjarmøretappe i fine løyper og nedoverbakker til Gåsbu
Vi spiser en deilig og lang hyttefrokost med hjemmebakt brød og ferske egg fra gården til Anne-Kristin. Kari og jeg skal fortsette videre til Gåsbu der buss og tog venter videre hjem til Oslo.
På veien stopper vi innom Svaen som er det høyeste punktet i dette området av Hardangervidda. Vi kan se tilbake til der vi startet turen for 4 dager siden. For en nydelig stykke Norge!
Turen fra Budor til Gåsbu er rene sjarmøretappen og før vi vet ordet av det er turen over!
Ønsker du å ta denne turen over Hedemarksvidda, kan du legge inn en overnatting på Snippkoia, Målia eller Lågeråkvisla før du avslutter på Gåsbu.
Avstander mellom hyttene:
- Sjusjøen – Åkersætra: 16 km hvorav 14,5 km i oppkjørte løyper
- Åkersætra – Øyungshytta: 15 km der mesteparten gikk på hard scootersåle med nysnø over
- Øyungshytta – Halgutusveen: 17 km hvorav 10 km i oppkjørte løyper
- Halgutusveen – Budor: 27 km hvorav 14 km i oppkjørte løyper
- Budor – Gåsbu: 12,5 km i oppkjørte løyper
NB! Fra og med vinterferien vil det være oppkjørte løyper hele veien bortsett fra til og fra Halgutusveen (som kjøres opp av og til). Dette er derfor fin tur for deg som trives i oppkjørte skiløyper.
Hvordan komme seg til start og målstedet?
Til Sjusjøen kommer du enkelt med tog til Lillehammer og buss herfra videre. Bussen går flere ganger daglig. Fra Gåsbu går det buss flere ganger daglig til Hamar og herfra går det tog til Oslo og Trondheim. Sjekk buss- og togtider her.
Sjekk hvilke regler som gjelder når du skal på tur. Pga covid-19 er det stadig endringer i bookingreglene og nå MÅ du booke plass på de enkelte hyttene på forhånd. Under min tur måtte hele hytta bookes og vi hadde derfor hele hytta uten andre gjester.
Trenger du flere tips til fine vinterturer fra hytte til hytte? Les mer i dette innlegget: 6 fine langturer på ski fra hytte til hytte
Har du aldri gått på ski fra hytte til hytte på vinteren? Da bør du lese disse innleggene:
Turen ble gjennomført januar 2021
Finurlig tur! Du er god på å finne hytte til hytte turer, og her har vi tråkket til fots tidligere som du nevnte. Vi driver og planlegger en kort vinterferie, og da leter jeg litt rundt på nettet og finner som vanlig gode tips på bloggen din. Mulig vi går i dine skispor eller finner en variant av disse hyttene.
He he, jeg prøver alltid å finne en tur som ikke er veldig typisk. Det fine her er at det er stor sjangs for at hyttene er ledige også. Likte dette området veldig godt! Og i vinterferien er jo også de fleste løypene kjørt opp 🙂 God tur! Gleder meg til å høre om hvor dere havner!