I postmannens fotspor på Færøyene

Sponset reise-2

Er du glad i å være utendørs og å gå lange og fine turer i spennende og vakkert landskap? Ja, da er det ikke noe tvil om at du bør sette opp Færøyene på din liste. Dette øyriket langt ute i havgapet hadde stått på min bucketliste i lang, lang tid. Etter mitt besøk på Færøyene i sommer, havnet denne destinasjonen på en ny liste – nemlig den over destinasjoner jeg må tilbake til!

Vagar FærøyeneSammen med Mette fra Reiselykke og Renate fra Renates Reiser, skal jeg utforske en liten del av Færøyene til fots. Vi kjører til rett utenfor bygda Bøur, og møter vår lokale guide, Jóhannus. Vi befinner oss helt vest på øya Vágar og i dag skal vi gå i postmannens fotspor.

Jóhannus skal ta oss med på en gammel bygdesti over til Gásadalur. Dette var lenge den eneste veien over til det som er den minste bygda på Færøyene. Og jeg snakker ikke om at det er en menneskealder siden denne stien var eneste vei. Vi snakker kun få år. I 2004 fikk bygda veiforbindelse. Det er 12 år siden det… 12 år! Frem til da måtte de gå til fots til Bøur for å handle eller gjøre andre ærend.

Vagar, FærøyeneVi starter på stien som i grunn begynner å stige med en gang. Vi går ganske nærme klippene som stuper rett ned i havet. Vi har en ubeskrivelig flott utsikt over flere øyer, deriblant den karakteristiske Tindhólmur. Som navnet tilsier, er dette en holme eller mindre øy med tinder. Fra vår posisjon kan vi se tydelig de 5 tindene som strekker seg i været. Ser du denne øye fra en annen vinkel, vil du se at tindene på baksiden går rett ned i havet som en bratt vegg.

Vagar, FærøyeneUnderveis på ferden støter vi på en stein med en skilt som sier at dette er en Liksteinur. Ja, en likstein. Jóhannus forklarer at når man døde, måtte de døde fraktes hele veien over fjellet. Og det var kun på denne steinen de kunne sette ned kisten og ta seg en pause. For en slitsom ferd det måtte ha vært for kistebærerne.

Vagar, FærøyeneEn annen interessant stopp på turen, er en liten kilde med navn Keldan Vivd. Sagnet sier at et nyfødt barn i Gásadalur ble sykt. Legen befant seg i Bøur, så barnet måtte fraktes hele veien over fjellet. Underveis på turen ble barnet sykere og sykere og de var redd det skulle dø. Et udøpt barn mister sjelens frelse og kommer dermed ikke til himmelen. Presten som var med på ferden, tok vann fra denne kilden og viet barnet der og da. Dette vannet fryser aldri selv på vinterstid og det sies også at vannet er en kilde til evig ungdom.

Ikke lenge etter Keldan Vivd, etter å ha tilbakelagt de siste høydemeterne, kommer vi over den siste fjellkammen og vi kan herfra se ned til Gásadalur. Utsikten hele veien på turen har vært fantastisk, men dette slår alt!

Vagar, Færøyene

GásadalurUnder oss ser vi den aller minste, men kanskje mest sjarmerende lille bygda du kan tenke deg på Færøyene. I dag er det kun 8 fastboende i Gásadalur. En bygd som altså var isolert helt frem til 2004.

Jóhannus forteller oss at i Gásadalur hadde de bilvei og bil før bygda fikk veiforbindelse! Bilen ble fraktet med helikopter i deler, og så skrudd sammen her ute. Men hva i all verden skulle de med bil mellom de få husstandene her? En liten følelse av å leve i riktig århundre kanskje?

I dag er det veldig mange som besøker Gásadalur for å ta turen ut til den flotte fossen som renner ut rett nedenfor bygda. Når man står her og ser på fossen, med den lille bygda og fjellet Árnafjell som troner i bakgrunnen. Da føles det nesten som om du befinner deg i et lite eventyr.

GásadalurVi er så heldige at Jóhannus har parkert bilen sin i Gásadalur og kjører oss tilbake til andre siden av fjellet der vi har vår bil. På knappe få minutter er vi tilbake til start. En strekning innbyggerne brukte over 2 timer på før, bruker de nå kun et par minutter.

Det var den trofast postmannen Jàkup Andreas Henriksen som gikk denne postruta 3 ganger per uke året gjennom. Dette gjorde han i 60 år i perioden fra 1915 til 1975. Det er ikke rart han ble hedret med bilde av seg selv på et frimerke da han gikk av som 80-åring.

Gásadalur

Fakta om fotturen fra Bøur til Gásadalur

Lengde ca 3,5 km

Bortsett fra den relativt bratte opp- og nedstigningen, er dette en tur i enkelt og fint terreng. Det høyeste punktet på turen er 434 meter. Turen er beregnet til 2,5 time. Vi hadde utallige fotostopp på turen og brukte hele den beregnede tiden. Om du går turen uten stopp (det er i grunn umulig på grunn av den vakre utsikten), så kan du bruke godt under 2 timer.

På turen hadde vi med oss den lokale guiden Jóhannus Hansen. I tillegg til å lede oss på rett vei, ga han oss flere interessante historier og sagn underveis. Ønsker du å benytte guide på dine fotturer på Færøyene, vil jeg varmt anbefale Jóhannus som driver Reika Adventures.

Vagar, FærøyeneEr du en erfaren turgåer, kan du fint gå turen over fjellet alene. Pass på bratte skrenter. Flere steder stupte terrenget rett ned i havet. I starten av turen var ikke stien like godt synlig i terrenget da den gikk over store gresspartier, men oppe på toppen og på vei ned var den godt synlig i tillegg til at stien var merket med varder.

På flyplassen eller turistkontoret i Tórshavn, kan du plukke med deg en guide over fotturer på Færøyene. Du kan også laste den ned (PDF) fra nettet her.

Flere tips fra Færøyene, finner du i disse innleggene:

Reisen er planlagt og gjennomført i samarbeid med Visit Faroe Island og Nordic Nomads.

Recent Comments

    • GlobetrotterElisa
      28. september 2016 - 09:01 · Svar

      He he… jeg er enig, det er nok litt spesielt. De fikk jo i det minste øvelseskjørt litt da, før veien endelig kom. Og det er nok ikke uten grunn til at postmannen holdt ut til han ble 80 år. Færøyenes sprekeste kanskje?

  • Kjersti
    3. oktober 2016 - 00:38 · Svar

    Så fint det ser ut med fossen og det bratte stupet med bygda i bakgrunnen. Færøyene føler jeg at jeg vet altfor lite om. Var det mange andre turister der?

    • GlobetrotterElisa
      3. oktober 2016 - 20:37 · Svar

      Ja, her var det veldig idyllisk… Færøyene er nok en destinasjon som fort blir litt glemt. De fleste tiltrekkes jo sol og varme, og det er jo ikke akkurat det du får her. Jeg syns ikke det var veldig mange turister her, og vi var jo her i august.

Leave a Comment